Årets rips

Jeg har nå plukket all ripsen. Den ene busken hadde ikke noen bær på seg og den sliter. Den andre busken jeg har, hadde noe rips selv om den busken også sliter. Hvorfor rips-buskene mine sliter aner jeg ikke, men jeg tror jeg må ha noen nye busker.

Tross alt vil ikke nesten en halv nugattiboks med rips vare til noe som helst. Det er alt for lite både til safting og sylting. Det var faktisk mer rips i fjor. Jeg trodde det ville bli noe mer i år, men nå har jeg rips jeg kan bruke som snacks et par dager – det er ikke nok til noe annet.

Kanskje jeg er mer heldig med ripsen til neste år igjen? Det er lov å håpe!

Plukketid for solbær

Nå var noen av solbærene blitt så modne at de har begynt å falle av busken. Da er det mer enn på tide å starte plukkingen.

Siden jeg tenker å lage syltetøy av en del av det, og jeg ikke er så glad i å rense bær, plukker jeg så de er ferdig renset. Dermed tar det tid å plukke solbær – ett bær av gangen og å passe på at det ikke kommer bøss i bøtta.

Solbærbuskene jeg har, er i varierende størrelse; noen store som vokser omtrent inni hverandre og noen små som bare består av et par grener. Solbærene har også varierende størrelse, men de virker til å være noe større i år enn de var i fjor (mon tro om det har å gjøre med at jeg fjernet alle døde grener og beskjærte noe?). Jeg er heller ikke så kjapp til å plukke, så dette vil ta flere dager da jeg også har andre ting jeg er nødt til å gjøre.

Enn så lenge har jeg plukket nesten to kg til sammen. Foreløpig har jeg bare lagt det i fryseren, men der er det begrenset plass så jeg er nødt til å sylte så snart som mulig.

Årets første reddiker

Riktignok er de ikke store, men de hadde stått nesten så lenge som det stod på pakken at de skulle. På pakken stod det at de ville ta 35 dager, jeg høstet de første etter 29 dager. Så vidt jeg kan forstå vil de uansett ikke bli veldig store (selv om jeg nok tror de skulle vært større enn de var).

Manglende vanning har nok bidratt til at de er mindre enn de burde, men innhøstingen av reddiker har startet. Jeg sådde like godt et par nye frø der jeg høstet, for nå har jeg enklere vanningsmuligheter. Reddikene ble vasket, delt i skiver og brukt i pai. Jeg var litt redd de ville bli spicy for jeg har hørt at det er en mulighet, men de smakte egentlig ingenting – men det kan ha med at de ble brukt i pai.

Poenget er at innhøstingen har startet, og jeg vet at det smaker helt greit å bruke reddiker i pai. Så nå blir spørsmålet om jeg finner andre ting å bruke de til også. Et annet spørsmål er om de kan lagres, og hvordan de eventuelt lagres for å holde seg best mulig lengst mulig. Det er mye å finne ut av, men enn så lenge kan jeg bruke de når jeg høster de.

Årets første innhøsting!

Endelig var det blitt to røde tomater på dvergtomatplanten som heter Tiny Tim. Tomatene ble delt mellom mine foreldre og meg fordi de var på besøk og jeg ville skryte. Tross alt er det årets første tomater, og de absolutt første tomatene som har blitt modne her jeg bor nå.

Jeg har de stående i store potter på verandaen, og har gitt de gjødsel. Likevel har de ikke forgrenet seg som de gjorde forrige gang jeg hadde de. Siden jeg ikke spiser mest tomater, så er det kanskje like greit at det ikke kommer for mye på en gang.

Årets innhøsting er dermed startet. Hvor mye det vil bli av det jeg har sådd, vil tiden vise. Med tanke på at det er flere tomater på gang på de to dvergtomatplantene, er jeg i alle fall ganske sikker på at det vil bli flere små tomater!

Hageomvisning: grønnsaker

Tiden går fort, jeg vanner for lite, men siden det er godt og varmt er det noe som gror og vokser.

Potetriset er ikke blitt særlig høyt, men et par av de har startet å nærme seg blomstring.

En miniatyrblomst på det jeg tror er gresskar (jeg har ikke merket alt for å si det sånn).

Sommersquash som jeg direktesådde for ikke lenge siden har god fart, men om de vil rekke å komme langt nok til å produsere squash vet jeg ikke.

Toppen av svampagurken ser ut til å ha tørket inn, men den prøver seg igjen fra bunnen. Det er viktig å aldri gi opp!

Selv om jeg ikke tror det blir mye tomater (manglende vanning), så ser det ut som jeg i det minste kanskje får en tomat?

Reddikene begynner faktisk å nærme seg innhøsting. Kanskje jeg burde så en ny runde når jeg høster siden de er såpass raske.

Spinaten trives ikke så godt, men den er utrolig søt i det minste (selv om den er for liten til å spise på).

Jeg måtte så brekkbønne på nytt fordi det var så få som kom opp, så nå er det ny spiring på gang.

Det blir gulrøtter!!

En av flere kålplanter; enten brokkoli, blomkål eller rosenkål (nok en gang: manglende merking). Noen av kålplantene ser ut til å bli spist av insekter, mens andre ser ut til å klare seg.

Tror ikke det blir størst avling av margerter heller, men jeg tror det blir så jeg kan ha snacks i hagen i alle fall.

Er det nepe eller kålrot? Usikker, men jeg gjetter nepe.

Samme spørsmålet som over, men her gjetter jeg kålrot. Kanskje.

Grønnkålen er ikke stor, men jeg tror aldri jeg har spist grønnkål før og vet dermed ikke hvordan jeg skulle tilberedt den, så kanskje det er like greit?

Paprikaen, som jeg var overbevist om at døde fordi jeg plantet den ut og så kom det et par kalde netter, jobber hardt for å starte opp igjen. Alle sammen av de faktisk. Noe som er helt utrolig, men siden jeg fortet meg å så noen flere frø (som har spirt) lurer jeg veldig på hvor jeg da skal gjøre av nye småplanter…

Ting vokser og gror i hagen, men hvor stor avling jeg får dette første året vet jeg ikke. Regner ikke med at det blir nok til å holde meg hele vinteren for å si det sånn, men jeg får kanskje litt snacks her og der i det minste.

Farevarsel: hjemmelagd syltetøy

Om du kun spiser kjøpesyltetøy burde du være trygg. Tross alt er det masse regler for matlaging som skal selges. Kjøpesyltetøy kan en ha tilnærmet uendelig lenge i kjøleskapet virker det som, selv når det er åpnet. (er ikke det egentlig litt bekymringsverdig?)

Hjemmelagd syltetøy derimot, har mindre lagringskjemikalier. Syltetøyet jeg lagde har kun røde småplommer og sukker. Det har gått helt fint med alle de andre, men dette glasset fikk en liten bommert. Forseglingen ble ikke perfekt, men det holdt seg greit nok til jeg begynte å spise på det. Så fant jeg andre ting å spise en stund og da ble det stående i kjøleskapet. Der var feilen min. Muggsopp var kommet til og nå er det uspiselig. Muggtråder er lange og usynlige, og syltetøyet er ganske tynt.

Det er en ting som er viktig å passe på med hjemmelagd syltetøy – ikke la det stå for lenge i kjøleskapet etter at du har åpnet det. Stort sett går det helt fint, men en gang i blant har en uflaks. Uflaks hadde jeg denne gangen, så da må jeg faktisk kaste det.

Selv med den muligheten, at det kan bli mugg på det og jeg faktisk må kaste mat (noe jeg ikke liker i det hele tatt), foretrekker jeg hjemmelagd syltetøy. Hjemmelagd syltetøy (sånn jeg lager det) har kun to ingredienser: bær og sukker, bærmengden er generelt større enn i kjøpesyltetøy, og jeg slipper unna alle tilsetningsstoffer.

Rydde fryseren: epler

Jeg har tidligere nevnt at jeg må rydde fryseren. Grunnen er enkel: jeg høstet en del ting i fjor høst som jeg ennå ikke har gjort noe med. Så litt etter litt tar jeg opp en boks i ny og ne.

Denne gangen var det en boks med eplebiter. Isboksen inneholdt 1.081 kg epler i småbiter; jeg både skrelte, fjernet kjernehus og delte eplene i småbiter før jeg frøys de.

I tillegg til eplene hadde jeg i en liten dæsj med vann og noen sitrondråper før jeg kokte det så det var mest most og veldig lite biter igjen. Da tilsatte jeg 141 gram sukker og en god dæsj med kanel.

Resultatet denne gangen ble to større syltetøyglass og nesten et halvt lite glass. På den måten satser jeg på at det holder seg en god stund uten at jeg trenger å bruke opp plass i fryseren.

Brokkolien flytter ut

De første brokkoliplantene mine har endelig fått flytte ut. Burde de vært større og sterkere? Godt mulig, men det er de ikke. Med tanke på at det var nede på minus 0,3 i natt så begrenser det seg litt med hva jeg har lyst til å flytte ut.

Brokkoli er heldigvis i brassica-familien og tåler litt kjølig vær. Dette er min første gang å gro brokkoli, så jeg er spent på hvordan det vil gå – ikke minst på hvordan den vil gro, og hvor mye plass den egentlig trenger.

Lovende blomster 💮

Når jeg var ute og tuslet på eiendommen min, så jeg noe som gledet meg.

Siden jeg ikke har bodd her i et fullt år enda, og jeg dermed aldri har bodd her på våren, er det mye nytt å oppdage hele tiden. Å tusle rundt ute er dermed en god ide fordi jeg stadig vekk ser nye ting, og jeg ser ulike ting hver gang.

Denne gangen så jeg på noen av plommetrærne i hagen for å se om de hadde begynt å lage knopper. At det ene som står veldig fritt faktisk hadde fått blomsterknopper, gledet meg stort fordi jeg likte de røde småplommene – både å spise rett fra treet, men også lage syltetøy av de (selv om det å ta ut steinene ikke var det gøyeste og det tok utrolig lang tid fordi plommene var såpass små).

At plommetreet ved låven var kommet enda lenger var også gøy. Der blomstret det nemlig et par blomster. Eneste ulempen med “låveplommene” er at treet er så høyt at de er vanskelig å få tak i (og jeg tror dessuten ikke det er best for låven at noe gror så nærme?). I fjor så jeg flere plommer på det treet, men jeg fikk bare smake på et par stykker fordi jeg rett og slett ikke fikk tak i de andre. På den lyse siden: plommene smakte godt de! Hm, kansje jeg burde beskjære låveplommetreet?

For tidlig med nytt bosted? 🌱

Når planter gror, er det viktig at de har nok plass til røttene. Med tanke på hvor trangt det var for noen (to typer paprika) og hvor lite plass det var i utgangspunktet for enkelte andre (ringblomst, brokkoli, rosenkål og blomkål) – tenkte jeg det var på tide med litt opp-potting.

Paprikaene hadde riktignok mye mindre røtter enn jeg forventet, men siden jeg hadde bestemt meg – og allerede startet når jeg innså det med røttene – pottet jeg de opp. Før så delte de nemlig en potte alle sammen, nå har de hvert sitt lille rom. Forhåpentligvis går det bra med de.

Kålplantene og ringblomstene hadde jeg sådd i såbrettet. Såbrett er noe jeg aldri har hatt før, så jeg bruker nok litt tid til å venne meg til det i forhold til vann og når planter burde pottes opp.

Ringblomstene hadde det greit nok, men det begynte å komme røtter ut i bunnen. Kålplantene hadde også fått røtter som kom ut i bunnen, i tillegg til at de hadde strekt seg mer enn jeg håpet. Så jeg gjorde noe jeg håper vil gå bra – jeg plantet kålplantene lenger ned for å støe de litt; hvordan de vil ta det aner jeg ikke, men jeg håper alle småplantene vil bli fornøyd og fortsette å vokse og gro.

Stort sett er det en fordel om selv småplanter har en del røtter når de pottes om, det gjør livet stort sett enklere for de. Jeg får vel egentlig bare krysse fingrene og håpe det går bra med alle selv om det kanskje var i tidligste laget med nytt bosted for noen av dem…🌱