Vi er nå et stykke inn i desember, julen nærmer seg og jeg er (utrolig nok) ferdig med alle julegavene!
Vet at jeg har nevnt det før, men hadde jeg vært litt lurere på dette området hadde jeg satt av penger hver måned til å handle julegaver – og andre gaver for. På den måten ville det ikke vært en stor sum før jul hvert år.
Det er veldig fort gjort å bruke mer penger enn det en hadde tenkt når det kommer til jul. Det er julegaver, julekort (for de som sender det), god mat, kaker, litt ekstra hygge i form av julehefter, gå ut en ekstra gang for å spise, julebord, ekstra godis i mange varianter, kanskje enda en ny julegenser eller julepysj.
Pengene forsvinner fort om en glemmer å tenke seg om, så planlegging er lurt. Bestem deg for en sum du er villig til å bruke og hold deg til den summen. Jeg sier ikke at det alltid er enkelt, men jeg tror det er smartere å ta det valget mens du fremdeles har det (les: før du går på en smell og innser at kredittkortet ble brukt litt i overkant mye og at du må betale for julegledene til langt ut i mars…).
Ikke bruk mer penger enn du har bare fordi det er jul. Du vil takke deg selv senere!
Håndarbeid som skriker jul er noe jeg føler at passer godt om dagen. Så jeg har kost meg med å hekle.
De røde hjertene er veldig enkle å hekle og tar ikke så mye tid. Så det ble til at jeg lagde litt i overkant mange for meg selv (50 stykker…). Heldigvis hadde jeg en kollega som ville kjøpe noen, så da har jeg litt færre igjen selv om det fremdeles er mange flere enn jeg har behov for. Jaja, kanskje jeg kan få solgt noen flere av dem.
Snøstjernene er noe jeg aldri hadde prøvd før, men det gikk ganske greit.
De minste er veldig delikate, men begge størrelsene er utrolig søte etter min mening.
Å feste fire tråder på hver av stjernene derimot – det var litt av et prosjekt (spesielt på de minste). De små er bare 6 cm og de “store” er 8 cm. Jeg tenker at de kommer til å passe perfekt som pynt på juletreet, eller å hekte dem fast på noen lilla gardiner jeg har så de kommer skikkelig til sin rett.
Uansett så er det gøy å prøve nye mønster; spesielt når de blir så nydelige.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
Andre søndag i advent og jeg er nesten ferdig med årets julegaver.
Har vært ute og gått en liten tur i dag allerede, men hadde ikke med meg kameraet så det ble ingen nye bilder. Nå skal jeg kose meg med en kopp te og litt hekling.
Foreldrene mine kom til lunsj i dag; jeg serverte nybakte horn. Det var kanskje ikke så lønnsomt for dem, men for meg var det ganske lønnsomt at de kom en tur.
Måten jeg foretrekker å varme opp huset mitt på, er å fyre i ovnen med ved – noe jeg har gjort mye av i november (jeg har vært mye hjemme og jeg har vært kald).
Det er ikke alltid livet blir som en tenker. Heller ikke når jeg tar avleggere eller planter om planter.
Jeg har en paraplyplante som, enklest forklart, begynte å bli litt vindskeiv (ikke bokstavelig – den har tross alt stått inne). Den har to stilker på en ene siden og en på den andre og vekten var ikke likt fordelt.
Så jeg gjorde som jeg har gjort før; klipte av litt av den ene for at vekten skulle bli bedre fordelt. Det jeg klipte av satte jeg i en ny potte for å få en ny plante, men det er ikke alltid plantene overlever en sånn type transplantasjon.
Den henger stadig mer og stilken skrumper mer og mer inn. Dessverre lider den en sakte død og jeg aner ikke hvordan jeg skulle hjulpet den – er det noen som har tips?? Livredning for planter?
Livet og døden henger sammen – det ene finnes ikke uten det andre, men det er likevel trist når det går mot slutten. Heldigvis lever morplanten; hun kommer til og med med nytt skudd der hun ble klipt.
Etter å ha vært på julegaveshopping med mine foreldre – og spist god lunsj – må selvfølgelig det jeg har kjøpt pakkes inn. Det skal tross alt være julegaver og dermed er innpakning en del av det hele. Selve julegaveshoppingen er en tradisjon vi har hatt i mange år nå, men i år ble det tidlig på dagen og lunsj istedefor middag – det er viktig å kunne tilpasse seg.
Det har hendt at jeg har startet ved et bord; du vet: sitte på stolen, ha tingene på bordet og så pakke inn.
Jeg har gitt opp! I så stor grad har jeg gitt opp at jeg bare setter meg på gulvet med en gang. Der har jeg god nok plass til å skyve ting rundt (spesielt større ting som skal pakkes inn) og dessuten slipper jeg å være bekymret for om jeg plutselig skulle klippe litt i duken som ligger på bordet. Det er nemlig fordelen med gulvet: god plass og ingen duk å være bekymret for.
Hvor pleier du å sitte når du pakker inn julegaver?
Det er mye som kan komme snikende eller overraskende på en: sola, regnet, snøen, jula.
I mitt tilfellet akkurat nå er det hodepinen som sniker seg inn. Den lister seg så stille den kan for ikke å bli opppdaget før den slår ut i full blomst. Nå liker jeg blomster, men når det er en hodepine som blomstrer kan jeg styre min begeistring…
Jeg er veldig glad i plantene mine, så morgenen i dag var ikke den beste.
Når jeg stod opp og kikket inn på den ene rommet hvor det står noen planter i vinduskarmen, manglet den ene. Det var lett å se hva som var skjedd: vekten var ikke likt fordelt og den hadde veltet. Grønnrenneren hadde falt ut av vinduskarmen og ned på gulvet og jorden var strødd utover.
Sjokket og fortvilelsen gikk fort over og handlekraften tok over.
Jeg sopte opp jorda og puttet den i potten igjen. Byttet fra at den står på en skål til at den står i en potte som er litt stødigere – og så vannet jeg den litt….
Jeg håper at fallet ikke var dødelig, disse er tross alt ganske hardføre.
Så selv om dagen startet litt brått og brutalt, satser jeg på at den slutter på en bedre måte.
