Jeg er avhengig. Jeg føler ikke at jeg er en misbruker, men heller en bruker. Selvdisiplinen er ikke alltid best, så jeg gikk på en smell. Så målet resten av kvelden er å holde sprekken til et sakte minimum.

Om du ikke vet: jeg er avhengig av å strikke (tydeligvis). Startet nemlig dagen i dag med målet å ikke strikke en eneste maske (selv om jeg driver med garnslanking) fordi håndleddet var ømt. Tenkte det ville være en god ide å gi håndleddet hvile for å ikke forværre situasjonen.

Så hva gjør jeg? Vel, jeg klarte å la være å strikke hele dagen, men nå som kvelden er kommet og jeg sitter og ser på YouTube – avhengigheten ble for sterk. Dessverre? eller heldigvis? – jeg vil tro det kommer ann på hvordan en ser det.

Det eneste jeg nå kan endre på (siden jeg nekter å legge fra meg strikketøyet igjen) er å strikke sakte og håpe det ikke gjør vondt værre.

Kanskje jeg til og med trenger noen treningsøvelser for hender og håndledd så alt blir styrket og klarer å strikke enda mer? Hm, det var egentlig ingen dum tanke – trene hender og håndledd så jeg kan strikke enda mer 🙂