Var på butikken og handlet tidligere i dag. Nesten alle tingene jeg kjøpte var på tilbud på Meny.
Ja, jeg vet at Meny ikke nødvendigvis er den billigste butikken, men det er den som er nærmest meg. Skulle jeg dratt til Rema1000 eller Kiwi eller andre butikker ville jeg måtte ta bilen – og jeg vil heller gå.
Når jeg får sett over sykkelen min (forhåpentligvis lever den i år også – den begynner å dra på åra…sånn cirka 25 år eller noe tror jeg nå…), satser jeg på at jeg kan bruke den og sykle til Rema1000. På den måten kan jeg variere litt og dessuten handle enda mer etter hva som er på salg.
Er jeg alltid økonomisk når jeg handler mat? Nei, men jeg gjør stadig forsøk.
Noe annet som på en måte kanskje ikke er like økonomisk, men som likevel er viktig for meg er å prøve å kjøpe norskt der jeg kan. Kjøtt er en av de tingene – jeg kjøper norskprodusert kjøtt; er kjøttet fra for eksempel Namibia, Danmark eller andre land kan jeg heller vente til jeg finner noe norskt. Det er kanskje ikke økonomisk pengemessig, men jeg har tro på at det er godt for helsa. Er det godt for helsa, så kan det også blir økonomisk lurt totalt sett.
Den økonomiske biten er å følge med på hva som er på salg til enhver tid – men også sjekke at selv om noe er på salg ett sted betyr ikke det at det er det billigste om det sammenlignes med andre steder. Med andre ord: bare fordi det er salg betyr ikke det at det nødvendigvis er det billigste.
Ved å spesielt følge med på dyrere varer (kjøtt, kylling, ost osv.) kjøper jeg gjerne litt ekstra når det er på salg og enten fryser ned ekstra, eller så spiser jeg mye lignende mat i flere dager.
Økonomisk mathandling for min del består dermed av flere deler: salg, valgmuligheter mellom kjedebutikker og ikke minst (men kanskje viktigst?) å spise opp det jeg faktisk handler inn. Jeg kan ikke fordra å kaste mat – det føles som om jeg kaster penger – og det vil jeg påstå er veldig like økonomisk!
Noe som er mindre tydelig på bildet under er ren mat, men der vet jeg at jeg har et stort forbedringspotensiale…
