Jeg liker tall, men lesertallene her på bloggen har aldri vært de høyeste. På den annen side, jeg roper ikke høyest om bloggen – ei heller deler jeg innleggene på ulike facebookgrupper (skjønt, jeg har delt et par ganger i grupper som omhandler å gro egen mat – mest fordi jeg har hatt spørsmål). Kanskje jeg burde rope høyere siden jeg liker å se tall utvikle seg? I alle fall, i dag har jeg havnet på topplisten på blogg.no – noe som føles smått utrolig… Riktignok ganske langt ned, men jeg er der – på plass 96!
Tilbake til ungdomstiden?
Å rydde litt i huset kan føre til at en finner ting en ikke har tenkt over på lang tid (eller husker at en har…). Sånn er det i alle fall for meg. Jeg ryddet litt i en bod og fant noe jeg ikke har brukt på åresvis – Rollerblades! Husker ikke akkurat når jeg fikk dem, men jeg brukte den en del en liten stund. Ulempen var at jeg aldri var så god til å bremse med dem, så jeg følte meg alltid litt usikker… Følte ikke for å gå på trynet i en nedoverbakke for å si det sånn.
Nå som jeg har funnet dem ser jeg ingen grunn til å beholde dem – jeg har jo ikke brukt dem på flere år og føler heller ikke for å teste dem ut nå. Så jeg tenker at de skal få lov til å forlate mitt hus og forhåpentligvis finne et nytt tilholdssted hvor de blir brukt. Det er tross alt poenget deres – at noen skal bruke dem og ha det gøy
Ny glede på soverommet!
Soverommet mitt er et bra soverom – det har klesskap, stor seng, kommode og en bod. Jeg bruker soverommet hver natt – med mindre jeg er på overnattingsbesøk hos andre selvfølgelig. En stund nå har jeg lengtet etter noe mer behagelig i sengen. Heldigvis har jeg funnet det som passer perfekt, så nå har jeg en ny glede på soverommet.
Puten jeg hadde var ikke ny lenger og jeg har brukt den mye, faktisk så mye at den begynte å føles klumpete. Siden jeg ikke har tørketrommel ville jeg ikke ta den i vaskemaskinen…
Jeg nevnte for min mor at jeg kunne ønske meg ny pute til jul. Da gikk min mor på jakt – i sitt eget hus – som inneholder ganske mange ting. Hun fant en pute som ikke var blitt brukt og lurte på om den kunne passe. Jeg hadde en liten testrunde en natt, men den ble litt for tykk. Så jeg fikk med meg en annen pute (mine foreldres hus har mye nyttig) – en dunpute som er helt perfekt så nå er det en glede å legge hodet på puten hver kveld. Mykt og behagelig når jeg skal sove – så det er viktig å ha riktige gleder på soverommet.
Å spise plastikk (bokstavelig talt)
I dag har jeg spist en liten bit plastikk – ikke helt det jeg forventet når jeg stod opp på morgenen i dag. Helt uforskyldt var det også (jeg kommer nok aldri til å planlegge å spise plastikk…).
Når jeg kjøper rundstykker av ulike slag på butikken, forventet jeg at de er produsert på en måte som gjør de trygge å spise – det er tross alt derfor de er produsert. Noen ganger skjer det feil og produsenten har tydeligvis forventet dette? For på nettsiden står det “Hvis du har funnet en eller annen form for fremmedlegeme i produktet trenger vi dette sendt inn til oss per post (se vår adresse til høyre).”
Jeg ante fred og ingen fare når jeg spiste, men stoppet opp et øyeblikk før jeg tok en bit fordi det var plutselig en blå flekk som var dukket opp… det viste seg å være en avrevet bit (eller, en avbitt bit) av plastikk. Jeg behøvde heldigvis ikke grave meg så langt inn i maten min får å få tak i hele biten, men må jo si jeg syns det er litt guffent når det dukker opp plastikk i maten.
Så nå må jeg få tak i en konvolutt så jeg kan få sendt inn plastikken til produsenten, og så vente spent på hvilken tilbakemelding jeg får…
Enkelt å gi, vanskelig å gjøre
Gode råd er mange. De er enkle å gi til andre, men noen ganger ufattelig vanskelig å gjennomføre selv. Nå skal ikke jeg påstå at jeg hverken gir mange eller gode råd, men selv da er de lettere å gi. Å få råd av andre er heller ikke alltid like greit for det er noe med utførelsen. Likevel føler jeg noen ganger at vi omtrent omringes av gode råd for både det ene og det andre. Om jeg tenker tilbake på råd jeg har gitt, føler jeg at mange av dem har vært gode (selv om det selvfølgelig også er en del dårlige råd – jeg er tross alt bare et menneske).
Noen av rådene jeg har gitt til andre, er råd jeg i ettertid skulle ønske jeg hadde gjort noe med selv: oppsøk hjelp ved behov; ha egne meninger og stå for dem; tenk over hva du selv faktisk ønsker og ikke bare gjør det du tror andre tenker du burde; få litt frisk luft hver dag; ha langtidsplaner; bare fordi du ikke kan gjøre alt, betyr ikke at du ikke kan gjøre noen ting.
Jeg kunne fortsatt lenge på denne listen, men du skjønner kanskje poenget? Noen ganger kan det være lurt med en liten pause; tenke gjennom råd du gir/har gitt og faktisk bruke noen av dem på eget liv. Jeg kan tenke tilbake på ett par råd jeg har gitt som jeg tror jeg prøvde å gi til meg selv vel så mye som den personen jeg faktisk gav rådet til… Nå om dagen gir jeg ikke så mange råd, så kanskje jeg skal bruke litt tid på å prøve å følge noen av mine egne råd?
Hvilke råd vil du gi til andre?
Jeg liker å bli strekt
Noen ganger føler jeg meg som en hard, sammenkrøllet ting. Kanskje jeg har ligget litt rart når jeg har sovet, kanskje jeg har sittet for mye stille i en pussig posisjon, kanskje jeg har vært veldig nervøs for noe som har gjort at jeg har spent musklene uten å legge merke til det.
Spesielt om morgenen i helgene, når jeg har god tid, liker jeg å strekke ut. Kjenne at musklene løsner og jeg blir mer løs og ledig i kroppen. Om jeg har hodepine fordi jeg har spente muskler, kan det å strekke ut noen ganger gjøre underverker. Så jeg liker å bli strekt. Jeg føler meg mer klar for å ta fatt på oppgaver for dagen når kroppen er mer i lage.
Jeg skal ikke late som det alltid er det mest behagelige i det jeg starter – tenk at du har holdt en neve knyttet en god stund og så skal åpne den – det er ikke alltid like behagelig, men du så digg når du endelig får åpnet håndet skikkelig. Sånn føles det når jeg strekker ut: først ubehag, så den gode følelsen av at kroppen fungerer godt igjen.
Liker du å strekke ut innimellom?
Den magiske søvnen
… er den søvnen du faktisk får. Det er i alle fall min mening. Søvn er det (tydeligvis) dessverre mange som sliter med. Jeg er en av dem; bruker stort sett et par timer på å sovne og våkner mange ganger i løpet av natten – er det rart jeg er sliten noen ganger?
Tips og triks føler jeg at jeg har prøvd det meste av
- legge meg og stå opp omtrent samme tid hver dag – inkludert i helgene
- ha soverommet mørkt og kjølig – gjerne med frisk luft
- ikke drikke te (jeg drikker ikke kaffe) rett før sengetid
- slå av skjermer (pc og mobil – jeg har ikke tv) i god tid før sengetid
- ikke ha mobilen på soverommet (jeg har vekkeklokke)
- ha et kveldsrituale så kroppen blir oppmerksom på at det er leggetid
For noen år siden var jeg så desperat av å ikke sove ordentlig at jeg gikk til legen for å få hjelp. Legen gav meg noe sovemedisin – i utgangspunktet en bra ting. Det fungerte bare ikke så bra for meg – ikke sovnet jeg raskere, ikke våknet jeg mindre i løpet av natten, men jeg følte meg groggy, fyllesyk og som jeg veide flere tonn…og dette var i tre dager for hver gang jeg prøvde. Tror jeg testet det ut 7-8 ganger før jeg gav opp fordi det ikke passet til meg.
Her om dagen var jeg litt sliten fordi jeg hadde sovet skikkelig dårlig – noe som innimellom gir meg hodepine. Så spurte en kollega om hun hadde noen gode tips – bortsett fra de vanlige som alle nevner. Utrolig nok hadde hun et tips jeg aldri hadde hørt før: sov med høyre side av hodet på puten. Det hadde noe med hjernehalvdelene å gjøre, men jeg husker ikke hva.
Nye tips må jo testes ut og dette har jeg nå testet siden mandag kveld. Har fremdeles litt å jobbe med, men enn så lenge i alle fall ser det ut til å fungere! Nei, jeg sovner ikke helt med en gang, men det tar ikke flere timer og når jeg våkner i løpet av natten passer jeg på å legge meg på høyre side og jeg sovner faktisk fortere igjen. Så nå krysser jeg bare fingrene og satser på at denne magiske søvnen fortsetter!
Hvordan skape engasjement på bloggen
Ha en kontroversiell mening – og selvfølgelig en kontroversiell/clickbait tittel. Dette kan selvfølgelig føre til en del troll, men det er jo engasjement det også er det ikke? Nå sier jeg ikke at det alltid er en god ide, men det betyr ikke at det ikke stemmer…
Still spørsmål. Gjør folk nysgjerrige så de klikker seg inn på bloggen. Er bloggen interessant eller fengende nok, så kommer forhåpentligvis leserne tilbake igjen og igjen. Når du stiller spørsmål er det dessuten en fordel å la folk få lov til å svare/kommentere – hva er poenget med å stille spørsmål uten å legge til rette for svar lissom…
Svar på kommentarer du får på bloggen. I de fleste tilfeller vil jeg påstå at toveis-kommunikasjon er bedre enn enveis-kommunikasjon – rett og slett fordi det som oftest er hyggeliger – eller at en blir utfordret til å tenke fordi en begynner å debattere noe.
Kommenter hos andre bloggere. Kanskje de blir nysgjerrige og klikker seg inn på din blogg. Dessuten kan det føre til nye vennskap som burde være det beste “salgspunktet” til hvorfor gjøre den typen ting.
Vær ærlig og vær deg selv. Det betyr ikke at du må være utleverende, men at du lar folk bli kjent med deg.
Om disse tipsene vil fungere (eller er bra) kan jeg ikke garantere, men de tre nederste tipsene er noen av mine grunner til at jeg leser de bloggene jeg leser. Å lære noe nytt fordi andre har et annet synspunkt enn meg – er gull verdt!
Følelsen av å fullføre
Det er flere grunner til at jeg liker puslespill:
- se bildet du pusler dukke opp
- høre på musikk og bare nyte en rolig stund
- avhengig av type og størrelse på puslespillet – hjernetrim – hvilke brikker passer egentlig sammen og hva er det jeg er på jakt etter denne gangen?
Følelsen av å fullføre puslespillet er en helt egen følelse. Å fullføre egentlig hva som helst så du kan se sluttresultatet og vite at alt passer sammen helt perfekt. Å stryke hånden over puslespillet bare for å forsikre deg om at alle brikkene er tilstede og du har klart det – den følelsen er noe av grunnen til jeg liker puslespill så godt.
Rosa grisetøfler anyone?
Jeg driver med prosjekt rydde og kvitte meg med ting om dagen – har for så vidt gjort det i et par år nå, men ting tar tid. Noe av grunnen til at det tar så lang tid er fordi jeg tar så lite av gangen. Denne gangen var det sko som stod på agendaen. Gå gjennom alle parene med sko jeg har og se om jeg kan kvitte meg med noe – trenger jeg virkelig så mange par sko? (antallet vet jeg ikke – glemte å telle)
Et par utbrukte joggesko jeg har brukt til å jobbe i hagen, men nå bruker jeg et par joggesko som bare er delvis utbrukte når jeg jobber i hagen. Det var de jeg lette etter for å kvitte meg med – de husket jeg. Det jeg ikke husket var de rosa grisetøflene – som jeg aldri har brukt…Hvor selger/gir en fra seg sånt? Noen som vet? Ganske sikker på at jeg har prøvd dem på – en gang – for mange år siden… (Jeg holder til i Sandefjord om noen ønsker seg rosa grisetøfler i størrelse omtrent 39)