Studielån – og renta øker nok en gang… fra 2.979% i februar til 3.338% i mars – og kjenner jeg Lånekasse rett så skal den sikkert fortsette oppover? (ifølge nettsidene deres skjer det 1. mai: 3.532% ) Dette gjelder selvfølgelig den flytende renten. Fastrente er fastrente og er den bundet så er den det.

Riktignok hadde jeg litt fastrente på en del av boliglånet mitt i starten, men nå er det flytende rente både på boliglån og studielån for alle penga – bokstavelig talt?

Så hvordan kan jeg påstå at det kan bli lavere terminbeløp når renta går opp? Enkelt – jeg har betalt ekstra (noe som er mulig når en har flytende rente, men ikke med fastrente så vidt jeg vet). Mange påstår at studielånet er det lånet en bør betale sist og heller fokusere på andre lån og økonomisk sett stemmer det for de fleste. I mitt tilfellet stemmer det også, men jeg velger å se på det fra en annen side: jeg må uansett ha et sted å bo og vil dermed ha boliglån i lang tid; studielånet derimot kan jeg klare å bli kvitt og det gir meg ikke noe nytt fremover.

Så jeg har betalt inn kr 400 ekstra denne måneden fordi jeg ønsker å bli kvitt studielånet og jeg brukte penger jeg fikk når jeg solgte to par pulsvarmere. På denne måten minsket jeg selve gjelden med kr 400 ekstra og selv om rentene gikk opp, gikk terminbeløpet fra kr 657 til kr 653. Store forandringen var det ikke, men alle monner drar så jeg er fornøyd.

Det har tatt lang tid å nedbetale studielånet – jeg startet i 2011! Så nå har jeg holdt på i hele ti år, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Ifølge lånekassen sine nettsider er jeg halveis i betalingsplanen – jeg kommer ikke til å være ferdig før i mai 2031… På den lyse side – siden jeg innimellom har betalt litt ekstra er i det minste terminbeløpet mindre enn det var. Hva det høyeste har vært er jeg ikke sikker på, men jeg startet å skrive ned tallene i januar 2019. På grunn av renter har beløpet variert noe, men det høyeste terminbeløpet var i februar 2020 – da var terminbeløpet på kr 1.141.

Med den ekstra betalingen jeg gjorde nå i desember (kr.2.000,-) har jeg endelige nådd ett av mine (mange) mål: terminbeløpet er under tusenlappen. For øyeblikket er terminbeløpet jeg har på studielånet på kr 991, så jeg føler det i det minste er noe fremgang. Skjønt, aller helst vil jeg bli kvitt hele studielånet da jeg på mange måter føler at jeg betaler på “gammel morro” (nevnte det her). Så er fristet til å betale en større sum på studielånet i januar; både for å få selve lånet mindre, men også så terminbeløpet blir enda lavere. Hva er dine tanker om å nedbetale studielånet raskere enn hva betalingsplanen til lånekassen sier?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For en del år siden studerte jeg og tok dermed opp studielån. Et lån som jeg betaler på hver måned.

Jeg kunne selvfølgelig betalt bare akkurat det jeg skal, men jeg er heldig nok til å ha nok til å betale noen ekstra kroner hver måned.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fordi jeg betaler ekstra og fordi jeg har flytende rente – som har beveget seg litt opp og ned i år, har terminbeløpet variert mellom kr 1.141 og 1.044,- Nesten en hundrelapp i forskjell! Den laveste summen var terminbeløpet for desember.

En gang i år betalte jeg mer ekstra fordi jeg fikk igjen noen kroner på skatten, men ellers har jeg rundet summen jeg betaler til å være kr 1.200,- i måneden.

Selv om jeg betaler ekstra på studielånet får jeg ikke kortere nedbetalingstid, men jeg får lavere terminbeløp når jeg betalt ned “nok” ekstra.

Foreløpig er jeg litt uenig med meg selv om hva jeg skal gjøre neste år, men jeg har tre valg jeg står mellom:

• Betale terminbeløpet hver måned – uten noe ekstra
• Fortsette som i år: runde beløpet jeg betaler opp til kr 1.200 hver måned (da dekker det dessuten en eventuell renteøkning), noe som også gjør at terminbeløpet vil etterhvert gå noe mer ned
• Øke nedbetalingen hver måned til for eksempel kr 1.500 hver måned. Da vil terminbeløpet synke raskere så enda mer av den ekstra betalingen går direkte til lånet og totalt sett vil jeg også betale mindre renter.

Så planen videre er å bli enig med meg selv om hvilket alternativ jeg velger.

Hva ville du gjort i mitt sted? og hvordan håndtere du ditt studielån?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt at studielånet er det beste lånet du kan ha, men det begynner å bli ganske mange ganger. Mange av de samme personene ser også ut til å mene at studielånet er det lånet du burde betale sist, og at du aldri burde betale ekstra på det.

Studielån – jeg betaler litt ekstra hver måned av flere grunner.

Fordelene med å ha studielån er flere: ingen arver noen andre sitt studielån – det slettes ved dødsfall. Om en blir ufør, arbeidsledig eller det skjer andre ting, er det flere fordeler ved et studielån fremfor et annet lån (se Lånekassens nettside om tilbakebetaling).

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Ulempen med studielån er jo at det er et lån og må tilbakebetales.

Å ha et studielån kan dessuten påvirke hvor mye du kan få i boliglån fordi lån totalt sett regnes under ett når det gjelder at en ikke kan ha mer enn 5 ganger inntekt i lån. Hvis du for eksempel tjener kr 450.000 i året kan du totalt sett ha et lån på kr 2.250.000. Om du allerede har kr 250.000 i studielån og boligen du ønsker å kjøpe koster kr 2.250.000 “mangler” du faktisk hele kr 250.000. (250.000 + 2.250.000 = 2.500.000).

Dette er det en del som glemmer å tenke på; at jo mer du har i studielån, forbrukslån og tilgjengelig kreditt på ulike kredittkort; jo mindre har du som mulige tilgjengelige penger til et boliglån.

Likevel, studielånet har en stor fordel: det gjør at vi har tilgang til høyere utdanning på et mer likt nivå enn vi nok hadde hatt om vi måtte betale i dyre dommer for det.

For mange år siden, når jeg startet denne bloggen var det fordi jeg ville dokumentere min reise som fulltidsansatt og deltidsstudent.

Det varte ikke så lenge, men jeg kom meg gjennom tre av åtte fag på studiet i bedriftsøkonomi før jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg likte det studiet veldig godt, selv om det var krevende (fikk gode karakterer på det jeg gjennomførte).

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Selv om det nå er flere år siden, og kombinasjonene som gjorde at det på mange måter var 150% med jobbing, har jeg fremdeles lyst til å studere. Bare på en litt mer gjennomførbar måte…

Jeg liker å lære, og å lære på jobb er noe annet enn å lære via studier. Siden jeg jobber på en skole blir jeg minnet på ting jeg liker ved å studere (og noen ting jeg ikke er så glad i, men la oss fokusere på de hyggelig tingene).

Nå skal ikke jeg påstå at jeg liker alt ved et studie (det er ikke pent å juge – og ingen ville trodd på det uansett), men å løse oppgaver og det å skrive oppgaver har alltid vært noe jeg har likt. Så lenge det har vært noe som interesserer meg i alle fall. Riktignok er ikke alle oppgaver like gøy å skrive, og noe research er mer utfordrende enn annen, men totalen om en velger riktig fagfelt burde være positiv.

Sånn livet er akkurat nå, er jeg ikke klar for noen nye studier, men en eller annen gang i fremtiden vil jeg gjerne studere litt igjen. Sitte på skolebenken (enten fysisk eller digitalt) og ta inn informasjon som jeg så kan grave meg enda lenger inn i når jeg skal skrive og/eller løse oppgaver. Bare fordi det er interessant.

Det er uendelige mange valgmuligheter, men økonomi er fascinerende fordi det har så mange fasetter en kan benytte seg av. Så temaet økonomi ville nok vært hovedvalget mitt; kanskje med spesialisering i personlig økonomi. Jeg liker tall og systemer, men at det også noen ganger er litt slingringsmonn fordi vi er alle forskjellige. Så derfor tenker jeg at personlig økonomi er et emne som kan passe for meg; både å studere og kanskje jobbe med.

Så velger jeg en gang i fremtiden å studere noe mer, er det emnet personlig økonomi som for tiden står høyest på lista.

Hva ville du studert om du kunne velge helt fritt?

Jeg startet denne bloggen fordi jeg ville skrive om det å være student ved siden av full jobb – bare for å være sikker på å ikke ha for lite å gjøre… Det er flere år siden og mye har skjedd siden den gang.

Fremdeles har jeg lyst til å studere, men mindre lyst til å legge et slikt press på meg selv. Defor følger jeg ikke studier nå. Om jeg skal studere mer i fremtiden, vil det med stor sannsynlighet ha noe med økonomi å gjøre (startet tross alt på bedriftsøkonomi forrige gang).

Jeg sluttet av flere grunner, men en av dem var fordi jeg ikke hadde nok kunnskap i matematikk. Derfor prøver jeg nå å lære meg selv.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

For tiden jobber jeg på en videregående skole, og siden ikke alle 1T mattebøkene var utlånt, har jeg nå en hjemme. Det er vanskelig og frustrerende for å si det mildt. Tross alt er det omtrent 20 (!) år siden jeg lærte matematikk på videregående.

Heldigvis har jeg en smart niese som går på videregående. Hun er ferdig med 1T og supersnill som har sagt ja til å gi meg tips når jeg står fast og er desperat…

Fordelen med å gjøre dette på måten jeg har valgt er at jeg ikke har noe tidspress på det og kan jobbe med det når jeg har overskudd.

Ulempen er at jeg ikke har noen lærer til å forklare meg ting jeg ikke forstår; på den annen side har jeg niesen min, så ulempen min er ikke egentlig så stor.

Dessuten liker jeg å bruke og utfordre hjernen litt; jeg tenker at den er litt som resten av kroppen – den må brukes for å holde seg bra. Så jeg driver med hjernetrim en gang i blant.

Har du noe du har lyst til å lære som du kan starte med å lære deg selv?

Jeg er glad for at jeg tok utdanningen jeg gjorde, men noen ganger syns jeg det er litt kjipt å ha studielån. Likevel, hadde jeg studert lenger, ville lånet vært mye høyere så sånn sett er jeg fornøyd.

Dessuten, lånet blir mindre for hver måned jeg betaler på det.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Rentene derimot, de svinger oppover om dagen dessverre.

Selve lånebeløpet blir heldigvis mindre, men innrømmer glatt at jeg syns det er litt kjipt at rentene jeg nå har igjen å betale er et høyere beløp enn da året begynte. Sånn blir det når rentene går oppover.

Jeg har satt mitt eget terminbeløp på hva jeg betaler hver måned på kr 1.200,- Med tanke på at rentene skal øke enda en gang i november begynner jeg å lure litt på om jeg skal sette opp mitt eget terminbeløp.

Irritasjonen nå er fordi selv på sparekontoen min er rentene mye lavere (joda, jeg burde snakke med banken; eventuelt bytte bank for sparepengene mine…) enn hva rentene på lånet er. Jeg vurderer dermed å kaste litt ekstra penger inn på studielånet hver gang, men er usikker på som kommer til å lønne seg i det lange løp.

Ville du betalt mer på studielån, satt mer penger på sparekonto eller betalt ned ekstra på boliglånet? Og hvorfor ville du tatt valget du gjorde?

I første skoleuka (i alle fall for de fleste), hadde jeg en liten serie som forberedelse til studiestart. Dette er bare to uker siden, men det er mye som kan ha skjedd i løpet av to uker. Eller at ting ikke har skjedd. Eller helt andre ting har skjedd. Valgmulighetene er mange for å si det sånn.

Poenget med studier er jo å lære noe nytt, noe du håper å ha bruk for senere.

Pensum skal leses, oppgaver gjøres, prøver og eksamener skal beståes. Mange jobber ved siden av og så er det viktig å ta vare på seg selv oppi alt dette. Trene litt, spise nogenlunde sunt, sove nok og være sosial.

Alle disse tingene skulle planlegges etter at du fant informasjonen du hadde behov for.

Litt sånn som med nyttårsforsetter, starter de fleste ganske bra. Det er fortsettelsen som er utfordringen og det er nå det egentlig begynner. Nå er tiden inne for å se hva du er laget av; har du selvdisiplinen, motivasjonen og stoler du nok på deg selv til å gjennomføre på en god måte?

Mange lager gjerne en plan, men så legges den i en skuff eller på et lurt sted og blir ignorert. Det frarådes. En plan er ikke et statisk dokument, men et levende et. En plan må vedlikeholdes og justeres utifra behovet.

En plan burde ha en buffer så du har muligheten til å ta igjen om du er litt på etterskudd. Klarer du det går det greit. Innser du at planen var for ambisiøs: revider den!

En mulighet er å sjekke planen hver søndag kveld for å se om den holder vann; om den ikke gjør det så må den justeres.

Har du revidert planen din i dag?

Første skoleuka er straks omme, så nå er det på tide å legge slagplanen for tiden fremover.

Den mentale innstillingen din er på topp og du har fått en oversikt over alt som skal skje dette semesteret. Godt mulig du er litt stresset fordi det føles overveldende, men også litt spennende å skulle lære nye ting.

Nå trenger du en kalender. Om du bruker en digital kalender eller på papir spiller ingen rolle, så lenge det føles riktig for deg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Første steg er å legge inn alle ting som har en fastsatt dato: obligatorisk undervisning, prøver, eksamen, jobb, fritidsaktiviteter, oppgaveinnleveringer, store feiringer (bursdager osv.). Om du er en av de som regner med at du kommer til å møte på alle forelesninger og lignende, fyll inn det også i kalenderen.

Andre steg kommer til å ta lenger tid. Finn oversikten over pensum som skal gåes gjennom. Sjekk i forhold til prøver og innleveringer og sett opp en realistisk plan med tanke på pensumlesing. Her kan det være lurt å tenke på at repetisjon også burde legges inn for å slippe panikklesing før eksamen. (den typen panikklesing gjør uansett at du lærer lite og generelt sett ikke rekker gjennom pensum før eksamen uansett…) Det er med andre ord både pensumlesing og repetisjon som skal inn i planen. I dette steget kan det også være lurt å sette av tid til oppgaveskriving og korte repetisjoner like før prøver.

Tredje steg er et hyggeligere steg. Etter de to første stegene ser planen ganske full ut. I dette steget skal du legge inn pauser; en dag hver uke og en kveld i uka. Dette er tiden du skal bruke til å ta vare på deg selv litt ekstra og gjerne fylle på med positiv mental innstilling.

Siste steg er mest for å minne deg selv på det: variasjon! Sitt gjerne med noe du kan virkelig grave deg ned i, men hjernen trenger variasjon for å ikke sovne. Ikke bytt mellom ting hvert 5. minutt, for da blir hjernen forvirret. Når du har sittet en stund og lest pensum, reis deg opp og gå litt rundt (eller på stedet) mens du tenker gjennom hva du nettopp leste. Da får du både repetisjon, bevegelse for å hjelpe hjernen og kroppen og likevel en minipause.

Belønninger kan dessuten være et hjelpemiddel, spesielt de gangene det går litt trått. Store eller små belønninger ettersom hvor hard oppgaven du jobber med er.

Har du lagt slagplanen for semesteret?

Det er nå det gjelder. Grunnlaget kan med fordel være bra, sånn at fortsettelsen blir enklere.

Forhåpentligvis har du nå en oversikt over det kommende semesteret, uten å ha blitt helt motløs av den grunnen at det er mye å gjøre.

Det kommer alltid til å være mye å gjøre og det er derfor et godt utgangspunkt er en god ide.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sunn mat, nok søvn og nok bevegelse (eller trening som mange kaller det) vet alle at er lurt. Så her er målet å gjøre så godt du kan.

Noe mange ser ut til å glemme, er den mentale innstillingen til det som skal gjøres. For å gjøre det bra, er det til stor hjelp å ha den riktige mentale innstillingen.

Finn ut av hvorfor du har valgt å studere det du starter på. Er du motivert til å gjøre en god jobb med studiene? Er du på jakt etter statusen studiene vil gi deg? Føler du at du har havnet der du er fordi familie eller venner sa du burde gjøre det? Eller har du valgt studieretningen fordi du syns fagfeltet er interessant, noe du ønsker å lære og få muligheten til å bruke?

Bli bevist på hvilken motivasjon som  ligger til grunn; den indre eller den ytre. Bli også kjent med deg selv i forhold til hva som motiverer deg; indre eller ytre motivasjon?

Husk at ytre motivasjon kan endre seg eller til og med forsvinne, mens den indre motivasjonen ofte holder stand på en litt mer solid måte.

Tenk over utgangspunktet ditt for motivasjonen og ikke minst; hva ønsker du ut av det du starter på?

Pleier du å tenke over motivasjonen du har for å gjøre noe?