I går skrev jeg at jeg har vært svimmel i halvannen uke – noe som i seg selv ikke er en bra ting, men jeg fikk noen tips for å prøve å bli kvitt (eller i det minste minske) svimmelheten.
Tror ikke jeg gjorde det helt riktig, for er øm i nakken og skuldrene i dag. Kanskje jeg slang litt for mye på hodet? Uansett, det kan jeg leve med for jeg er mindre svimmel i dag! (og nå ble jeg bekymret for at om jeg nevner det så blir det værre igjen?)
Har svingt litt mindre på hodet i dag, men det jeg har gjort var å ta meg en gåtur ute i det kalde, men nydelige været. Det var klart, stille og sol i dag og selv om det var kaldt, var det herlig fordi jeg hadde tatt på meg varme klær. Litt kald på kjakane ble jeg, men resten av meg holdt seg varm nok. Kanskje ikke så rart med tanke på at jeg hadde på meg mye ull: ullsokker, ullshorts, ullskjerf og ullvotter – alt jeg har strikket selv 🧶
En ting som er sikkert, jeg er aldri sikker på om det vil fungere. Om kneppet vil komme. Uansett så håper jeg på at det kommer hver gang, på alle glassene.
Dagens store oppgave (ja, den føltes stor med tanke på hvor svimmel jeg har vært i godt over en uke nå…) var å lage tyttebærsyltetøy. Med tanke på at jeg tok opp bærene av fryseren i går så de skulle være tinte til i dag, var det ikke noen kjære mor – det var bare å få gjort det. Om jeg ikke hadde gjort det, var jeg redd bærene skulle bli ødelagte – og det ville føltes veldig unødvendig med tanke på at jeg brukte tid på å både plukke og rense de tidligere i høst.
Så nå venter jeg på kneppet. Det er gamle syltetøyglass med lokk som er enkle å åpne, men kneppet er det viktigste. Kneppet er når glasset forsegles. Da kan ikke midten av lokket trykkes ned og da er alt bra. Hvorfor det er så viktig er at når de er forseglet og dermed hermetisert – så varer de lenge. De kan da stå mørkt og kjølig lenge uten å bli dårlige. Om de ikke er blitt forseglet er de ikke blitt hermetisert ordentlig og da kan de fort få mugg.
Om noen av glassene ikke blir forseglet, velger jeg alltid å spise av de først. Tross alt så holder de seg en stund i kjøleskapet uansett.
Totalt hadde jeg 1,6 kg tyttebær. Jeg brukte litt over en halv kg sukker, og håper det blir bra. Noe jeg syns var vanskelig var å få av skummet, men jeg gjorde så godt som jeg kunne og krysser fingrene for at alt blir bra; at syltetøyet smaker godt. Det ble nesten seks små glass. Greit nok for jeg er ikke storspiser av tyttebærsyltetøy, men tyttebærene var jo gratis rett oppi skauen…og gratis mat fra skogen – ja, det kan være greit å ta med seg 🙂
Forrige uke startet med plutselig svimmelhet. Krystallsyken ble nevnt, men jeg er hverken lege eller noe som helst medisinsk utdannet så jeg aner ikke. Poenget er at svimmelhet er skikkelig kjipt!
Det ble bedre i slutten av forrige uke, og siden det var nesten borte på mandag og jeg bare hadde rester av det i går trodde jeg det endelig var over. Neida, i dag er vi fullt på igjen med svimmelhet. Fryktelig irriterende; føler jeg går rundt som en person med flere øl innabords…noe som er ganske så imponerende siden jeg ikke tror jeg har drukket en eneste øl siden en eller annen gang tidlig i sommer.
Så den siste halvannen uke har jeg ikke fått gjort mye bortsett fra håndarbeid og puslespill – sånn blir det når jeg ikke orker å tusle rundt og gjøre ting. I dag er jeg nødt til å få gjort noe – for siden jeg tenkte svimmelheten endelig hadde gitt seg så tok jeg opp alle tyttebærene fra fryseren i går for å lage syltetøy i dag… Så her er det bare å krysse fingrene for at svimmelheten minsker raskt så jeg får kokt syltetøy!
Har du tips til hva jeg kan gjøre for å bli kvitt svimmelheten…begynner jeg å bli sprø nok til å prøve det meste nå tror jeg 😵💫
Hver gang jeg baker horn, baker jeg samme antall – det passer perfekt til oppskriften og utbakingen. Det blir 16 stykker hver gang (eller 8 om jeg bare lager halv deig – men hva er poenget med det?).
Så en skulle tro at jeg hadde lært. Hver gang jeg baker horn, spiser jeg nemlig to-tre stykker når de enda er varme fra ovnen. De er alltid gode, men de er ekstra gode når de er helt ferske.
Noe av målet er selvfølgelig å kose meg med en gang, men den andre delen av målet er minst like viktig: å ha noen i fryseren til enhver tid. Problemet er jo at det bare blir fem pakker med to i; resten enten spiser jeg med en gang og legger igjen et par i en pose på benken til neste måltid (de trenger jeg jo ikke fryse først).
Hver gang jeg baker horn tenker jeg at siden jeg lager 16 stykker vil det være en del å putte i fryseren så jeg har en stund – men jeg har jo ikke det med bare fem pakker. Vanligvis orker jeg bare to stykker, så jeg har funnet ut av i stedefor å putte alle i samme pose gir det mer mening å kunne ta opp en liten pose med to av gangen. Fem pakker varer ikke lenge; det er jo bare fem måltider – som jeg vanligvis fordeler ut over fem dager – som ikke er en uke en gang! Skulle tro jeg lærte; kanskje jeg neste gang burde lage dobbel porsjon? Da måtte jeg stekt dem i to omganger for jeg har ikke fire stekebrett, men likevel… Da ville det blitt 32, og om jeg spiser tre og legger av tre, vil jeg få hele 13 pakker med to – som er over dobbelt så mange pakker som jeg får nå!
Jeg har et pågående prosjekt med å selge en del av håndarbeidet jeg har har strikket og heklet. Grunnene er enkle – det er ikke mulig for meg å få brukt alt jeg har, så det blir liggende og ta opp plass – noe som er veldig unødvendig, og penger…
At jeg får inn litt penger, er absolutt et stort pluss. For tiden er jeg nemlig nødt til å være veldig forsiktig med pengebruk, så å få solgt håndarbeid gjør at jeg får inn litt penger. Jeg visste at om jeg fikk inn nok, ville jeg kjøpe garn til å strikke meg en varm ullgenser (eller flere, men garn er dyrt…)
Hvordan genseren vil bli seende ut, vet jeg foreløpig ikke, men jeg har nok garn til en genser i alle fall. En lys mellomgrå og en klar blå farge i garnet Smart skal bli min nye genser. Heldigvis for meg så var det litt salg på det garnet. Noe som gjorde at jeg også hadde råd til å kjøpe noen nøster med Sterk (som også var på salg) – jeg tenkte først det skulle bli to par votter, men det er mulig det blir et par tykke sokker til meg og et par votter til salg.
Votter har jeg nok av, men sokker virker jeg aldri til å få nok av. Selv om jeg stopper sokkene – og noen ganger klipper av føtter som er stoppet så mange ganger at de blir klumpete av å stoppe de mer – og strikker nye føtter, får jeg nok aldri nok av hjemmestrikkede ullsokker.
Å strikke votter for salg har jeg ikke gjort før, så jeg er veldig spent på hvordan det vil bli mottatt. Uansett vil det ta litt tid før de er ferdige. Først må jeg få gjort ferdig andre hekle- og strikketøy jeg er midt i, så blir det ullgenser (jeg trenger varme klær) og etter det blir det votter og sokker. For alt sammen må jeg først bestemme mønster, så det tar litt tid før jeg kommer igang.
Tidligere i dag gikk jeg en liten tur i det kalde, men nydelige været. Snø på bakken, godt påkledd og sol bak et tynt skydekke. Noen ting er bare bra.
Der jeg gikk var det ikke mange andre som var gått, men jeg kan ikke ha vært helt alene i skogen for det var fotspor – og det jeg antar var potespor… Noen har sikkert vært på tur med hunden. Jeg verken hørte eller så andre, med mindre du teller alle bilene som fór forbi på veien. Et lite lag med kjølig sørpe – noe sier meg at veien her saltes? Ikke vet jeg, men det var noen steder jeg gikk hvor det var glattere enn andre steder. Heldigvis holdt jeg meg på beina.
Nå er det blitt mørkt ute, men det betyr ikke at den andre søndag i advent er over. Tross alt er det mye dag igjen selv om mørket har senket seg – det er jo tross alt vinter. For øyeblikket lager jeg meg middag: poteter, grønnsaker, kjøtt og saus. Skulle gjerne hatt en dæsj med tyttebærsyltetøy også, men enn så lenge ligger tyttebærene jeg plukket tidligere i høst trygt i fryseren…
De lilla adventslysene har vært tent. Adventsstaken og adventsstjerna ble funnet fram forrige søndag, men annen julepynt har ikke kommet opp. Tross alt er det advent nå, og ikke jul – julen kan starte med pynting av juletre lille julaften.
I flere år hadde jeg tradisjon med å finne fram og pynte til jul enten første desember eller første søndag i advent – den som kom først “vant” som pyntedag. Nå som jeg har flyttet i nytt hus og fremdeles ikke kommet i orden, blir det endring på den tradisjonen. I alle fall i år. Juletre har jeg heller ikke, men jeg ønsker meg faktisk et plastikktre, gjerne med lys. Det er det ikke plass til i årets budsjett – kanskje jeg burde planlegge det inn i neste års budsjett?
Uansett, advent er her og lysene vil bli tent hver søndag. Om det blir kakebaking er jeg faktisk litt usikker på, men jeg har veldig lyst. Hva jeg rekker derimot, er heller usikkert. Hvilke kakeslag jeg skulle bakt er jeg også usikker på, så kanskje det er der jeg burde begynne – bruke andre søndag i advent til å funderer på hvilke julekaker jeg kunne tenke meg? Litt rydding og litt vasking står uansett på planen i dag; ett steg av gangen går sakte, men det går fremover!
Det er mange ting i livet hvor størrelsen har en betydning. Skostørrelse for eksempel; å gå rundt med sko som er for små i størrelsen gir vondt i beina, men det gjør søren meg for store sko også – når en sklir rundt og ting ikke sitter som det skal.
En annen ting hvor størrelsen har betydning, er i håndarbeid – og nå tenker jeg spesielt på strikking og hekling. Dette vet jeg og det har jeg visst lenge, men noen ganger slår det meg hardere enn andre ganger.
Joda, garnnøstene var store de, men det var likevel bare to – så de måtte jo rekke til en del. På den annen side – i dette tilfellet har nok størrelsen på heklenålene mer å si.
Samme garn (forskjellig farge), samme mønster, men forskjellig størrelse på heklenålene. Til venstre på bildet er heklenål 7 mm, og til høyre har jeg brukt 5 mm. Nålen til høyre i bildet ligger på samme rad som mønsteret til venstre er på – allerede etter bare åtte rader er det allerede to centimeter forskjell!
Ja, det går selvfølgelig noe mer garn, men siden det er mer luft også i lappen til venstre vil helheten bli større selv med samme mengde garn. Det er sikkert noe vitenskap med matematikk som kan forklare greia, men den biten bryr meg ikke (selv om jeg gjerne skulle vært bedre i matematikk – det ville gjort det enklere å strikke og lage strikkemønster…).
Begge blir sjal – med samme mønster, men forskjellige størrelser. Hvilke farger er dine favoritter?
Enkelte deler av huset mitt er både kaldere og mer trekkfullt enn jeg trodde det ville være. Sånn er spenningen med å kjøpe hus antar jeg – en vet aldri helt hva en får før en faktisk starter å bo der. Det er til tross for rapporter og å ha vært på visning og snakket med eier…
At det trekker er ikke bra; spesielt ikke nå som vinteren er her. Etter å ha funnet is på innsiden av et vindu, og blitt frustrert over at jeg ikke helt får til å fikse det (selv om min far forklarte så godt som han kunne om hvordan jeg skulle gjøre det) – var det kanskje ikke annet å forvente at det skulle trekke andre steder også?
Uansett, når jeg hadde feieren på besøk for et tilsyn (og fikk en merknad) fant han et sted hvor det trakk. Jeg har nemlig en vedovn som ikke er i bruk, men røret fra ovnen og inn i pipa hadde gliper… Noe av det hadde jeg fikset tidligere i år når jeg tettet åpninger rundt kjellerdøra med mørtel, men jeg hadde ikke gjort jobben helt rundt. Å ha mørtel over ovnsrøret gjorde jeg mest fordi jeg syns det ble penere; at det trakk kald luft inn der hadde jeg ikke hverken tenkt over eller lagt merke til. Feier’n derimot; han bemerket at jeg burde enten fjerne ovnen (siden den ikke brukes) eller i det minste tette igjen overgangen med mørtel så det ikke trakk kald luft inn.
Så i dag fikk jeg endelig suset meg til det. Det var ikke det enkleste, men nå er det i alle fall tett. Har nemlig innsett at jeg stadig finner flere steder jeg vil gjøre huset “vinterklart”…
Gårsdagen ble nesten litt for full av blogging – det å ta bilder, måle og legge inn alt av håndarbeid tok mye lenger tid enn jeg forventet…så jeg fikk aldri suset meg ut for å gå tur i går, noe som var veldig synd da det har vært såpass vått i dag at å gå tur ikke har fristet.
Riktignok var det ikke kommet mye snø denne gangen heller, men nå er omtrent alt regnet bort igjen tror jeg. Så da blir spørsmålet: er jeg trist for at snøen regner bort, eller er jeg fornøyd for at det kommer regn for det trengs ikke å måkes? Jeg mener, tenk om alt dette regnet i dag hadde kommet som snø som hadde blitt liggende? Joda, det var litt sludd tidligere i dag, og jeg vet ikke hvor mye nedbør det egentlig har kommet (jeg har ikke noe målegreier), men ut fra hvor lenge det har vart og hvor mye jeg kan se…så er det litt.
Dermed har jeg holdt meg inne i dag – stort sett i alle fall. Må utafor døra hver dag for å få litt frisk luft – det er noe annet å kjenne på lufta ute enn å bare stå inne og se ut vinduet.
Har i det minste fått gjort noen ting inne. Skjortestryking for eksempel – men trenger en sånn greie for å gjøre det enklere å stryke armer…de får jeg aldri helt ordentlig. Tidligere strøyk jeg ikke skjortene mine, men så bodde jeg hos mine foreldre etter å ha solgt første huset mitt og kjøpt nåværende hus, og da strøyk min mor skjortene mine. Så nå kan jeg ikke gå tilbake til ustrøkne skjorter…
Innimellom tenker jeg at jeg hadde passet bra som husmor (bortsett fra mor-parten – jeg ønsker ikke barn); bake, lage mat, strikke, hekle, gro grønnsaker (og blomster!), konservere mat på ulike vis så den holder hele året, vaske, rydde, fikse ting både inne og ute i hus og eiendom generelt. For øyeblikket går det bra, men noen ganger ville det vært praktisk med en kar som kunne hjelpe meg med tunge ting og ting jeg (foreløpig) ikke kan…
Jaja, husmor når det regner er ikke så værst, men satser på at det blir mer oppholdsvær så jeg kan gå turer også – jeg har jo kjøpt meg nye fjellstøvler!