Pulsen til noen og enhver kan noen ganger få litt fart på seg i jula – av ulike grunner vil jeg tro.
Selv om været er varierende om dagen; vindkast, sol, skyet, snø, regn, kuldegrader, varmegrader – og dette var bare i løpet av det siste døgnet…så er det uansett viktig å holde seg varm nok. Jeg vet ikke hvordan du er, men for min egen del kan jeg ikke fordra å fryse.
Heldigvis kan jeg strikke varme klær til meg selv (og kjøpe selvfølgelig – jul er jo en kjøpehøytid er det ikke?). Riktig så praktisk kan det være. Eller upraktisk, det kommer nok ann på hvordan en ser på det. Jeg trenger nemlig ikke omtrent tredve par med pulsvarmere… Joda, noen er til veldig bruk, mens andre til litt mer pent om en skal på besøk og se ordentlig ut for å si det sånn… Likevel; jeg trenger ikke alle de parene jeg strikker, så nå vil det være nok et par pulsvarmere til salgs.
Julerød – som absolutt kan brukes hele året selv med den fargen. De er myke, pene og ikke minst: varme (ja, selv med hullmønster). Lurer du på hva annet en kan få kjøpt av meg, så har jeg rene smørbrødlisten her eller så kommer du rett til utvalget av pulsvarmere her.
Jeg rakk ikke å sy langt før det var tomt for undertråd. Sånn er det tydeligvis med symaskin og tråd, noen ganger går det tomt?
Symaskinen fungerer, det er lys og jeg har testet ut å sy rett fram (og rygge et par ganger – det må jo testes ut!). Å ta ut dingsen med undertråd gikk uten problem – det hadde jeg tydeligvis gjort før. Å spole på ny undertråd gikk veldig greit, og så var det også enkelt å sette den inn igjen.
Tror jeg begynner å få dreisen på i alle fall noe symaskin-greier?
Prøvelappene har fått sting rundt hele seg, og blitt hengt opp i vinduene for å minske kulden som kommer sivende inn. Etterhvert blir jeg nødt til å bytte vinduer for der kommer det mer kulde inn enn hva som er fornuftig.
Enn så lenge får jeg holde meg til tøystykker for de vinduene som er vinduer i navnet, men som ikke kan åpnes. De er til for å slippe lys inn, men jeg syns som sagt det kommer litt i overkant mye kulde inn av dem – så da får heller lyset vike.
Hva det neste jeg skal sy er, aner jeg ikke, men jeg har lenge hatt lyst til å sy meg et skjørt eller to for jeg finner ikke akkurat det jeg ønsker på butikken. Skjønt, før jeg kan sy et skjørt må jeg ha stoff – og kanskje et mønster vil være lurt…
Godt mulig det ikke er noe problem når en er vant til det, men selv om jeg vokste opp på bygda har jeg definitivt flyttet enda mer på landet. Før tok det meg 15-20 minutter inn til by’n for å handle. Nå er nærmeste by omtrent 1,5 timer unna… og jeg har ikke akkurat gjort meg kjent der…
Juleforberedelser blir dermed enten med god planlegging, eller så må det bli via internett. Jeg elsker internett og bruker det hver dag, men det er sjeldent jeg kjøper ting over nett. Der foretrekker jeg fysiske butikker så jeg kan se på varene før jeg faktisk handler.
Planen i år var ikke best. Jeg tenkte litt at det ville ordne seg etterhvert; det pleier nemlig det, men jeg hadde en plan om når det skulle skje. Noe som ikke pleier å skje, er at jeg er svimmel i to uker like før jul. Det var absolutt en strek i regningen. Så der røyk den lille del av en plan som jeg hadde.
Så burde jeg kanskje gjort noe denne uka, men det er overraskende (for meg i alle fall) hvor sliten en blir av å gå rundt å være svimmel. Frarådes på det sterkeste!
Med andre ord begynner jeg å få en utfordring, men det meste pleier å løse seg på et eller annet vis så jeg får bare krysse fingrene!
Etter at jeg endelig fant ut hvordan jeg skulle få symaskinen ut av kofferten sin, har jeg vært litt nervøs for neste leksjon – kanskje spesielt siden første var så vanskelig.
Heldigvis for meg var det med to hefter i kofferten; bruksanvisning og sytips. Enn så lenge holder jeg meg til bruksanvisningen (som er på dansk?). Neste utfordring – leksjon to – var å tre tråden. Det var faktisk ikke så vanskelig – for det eneste jeg gjorde var å tre i nåla. Tråden var nemlig allerede allerede tredd, så neste gang jeg må tre vil det nok være mer utfordrende. På den annen side, nå har jeg sett hvordan det skal være, og jeg har bruksanvisningen.
Undertråden var allerede på plass, så den trenger jeg ikke tenke på foreløpig. Når det er slutt på den derimot, da blir det ny utfordring.
Sånn er det jo med ting en ikke har gjort før, eller at det bare er ekstremt lenge siden en har gjort det… Det er utfordringer, men utfordringer er til for å løses – det er i alle fall målet.
Når en har en ide, men ikke noe mønster – og heller ikke gidder å bruke mange timer på å finne ideen i et allerede ferdig mønster, må en finne ut av ting selv. Ofte tenker jeg at det kan være en god ide, mens andre ganger er det en veldig dårlig ide. Denne gangen er det litt av begge deler tenker jeg.
Jeg hadde nemlig en ide til hvordan jeg ønsket min nye ullgenser skulle se ut. Jeg hadde også en ide om hvordan jeg ville strikke den, men visste at jeg ikke hadde et mønster. Joda, jeg kunne brukt timesvis på internett – og kanskje spesielt Ravelry – for å finne et mønster som enten var det jeg tenkte, eller noe lignende, men jeg ville bare begynne å strikke…
Så det har blitt litt matematikk de siste dagene. Rett og slett fordi strikking er ganske mye matematikk om en ikke kommer til ferdig dekket bord med mønster. Når jeg holder på med dette tenker jeg i mitt stille sinn at jeg tror jeg trenger noen mattetimer…
Med et opplegg av masker jeg aldri hadde gjort før, strikke genseren ovenfra og ned, rundfelling (eller det blir vel hetende rundøkning når det går andre veien?), litt mønster (å få det løst nok er jeg ikke sikker på om jeg vil få til…tips mottas med takk), og alt det andre med masketall og at alt skal stemme ut og bli riktig størrelse – ikke en enkel greie for noen som ikke har gjort det før. Så jeg hadde i hovedsak tre ulike mønster jeg brukte som inspirasjon og motivasjon – i tillegg til tidligere erfaring… Jeg er veldig spent på resultatet…!!
Å ønske seg noe, å vente på noe, er en helt egen følelse. Kanskje spesielt i dagens samfunn hvor det meste virker til å være ganske så umiddelbart.
I mange år hadde jeg en ganske begrenset ønskeliste rett og slett fordi jeg hadde det jeg trengte, og jeg så ingen grunn til å ønske seg noe bare for å ønske seg noe. Nå derimot, har jeg ønsker. De fleste ønskene mine er ganske praktiske, sånn blir det av å kjøpe hus?
Så hva er på årets ønskeliste for deg? Har vi noen av de samme eller lignende ønsker? (stiller meg litt tvilende kanskje til det?
Mine ønsker (eller, noen av de i alle fall) er blant annet
regnmåler (greit å ha for å ha en viss oversikt siden jeg har fire mål jord å gro grønnsaker og blomster på)
sengetøy i flanell (bare pute- og dynetrekk for jeg har laken). Jeg hadde flere tidligere, men de er brukt opp…
kost med kostebrett – ville vært praktisk å ha ved siden av vedkassen siden jeg har en tendens til å søle litt, noe lignende dette
garn til å strikke mye forskjellige klær og tilbehør til meg selv (eks. 8 nøster av Drops Merino Extra Fine – gjerne i farge 53 mosegrønn – for å strikke en ny ullshorts)
gummihammer til når jeg må dele store treting med kiler
diverse møbler: to-seters sofa, spisestuebord med stoler, teppe til å ha under spisestuebordet, hvitt skap eller kommode til badet er de første tingene jeg kommer på
taklampe til stua
klær (shorts med lommer – litt vanskelig å få tak i om vinteren kanskje?, sandaler – sikkert også vanskelig å få tak i om vinteren…, skjorter, skjørt og kanskje en ny pysj?)
gardiner til hele huset (jeg har mange ulike nå, så det kunne vært gøy med et litt mer helhetlig uttrykk)
Noen av disse ønskene er overkommelige, mens andre kan være litt mer utfordrende… nye vinduer, muligens bedre isolasjon på tilbygget på huset, ny låvebru, bedre gulv i låven, smartere lagring av ved inne i huset, masse penger så jeg kan betale folk for å gjøre det jeg ikke vil ha mulighet til å gjøre selv, drenering av jordet og noe drenering rundt huset, kunnskap og passiv inntekt – og jeg kunne nok fortsatt den listen ganske så langt 🤣
Så nå har jeg endelig fått montert sammen sparken min! Den har vært flatpakket i mange år (ikke spør hvor mange for jeg aner ikke!), men nå som jeg har flyttet på landet vil det kanskje være mulig å bruke den?
Der jeg bodde tidligere ble alt brøytet, saltet og strødd og spark ville vært en umulighet – den må jo ha noe å gli på. De færreste ting glir godt på småstein.
Innkjørsel min nå for eksempel, ikke strødd, ikke saltet, men vannet som har rent – og så frosset – gjør det ganske så holkeglatt… Var ikke klar over at det ville bli så ille, så jeg gruer meg litt til å måtte kjøre der. På den annen side – jeg kjører ikke mest om dagen. Forrige dagen for eksempel gikk jeg til butikken (da ville det vært greit å bruke sparken for det var det glatt nok til og ikke strødd) – en helt grei gåtur selv om jeg måtte gå ganske forsiktig hele veien fordi det var glatt. Det var på vei hjem fra butikken at jeg kom på at jeg hadde en spark i låven…
Eneste stedet jeg nok hadde slitt litt med sparken ville vært over brua…men det er ikke som om sparken er så tung, så jeg skulle nok klart å få bært den over.
Når jeg flyttet, fikk jeg min mormors gamle symaskin. Den er sikkert veldig fancy for den kommer i egen koffert. Dessuten har den et søtt lite skrin med litt utstyr, inkludert noe repareringsgreier tror jeg.
Med tanke på at jeg ikke har brukt en symaskin på sikkert tjue år, visste jeg at det ville bli en utfordring. Jeg innså ikke at første utfordringen ville bli hvordan jeg skulle få den ut av kofferten. Nøkkelene er der, jeg kan vri de rundt, men jeg forstår ikke hvordan jeg faktisk får åpnet den. Her snakker vi nybegynner med andre ord: første leksjon vil være å få åpnet kofferten for å få ut symaskinen.
Jeg har dyttet og dratt og vridd nøkkelen frem og tilbake, men enn så lenge er jeg i stuss – jeg får ikke åpnet kofferten. Det er en pfaff forresten, om det kan hjelpe med tips… For jeg trenger tips.
Kan innrømme at jeg regnet med jeg ville trenge tips om selve sying, men at det å skulle få symaskinen ut av kofferten trodde jeg ikke ville være en utfordring. Jeg tok feil. Så kan noen vær så snill og forklare meg første leksjon? 🤣
I min familie er det tradisjon med julegrøt. Vanligvis den siste søndagen før jul, men det kan variere noe. Da jeg var liten var det fullt hus, men nå som alle er blitt voksne (og noen har fått egne barn) er det stadig færre som møter opp. Det er alltid så mye forskjellig som foregår før jul.
Årets julegrøt var i dag, og jeg var ikke tilstede. Føltes pussig. Tror nemlig ikke det er mange år jeg ikke har vært med da jeg liker tradisjonen – og at det er den ene dagen i året jeg ser en del av familien.
Kjøreturen ville blitt lang nå som jeg har flyttet – og jeg var ikke helt klar for å kjøre omtrent tre timer hver vei for å se familie i tre-fire timer… Satser på at jeg er mer klar for kjøreturen til neste år – kanskje jeg ikke har vært svimmel i to uker før også – det ville hjulpet!
Så da ble det ingen mandel i årets julegrøt for meg. Grøt til middag ble det likevel i dag. Også hadde jeg kjøpt marsipangris som jeg skal kose meg med i kveld. På julegrøtene med familien er det stadig oftere bare diverse sjokoladenisser og ingen marsipangris for de fleste foretrekker sjokoladen. Så det er vel det eneste jeg ville endret på familiens julegrøt: ha marsipangris som premie – i tillegg til sjokolade for de som vil ha det.
Nok en gang er jeg ute på tur. Ikke fysisk gåtur denne gangen (har vært svimmel i dag også), men mental tur?
Det er viktig å utfordre seg selv med ting en ikke kan, for sannsynligvis lærer en noe nytt. Strikking er dagens tema. Noe jeg tror de fleste vil si at jeg kan. At jeg kan det mest grunnleggende tror jeg, men det er så utrolig mye jeg ikke kan.
For eksempel har jeg aldri strikket en genser ovenfra og ned. Ei heller har jeg strikket en genser uten å ha mønster. Så allerede her er det to ting jeg ikke kan. At jeg på formiddagen i dag lærte meg å strikke “tubular provisional cast on” var også en nyhet.
Garnet kjøpte jeg her om dagen, men jeg måtte bli ferdig med noen andre ting først. Jeg tror jeg vet hvordan jeg vil at genseren skal se ut, så jeg er veldig spent på om resultatet blir lignende det jeg innbiller meg…