I går satt jeg ute i sola (ja, jeg husket solkrem) og strikket ferdig en lue jeg holdt på med.
Riktignok ble ikke lua som jeg originalt hadde tenkt, men jeg er likevel veldig fornøyd med resultatet. Brukt opp alt garnet fikk jeg også.
Startet nemlig å strikke fra toppen, så da var det “bare” å tilpasse på slutten så jeg hadde nok garn til å felle av (og feste tråden selvfølgelig). En helt enkel lue med glattstrikk, en viss grad av rund økning på kronen og enkel vrangbord som er nok til å brette dobbelt – da blir det totalt tre lag over ørene.
Når den ikke er brettet opp, syns jeg den ser ganske rar ut – men garnet (Baby Merino fra Drops) er innmari mykt!
Et par ærender ble utført i dag; blant annet et veldig viktig ett: kjøp av solkrem!
Solkremen min var nemlig tom på morgenen i dag, sånn sett var det veldig flaks at det var en del av dagens planer.
Tanken var å kjøpe solkrem et annet sted, men der var de utsolgt så jeg havnet på apoteket. Innså der at solkrem er dyrt og kanskje jeg heller burde prøvd et annet sted, men nå er det i alle fall kjøpt. Satser på at jeg ikke blir solbrent i år. Denne solkremen har jeg ikke testet før, men jeg håper den er bra?
Med tanke på hvor lys jeg er i huden, og hvor lett jeg blir solbrent, er det viktig med god solkrem. Årets mål er å ikke bli solbrent en eneste gang – tror du jeg vil klare det? (i så fall tror jeg det ville vært det første året….)
Dagens møte med NAV gikk greit – tror jeg? Alltid litt usikker på det greie, men vi får se hvordan det tar i vei.
Senere i dag skal jeg på et møte med NAV – den biten føles alltid litt nervepirrende, men når det er over kan jeg ta helg.
Et ærend jeg må huske i dag er å kjøpe ny solkrem. Tross alt er det vår, sola skinner og årets mål er å ikke bli solbrent (tror jeg bare ble solbrent en gang i fjor – noe som er fremskritt, men jeg har skikkelig lyst på et ut uten å bli solbrent i det hele tatt!).
Eksamen nærmer seg med stormskritt, men først har jeg en siste oppgave som må gjøres og leveres.
Noen ganger må en ha flere forsøk før det blir som en har tenkt.
En grønn lue med litt mønster burde ikke være så vanskelig, men så var det det å ha nok garn…Så da ble det ikke første tanken. På den lyse siden fikk jeg testet ut et mønster, så det var positivt.
Andre start gikk heller ikke som tenkt. Vanskelig å få tatt godt bilde av, men formen ble heller pussig. Ganske flat på toppen, og så plutselig nedover – noe som gav toppen på lua en såpass pussig form at jeg ikke likte den.
Så nå blir det tredje lue-start med samme garnet. En litt mer avrundet krone og lite mønster. Forhåpentligvis blir tredje utgave en jeg liker nok til å gjøre helt ferdig. Om du lurte så er garnet fra Drops – Baby merino i en knall grønn farge som ser bedre ut i virkeligheten enn på bildet jeg har klart å ta 😊
Nå som våren er her, og det begynner å bli varmere ute – så kan en uke bety mye. I alle fall når det kommer til plantevekst.
I dag tok jeg dette bildet. Riktignok er det ikke mye som har spirt i plantekassen min, men det har nok å gjøre med at jeg sådde lenge før siste frost… Spinaten har startet godt på dette bildet (sammen med alle de søte små “ugressene”).
Dette bildet tok jeg for bare en uke siden, og det er mye som har skjedd i løpet av den siste uken.
Hvor lang tid det vil ta før spinaten er kommet så langt at jeg faktisk kan spise den, aner jeg ikke. Det blir interessant å følge med på. Jeg liker å vite hvor lang tid det tar før ting spirer (selv om jeg sjekker hver eneste dag – flere ganger om dagen – med en gang jeg har sådd frø i jorda), og hvor lang tid det tar før spiselige ting kan høstes og spises.
Kanskje også gjerne hvor lenge vekstene produserer spiselige ting… Kan jo være greit å vite hvor lang tid det tar før veksten må ryddes vekk igjen og nye ting kan sås. Et poeng (for min del i alle fall) er å kunne gro flest mulig spiselige ting for å kunne produsere mest mulig mat.
Jeg vet jeg trenger et sted jeg faktisk kan produsere mat, en plantekasse blir for lite. Den står så den får litt morgensol og så står den i skyggen mesteparten av dagen. Med andre ord ikke den mest ideelle plasseringen, men sånn er livet akkurat nå.
Så jeg fortsetter å krysse fingrene for at livet skal endre seg litt (les: finne hus 🏚️ å kjøpe så jeg kan flytte…)
I fjor fikk jeg en calla når jeg mistet jobben på grunn av nedbemanning. En nydelig blomst som holdt seg lenge. Etterhvert begynte den å dø ut så det ut til, men jeg har hørt at de kan oppføre seg litt som georginer (eller dahlia om du foretrekker det navnet).
Etter avblomstring går de i dvale en god stund før de starter opp igjen.
Så jeg lot potten med jord og alt stå i kjelleren; der stod den mørkt og kjølig. At jeg kanskje burde gitt den noe vann i løpet av vinteren så den ikke tørket helt ut, tenkte jeg ikke på før jeg plutselig så at det var begynt å dukke opp noe av jorda.
Bittesmå spirer er på vei opp av en jord som var fullstendig uttørket. Så nå har den fått komme opp i stua – opp i lyset og litt mer varme. Jorda har fått vann flere ganger og ser ut til å begynne å klare å ta til seg noe vann igjen.
Om den vil overleve er jeg veldig spent på, men jeg håper!
I går var jeg på to visninger. Jeg skrev om første visningen her.
Hus nummer to hadde mye mindre tomt enn hus nummer en, men likevel stor nok tomt til å kunne gjøre masse sprell. Tomten var skrånende og det visste jeg når jeg kom. Jeg er oppvokst på en flat tomt, men jeg skulle nok klart å tilpasse meg en skrånende tomt når det kommer til å gro ting.
Et gammelt og litt skeivt hus var det andre huset. Kanskje spesielt merkbart i den ene delen av stua – jeg kunne bokstavlig talt gå nedover mot den ene veggen… Badet var fint da – og vinduet var til å åpne (ingen dusj i veien). Bare så synd det ikke var plass til kjøkkenbord på kjøkkenet, og kjellerlemmen i kjøkkengulvet ikke virket til å kunne stå opp av seg selv. En hadde heller ikke tilgang til det lille kjellerrommet utenfra, så jeg er usikker på hvordan jeg skulle gjort med ved om vinteren.
At det var satt inn varmepumpe var jo bra, men enkelte ting gjorde at jeg tror huset kan være kjølig om vinteren. Soverommene var greie nok. Et par kott var det også, men jeg innrømmer at jeg trodde det ville vært mer plass.
Det var noen ting jeg likte og en del ting jeg ikke likte, så totalen ble en nei her også. Dessverre.
Så nå er det tilbake til Finn.no og lete mer etter hus å dra på visning på; kanskje neste hus jeg ser på blir huset for meg?
I går var jeg på visning til to ulike hus (de lå ikke så veldig langt unna hverandre, så det var like greit å få med seg begge visningene siden de var på samme dag).
Det første huset hadde STOR tomt: et par jorder, litt skog, en enebolig og en låve. Noe jeg ikke hadde sett nok på før jeg dro på visningen, var høydekurver i terrenget… når jeg kom dit innså jeg at skogen (det lille som var igjen etter at den ble hogd noen år tilbake) var i en skråning, en veldig bratt skråning. For å få tatt ut det lille som var av skog der til eget vedforbruk måtte du være kreativ så du ikke bare veltet nedover skråningen du ville stått i.
Huset var greit nok, men hadde en planløsning som jeg ikke ville klart å venne meg til. Dessuten ville jeg nok ganske snart fått hodeskade av trappen til kjelleren. Vaskemaskin var i kjelleren, så jeg måtte jo brukt trappen. Den hadde et parti som var så lavt under taket at det ikke var mulig å gå rett. Nedover ville jeg jo sett det og unngått skalling; oppover igjen derimot – med litt dårlig tid ville jeg smelt hodet i taket og landet rett på murgulvet etterpå…det ville blitt ubehagelig… Dessuten ville det vært vanskelig å få åpnet vinduet på badet ordentlig fordi det var et dusjkabinett i veien…
Nabohuset var ekstremt tett på, enda tettere enn jeg hadde sett for meg etter å ha sett på bildene.
Jordene virket greie, men hvordan en skulle komme til det andre jordet som var på nedsiden av skogen – det lurer jeg fremdeles litt på. Enn så lenge hadde naboen en kontrakt om bruk av jordene i flere år til, så det kunne en funnet ut av etterhvert?
Prisantydningen var like over mitt maksbudsjett, så det var også et minus.
Totalt sett var det bra ting og ting jeg ikke likte, men dessverre så vant ulempene og dette vil ikke være huset for meg. Hva salgsprisen er, er jeg uansett nygjerrig på – det gir jo en indikasjon…
Jeg er spent på dagen i dag – og om den går bra vil jeg nok være enda mer spent på dagen i morgen.
Målet med dagen i dag er forholdsvis enkelt: en kjøretur med to viktige stopp. Når det er visning på to ulike hus på samme dag som ligger ikke så veldig langt fra hverandre, og begge virker interessante…da er det bare en ting å gjøre: gå på visning!
Riktignok er det ene kanskje litt mer aktuelt enn det andre, men når jeg først drar en tur ville jeg benytte sjansen.
Så har jeg som vanlig et håp når jeg drar på visning: at det er såpass aktuell at jeg vil by på det. Foreløpig har jeg ikke vært så heldig, men kanskje dagen i dag er dagen?
Jeg kan tusle rundt ute i mine foreldres hage uten jakke. Sola varmer og jeg må finne fram solkremen igjen.
Vinterjakkene, boblebuksa, det varmeste hjemmestrikkede skjerfet, to par med hjemmestrikkede votter (det ene paret varmere enn det andre), hansker og enda et skjerf. Alle de varmeste tingene kan pakkes bort. Vinterskoene også (må bare finne igjen esken dems først).
Å finne igjen sommerklær derimot, det kan være tar litt tid. Vårjakken hadde jeg jo i høst, men aner ikke helt hvor det ble av den – kanskje den ble lagt i esken jeg fant vinterjakkene i?
Håper inderlig at jeg finner hus å kjøpe snart så jeg lettere kan finne igjen tingene mine. Alt er nemlig fremdeles pakket i esker og stablet der det var (og ikke helt var) plass…