I dag har vært en lang dag. Jeg kjørte til mine foreldre – det i seg selv tok to timer og tjue minutter den ene veien. Målet med turen var en stor vev – en vev jeg har arvet fra min farmor.

Å demontere og pakke en vev tar mye energi – og jeg var selvfølgelig livredd for at noe skulle gå galt. Det er tross alt en gammel vev og selv om jeg foreløpig ikke har brukt den selv, knytter det seg mange minner til den.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Litt mat, litt skravling, mye pakking i biler og middagsmat. Mamma pakket i bilen min, så jeg visste den ville bli full. Både min mor og min far har magiske evner – som jeg dessverre ikke ser ut til å ha arvet – når det gjelder å pakke. Hvor mye de klarer å fylle i esker, biler og lignende er helt utrolig.

Å tømme bilen igjen etter å ha kjørt like lenge hjem igjen (to timer og tjue minutter) – tok også litt tid. For som sagt – det er utrolig hvor mye min mor klarte å stappe inn bilen min. Jeg er mektig imponert over begge mine foreldre når det kommer til den biten.

Om jeg er heldig, vil jeg også en gang lære å pakke like bra som dem. Enn så lenge får jeg bare se på i fascinasjon mens de holder på – og bruke lang tid på å tømme bilen når jeg kommer frem til destinasjonen min… 🤣 Forsetet er vel det eneste stedet som ikke var fullstendig fullt…