Jeg hadde et håp. Håpet var at det ville være nok garn til ideen min. Håpet er herved knust til pinneved (eller uferdig strikkeobjekt…) 😔
Sånn er livet som strikkegal. Noen ganger rekker ikke garnet til, og det enda jeg strikket så fort jeg kunne på slutten. Tydeligvis hjelper det ikke å strikke raskt når det nærmer seg slutten på garnet.
Mønsteret er inspirert av mange ulike luer jeg har sett, og jeg liker å prøve ut nye ting – dermed har jeg ikke alltid mønster – ei heller oversikt over helt hvor mye garn jeg faktisk trenger til alle prosjektene. Dette prosjektet var jeg redd jeg ville ha for lite garn til (tenkte først å bare strikke pannebånd, men lue føltes mer riktig – fram til jeg ikke hadde nok garn selvfølgelig…), og jeg hadde rett. Kanskje ikke så rart egentlig fordi jeg hadde bare halvannet nøste.
For så vidt helt greit at jeg ikke hadde nok garn (eller, egentlig ikke, men det viktig å ta tak i lyspunkter) for jeg er ikke helt fornøyd med utformingen. Så jeg måtte uansett rekt opp lua for å strikke den på nytt. Jeg kan bare ikke bruke dette garnet siden det ikke er nok…
