Etter en natt og en dag med mye (og da mener jeg mye) regn, har jeg oppdaget en ny utfordring: det blir stående vann i åkeren min. Nå som åkeren min er slått var det litt i overkant tydelig 🤣
Noe som er spennende med et nytt sted, er at selv om en hadde en ide om hvordan ting var – er det mye som kan overraske. Noen ganger kan det være positivt, noen ganger er det nøytralt og andre ganger kan det være negativt.
Dagens overraskelse er vel av den noe mer negative varianten. Det burde ikke stå så vann i åkeren…selv ikke etter mye regn. Grunnen er enkel. Planter trenger at det er oksygen i jorda og når den er vannmettet er det ikke plass til oksygen. Planterøtter puster; om de ikke får puste, så drukner de.
Utfordringen jeg nå må finne en løsning på blir dermed drenering av åkeren. Uten drenering vil det være vanskelig å gro så mye grønnsaker og blomster som jeg ønsker (jeg vil jo bruke hele åkeren…). Hvordan jeg drenerer en åker aner jeg ikke, så her blir det nok en gang et kunnskapsløft når jeg kommer så langt.
Etter litt leting er jeg fremdeles forvirret og usikker på hvordan jeg skal få til dette (tips mottas med stor takk!). Graving av grøfter, legge ned rør og så fylle igjen vil kreve store maskiner ser det ut til. Det høres dyrt ut – og jeg brukte alle pengene mine på å kjøpe eiendommen…
På den lyse siden – jeg hadde tenkt til å legge såbed opp med ganger mellom dem for at vannet skulle renne av såbedene – det blir nok enda viktigere enn jeg så for meg 🤣
Nå som jeg har en åker er det greit å få den slått. Supert med en nabo som gjorde det for en sum.
Eneste som var igjen var litt høyt grass (og et par småbjørker?) rundt noen kummer og greier. Med en traktor er det vanskelig å få tatt så nært som det trengs.
Ja, jeg har en kantklipper som jeg kan bruke strøm på (ledning – ikke batteri), men vi har aldri helt klart å bli venner. At jeg har fått en gammel ljå av min far var dermed en gøy ting. Tenkte jeg.
Å bruke en ljå er en teknikk jeg ikke har testet før – og det er en teknikk! Fikk jeg det helt til? Vel, nei. På den annen side – øvelse gjør mester heter det. Dessuten tror jeg nok det ville vært enklere om grunnen var flatere. På jordet mitt går det litt opp og ned (noe jeg ikke var klar over), så det gjorde det litt ekstra utfordrende syns jeg.
Likevel; ny kunnskap skal være gull verdt har jeg hørt. Så selv om det ikke er mest kunnskap og teknikken absolutt ikke sitter, så har jeg testet det og en gang i blant fikk jeg et godt skjær. Dermed tenker jeg som så at om jeg klarer ett godt skjær, så vil jeg klare å få til flere etterhvert som jeg øver mer.
Jo mer jeg lærer, jo mer tenker jeg at en del ting fra “gamle dager” kanskje er bedre enn hva vi gjør i dag.
Plastikk er et godt eksempel. Joda, plastikk har mange fordeler, men det har dessverre også en del ulemper. Nå er det såpass mye plastikk over hele kloden at vi til og med spiser det og har det i blodet vårt…Jeg tror ikke akkurat det er helsefremmende for å si det sånn.
Hele livet mitt har det vært mye plastikk. Påleggsbokser for eksempel – plastikk. Joda, det er praktisk, men jeg har aldri tenkt over hva som ble brukt før all plastikken kom.
Glass er mye brukt. Når vi syltet og saftet da jeg var liten, brukte vi gamle syltetøyglass og gamle vinflasker. Gjenbruk var helt vanlig – faktisk så naturlig at når jeg første gang hørte folk snakke om at de måtte kjøpe egne glass for å sylte på ble jeg mildt sagt ganske så overrasket.
Jeg husker ikke helt hva mamma sa de var lagd av – noe metall eller aluminum tror jeg det var. Glass er det ikke, og heller ikke plastikk. Så nå har jeg fire “nye” (gamle) bokser med lokk; to mindre og to litt større. De kan jeg bruke istedefor plastikkbokser. Jeg har foreløpig ikke rukket å teste dem, men jeg tror det kan bli starten på et nytt og positivt eventyr.
Kommer jeg til å fortsette å bruke plastikk? Selvfølgelig. Jeg kaster jo ikke tingene jeg allerede har, men jeg innser at jeg ønsker å skifte over fra mye plastikkbruk til andre materialer. Når det gjelder mat vil det bety glass og metall av ulike varianter.
Noe sier meg at jeg burde finne meg noen bruktbutikker og antikkbutikker i nærheten – kanskje jeg kan finne brukbare ting der?
Grasset på åkeren min var langt – enkelte steder like høyt som meg! Så å få slått grasset begynte å bli litt viktig.
Med tanke på at jeg ikke har særlig med motoriserte verktøy (bortsett fra en vanlig gressklipper som går på bensin), føltes en åker på omtrent fire mål litt stort. Jeg har en ljå, men siden jeg ikke har brukt den særlig før…ville den oppgaven blitt litt i overkant stor når grasset var så høyt.
Heldigvis bor jeg på landet – det finnes naboer med passende redskaper! Så naboen var her og kjørte rundt på jordet mitt en stund i går og fikk det klipt.
Det betyr ikke at det er helt ferdig. Nå er det opp til meg å bruke ljå (eller annet utstyr) for å få bort det som er rett rundt et par kummer. Såpass lite burde jeg klare – jeg har jo testet litt rundt noen av bærbuskene (selv om det trengs mer jobbing der også).
Neste jobber for meg på åker’n nå – fordi jeg skal ha den for å dyrke grønnsaker og blomster – blir å gjøre så det faktisk er mulig å gro ting der. Så jeg må få bort grasset på et vis. Skal jeg grave opp hele åkeren for hånd? Kan jeg få noen til å pløye den opp for meg? Skal jeg legge på plastikk for å kverke det meste under så det blir lettere å grave? (i så fall – hva slags plast skal jeg bruke og hvordan gjør jeg det egentlig?)
For hver gang noe blir gjort, dukker det opp flere spørsmål enn jeg hadde i utgangspunktet. Noe sier meg at det vil være sånn en stund…
I går kom foreldrene mine med det siste store flyttelasset. Så nå er det bare et par småting igjen i huset deres når det gjelder mine ting (med mindre vi har oversett noe 🤣).
Nå er det opp til meg. Organisere det som kom i går. Finne møbler så jeg kan pakke ut resten (skap til middagsservice og glass, bokhyller til bøker, bord til symaskinen er det første tingene som slår meg).
Den tyngste tingen som kom i går, var noe jeg kjøpte på torsdagen. Å få den inn var en utfordring på grunn av tyngden, men samarbeid er fantastisk – og det er foreldrene mine også innimellom. Så vaskemaskinen er herved på plass!
Riktignok har jeg ikke fått testet den enda. Må få lest bruksanvisningen først så det blir riktig; så vidt jeg har sett skal den kjøres en gang før en tar klesvasken på ordentlig. Greit nok; med tanke på at jeg har vasket småting for hånd en gang i blant nå, så er det ikke så mye i skittentøyskurven at det fyller en maskin.
Det ble nybakte horn til lunsj i går også. Vi liker den lunsjen alle sammen, og det er en enkel måte å gjøre det på når en skal styre en del.
Hva dagen i dag vil bringe – litt overskyet og kanskje litt blå himmel. Nattens kjøligste temperatur var 9,6 grader, så det var ikke så verst. Det er alltid nok å gjøre her i mitt nye hus, så så lenge det ikke regner skal jeg nok kose meg masse ute også.
I dag skjedde det. Den store veven kom! Eller, den kom ikke akkurat gående av seg selv. I går var jeg nemlig hos foreldrene mine og vi pakket henger for harde livet.
Å demontere en vev, for så å montere den igjen dagen etter – er ikke den minste jobben, men vi klarte oss bra.
Veven er ikke verdifull når det gjelder pengeverdi, men som sentimental verdi for meg er den uvurderlig. Den er et familieklenodie og selv om jeg ikke har brukt den foreløpig, ser jeg veldig frem til det. For meg er den et bilde på kontakten jeg hadde med min farmor; og hva jeg lærte av henne (som jeg dessverre siden har glemt mesteparten av – sånn blir det når en ikke bruker kunnskap på over tjue år…).
Nå er det “bare” å få i stand filler, finne ut av hvordan jeg bruker trøene og så kan jeg veve egne filleryer.
At rommet den står i er stort nok til å ha god plass, er en velsignelse. Jeg får armslag og mulighet til å spre meg utover – det vil til og med være plass til et bord til symaskinen min (som jeg også må lære meg å bruke). Med tanke på at jeg kaller den “den store veven” var det litt artig å se at den nesten så liten ut i rommet fordi rommet var såpass stort. Snakk om å endelig ha et STORT håndarbeidsrom 💗
Komfyr er noe en bruker ofte – i alle fall så gjør jeg det. Stort sett bruker jeg komfyren hver dag.
Middagen er ofte det som lages på min komfyr, men noen ganger baker jeg også. Horn for eksempel – det har jeg bakt flere ganger etter at jeg flyttet for to uker siden. Heldigvis for meg så var det en komfyr her jeg flyttet, så det var ikke noe jeg trang å stresse med.
Noe som for min del er uvant med denne komfyren, er at den har barnsikring på ovnsdøren. Har ikke hatt det før for å si det sånn. I starten var jeg superforvirret, men litt testing gjorde at jeg fant ut hvordan den fungerte.
Sånn er det ofte med nye og uvante ting – en må finne ut av det. Hvor mange ganger jeg må bare dra i døra uten å få åpnet den før jeg alltid husker å dytte på barnesikringen automatisk vet jeg ikke, men enn så lenge føles det fremdeles uvant. For min del føles den faktisk mest bare upraktisk…men jeg håper jeg blir vant til det sånn at jeg ikke engang tenker over det etterhvert. *krysser fingrene*
I dag har vært en lang dag. Jeg kjørte til mine foreldre – det i seg selv tok to timer og tjue minutter den ene veien. Målet med turen var en stor vev – en vev jeg har arvet fra min farmor.
Å demontere og pakke en vev tar mye energi – og jeg var selvfølgelig livredd for at noe skulle gå galt. Det er tross alt en gammel vev og selv om jeg foreløpig ikke har brukt den selv, knytter det seg mange minner til den.
Litt mat, litt skravling, mye pakking i biler og middagsmat. Mamma pakket i bilen min, så jeg visste den ville bli full. Både min mor og min far har magiske evner – som jeg dessverre ikke ser ut til å ha arvet – når det gjelder å pakke. Hvor mye de klarer å fylle i esker, biler og lignende er helt utrolig.
Å tømme bilen igjen etter å ha kjørt like lenge hjem igjen (to timer og tjue minutter) – tok også litt tid. For som sagt – det er utrolig hvor mye min mor klarte å stappe inn bilen min. Jeg er mektig imponert over begge mine foreldre når det kommer til den biten.
Om jeg er heldig, vil jeg også en gang lære å pakke like bra som dem. Enn så lenge får jeg bare se på i fascinasjon mens de holder på – og bruke lang tid på å tømme bilen når jeg kommer frem til destinasjonen min… 🤣 Forsetet er vel det eneste stedet som ikke var fullstendig fullt…
Jeg er i en prosess med å “grave” frem både rips og solbærbusker. Det er høyt ugrass rundt buskene – og det er mye av det; noe er grass i ulike varianter, men det er også en god del brennesle – og noe lupiner.
Greit nok. Det er mulig å få gjort noe med, det tar bare litt tid.
Problemet sånn jeg ser det er at jeg ikke vet hvorfor ripsen – og solbærene – blir som den blir. De klumper seg sammen, skrumper inn, får noe spindelvev eller noe som klumper de ekstra sammen og ikke modner ordentlig. Er det udyr? Er det fordi det har vært så mye rundt dem at de ikke har fått nok luft? Eller er det noe annet?
Største spørsmålet er vel egentlig: “hva kan jeg gjøre med det?”
Det er over mesteparten av buskene – i alle fall der jeg kan komme til og se, men det er et par små områder det også ser greit ut…
Rådyr er søte. Dette rådyret var rett utenfor stuevinduet mitt i dag. Spiste og koste seg i regnværet.
Jeg er veldig for å spille på lag med naturen. Når jeg gror grønnsaker og blomster vil jeg gjøre det så naturlig som mulig; ingen bruk av farlige kjemikalier eller sprøytemidler. Med tanke på at jeg studerer økologisk landbruk på deltid (er halvveis – starter opp igjen i august en gang), er det vel et hint. På den annen side – økologisk dyrking er ikke så naturlig som jeg innbilte meg i utgangspunktet; joda, det er mange regler, men “ingen regel uten unntak”…
Poenget er at jeg vil gro ting, men jeg vil gro for min egen del – og krysser fingrene for at jeg gror nok til å selge noe også 🌱
Utfordringen er at rådyr er kjent for å spise mye av ting som er vanlig å gro i hagen. Så vil rådyret jeg nå har sett utgjøre et problem for meg? Er det flere av dem? Hva kan jeg gjøre for at de ikke skal spise opp det jeg gror? Må jeg ha høyt gjerde rundt hele åkeren? For i så fall må det være veldig høyt for så vidt jeg vet er rådyr gode på å hoppe…
Enn så lenge er det uansett ikke et problem, for det er mye jobb før jeg i det hele tatt før frø i jorda.