Riktignok er ildtoppen (planten) inne i vinduskarmen, men den blomstrer for harde livet. Den lever godt foreløpig i alle fall. Om den ønsker å flytte ut når det blir varmt nok vet jeg ikke, men foreløpig er det rundt null så da hadde den stryki med ganske raskt for å si det sånn.

Jeg blomstrer ikke – jeg er tross alt et menneske og ikke en plante. På den annen side hender det jo at en omtaler folk og sier at de blomstrer, så kanskje jeg har tatt helt feil? Er vi alle en form for blomsterplanter?

I dag har jeg brukt dagen på å lese og prøve å tilegne meg så mye informasjon som mulig – livet som student er sånn. Se forelesninger, lese pensum, gjøre quiz som hjelper til med å huske og forstå materialet, og å skrive oppgaver. Eksamen er det heldigvis bare en av, og det er lenge til enda.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husletingen blomstrer i alle fall ikke om dagen. Joda, det legges ut hus for salg på markedet, men det er få av de som treffer mine behov. Dermed er letingen tidkrevende for jeg må finne ut av hvilke kriterier de treffer mest på (for enn så lenge er det ingenting som har truffet alle kriteriene). Så mens frustrasjonen bygger seg opp fordi hver nedtur når jeg leser om et hus og innser at det ikke vil fungere, føles det litt som en knyttneve i ansiktet (eventuelt overkjørt av traktor…det begynner å føles litt der). Da er det godt å ha blomstrende planter i hus – jeg kan se på dem, smile og drømme meg bort noen sekunder 🌻

Noen ganger er det vanskelig å få gitt alle plantene nok vann – av flere grunner.

Planter er så forskjellige, noen vil ha mye vann, andre vil ha lite vann, noen liker å stå med litt fukt på føttene (les: røttene), mens andre helst vil tørke helt ut. Jorda som plantene står i kan også variere; noe jord tørker ut veldig fort, mens annen jord holder på fuktigheten.

Det er mange hensyn å ta. Kanskje spesielt når en har veldig mange planter så det noen ganger føles litt overveldende. Da kan det fort skje at ikke alle plantene får alt vannet det trenger – selv de som helst ikke vil ha så veldig mye vann.

Så nå tester vi noe nytt. En søt liten primula fikk stå i vasken en stund fordi den var alt for lett (les: hadde fått for lite vann og var supertørst). Utfordringen med det var at vasken ble ubrukelig for alt annet – den var opptatt fordi det stod en plante der.

Nytt system blir nå fellesdrikking for de som ser ut til å ha et stort behov etter å ha blitt oversett litt for lenge. For øyeblikket er det to aloe vera og et pengetre som får bedrive fellesdrikking.

Siden det tar litt tid før de faktisk starter å drikke, blir de stående en god stund før det blir utskifting til neste fellesdrikkere. Forhåpentligvis er dette en god måte å få fornøyd planter på, det er i alle fall målet!

Når en for en liten stund bor et sted en ikke skal fortsette å bo, og andre bor der fra før av, sier det seg selv at det blir fullt av ting. Sånn er det i alle fall for mine foreldre og meg – jeg har midlertidig bosted hos dem, men har jo med meg alle tingene mine – inkludert planter.

Foreldrene mine hadde allerede huset fullt av planter når jeg kom flyttende, så å si at det er for mange planter tror jeg faktisk vi alle er litt enige i. Utrolig nok! (ikke at vi aldri er enige, men når det gjelder planter…vel…)

Utfordringen med så mange planter er plassen – hadde det vært nok vinduskarmer og andre steder ville det ikke vært noe problem, men når det ikke finnes mer plass å sette plantene og det fremdeles er flere planter…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vil helst beholde alle plantene, men jeg har lenge sett at plassproblemer er utfordrende. Plantene skal dessuten være døde før de kastes – er det liv, er det håp – og skal derfor ikke kastes etter min mening.

Det er kun en annen ting enn døden som gjør at jeg kaster planter – skadedyr i ulike former (bananfluer regnes ikke med, de kommer og går uansett).

I dag var det skjoldlusen som hadde gjort sitt inntog uten at vi hadde observert starten. Vi trodde det var bare en plante. Etter nøye studering av mange av plantene, ble totalen (så langt?) hele fire planter. Kunne vi prøvd å fjerne skjoldlusen, badet plantene i grønnsåpevann (jeg tror i alle fall det er det som er “trikset”) og holdt dem i karantene for å se om behandlingen fungerte? Godt mulig, men av de fire plantene vi så utøyet på, har vi flere eksemplarer av alle sammen (to ildtopper, en striperenner og en krøllete striperenner) – så vi klarer oss sånn sett uten dem. Heldigvis.

Når vi så utøyet ble plantene umiddelbart satt ut på trappa – 16 minusgrader tar nok knekken på både planta og skjoldlusen…

Ikke alle planter er tilpasset frost. Spesielt ikke stueplanter som har vært vant til å være inne hele livet sitt.

En litt uheldig episode gjorde at jeg var veldig bekymret noen dager.

Fredsliljen min, som jeg har hatt i mange år, stod som vanlig ved et vindu og koste seg inne. Den uheldige episoden var rett og slett litt tankeløs. Noen hadde lukket opp vinduet for å lufte, men glemt å flytte vekk fredsliljen så den sto i midt i trekken fra de rundt 15 kuldegradene…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om det ikke tok veldig lang tid før uhellet ble oppdaget, var skaden skjedd. Frostskade.

Den før så frodige fredsliljen har overlevd, men er nå omtrent halvvert i bladverket sitt i forhold til før frostskaden. Heldigvis hadde den ikke blitt pottet om til en større potte, så den store pyntepotten som skjuler plastpotten er noen centimenter høyere – noe som jeg innbiller meg hjalp i alle fall noe.

Til våren blir det dermed en prioritet å potte om fredsliljen – kanskje til med dele den? For det er flere små starter som jobber nederst i potten, så jeg håper den får en ny giv. Enn så lenge får den bli der den er, og med god omsorg vil dette bli en overlevelseshistorie som viser at planter har livsvilje!

Toåringen min får snart avsluttet livet.

De to siste paprikaene blir snart mat i magene til min mor og meg selv.

Grønne skuldre på en ellers rød paprika – jeg tror ikke det grønne vil klare å bli rødt, så det er på tide å spise den før den risikerer å bli dårlig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.

Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.

At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.

Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.

Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis 😊

Å gro paprika tar lang tid. Selv om sommeren med masse sol og varme tar det lang tid.

Eller, selve paprikaplanten tar ikke superlang tid. Blomstring tar heller ikke så lang tid, ei heller at planten gror de faktiske fruktene.

Det som tar (uendelig?) lang tid er å vente på at de grønne fruktene blir røde (eller gule eller oransje eller lilla om det er andre typer paprika).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!

Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.

De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.

Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…

I går kom snøen, så nå er det hvitt ute.

Siden jeg ikke var utenfor døren i går, hadde jeg ikke behov for å finne frem vinterjakke og vintersko før i dag. Vinterjakkene var ganske enkle å finne, vinterskoene tok litt lenger tid. Sånn blir det fordi jeg midlertidig bor hos mine foreldre og alt er pakket i esker som er stablet der det omtrent ikke er plass.

Det grønne inne kunne vært alle stueplantene – både de som tilhører foreldrene mine og meg – totalt sett har vi utrolige mange planter. Likevel er noe av fokuset på en spesifikk grønn plante; nærmere bestemt en to-åring!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I fjor sådde jeg paprika, den overlevde forrige vinter og har produsert paprikaer i år også. For øyeblikket har den fire små grønnskollinger hengende, men selve planten virker veldig utslitt. Med tanke på den lille potten den lever i, og at den sjeldent får gjødsel, er det kanskje ikke så rart.

Selv er jeg ikke glad i grønne paprika – bare rød, men disse må nok spises veldig snart før planta tar kvelden. Dermed blir min mor den heldige “vinneren” av egenprodusert paprika.

Til tross for at planta fremdeles lever (i alle fall enn så lenge), tenker jeg den blir kastet når paprikaene er spist. Planta har det ikke godt lenger og vi har overflod av grønne planter uansett, så det kan faktisk være greit å få en plante ut av huset…

I går våknet jeg til sesongens første frostnatt her jeg bor, og jammen var det ikke frostnatt i natt også. To frostnetter på rad som starten på vintersesongen (ja, jeg vet det er høst foreløpig).

Lufta har en helt annen klarhet og kjøligheten biter godt på morgenen. På grunn av dårlig plass er det fremdeles noen vanlige grønne stueplanter som står ute – jeg tror de vil få en stadig større utfordring med å overleve med mindre de får en plass å flytte inn…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Solsikkene er de søteste solsikkene jeg noen gang har fått til å vokse (de var ment til å være større), men jeg tror ikke det har det så godt lenger… Skal ikke se bort fra at en frostnatt til tar helt kvelden på dem.

Kålroten – som jeg trodde var død – hadde endelig fått nye blader på topp og startet og vokse litt igjen fordi det var så varmt så lenge. Nå derimot – jeg vet ikke hvor mye frost den tåler den heller.

Som nå voksen kvinne (i alle fall i alder), blir det nå en noe pussig uke for meg. Jeg er jo i flyttemodus – huset er solgt, jeg har ikke noe nytt sted å flytte, men tømmer huset så godt jeg kan om dagen.

Det pussige som jeg tror er første gangen som skjer i mitt liv (i alle fall som jeg kan huske), er at det ikke finnes en eneste levende plante i huset mitt. Når jeg var liten måtte min far bygge bredere vinduskarm til meg for å få plass til alle plantene jeg hadde på rommet mitt. Så at jeg nå skal leve en uke uten en eneste plante i huset føles, vel, jeg vet faktisk ikke helt for jeg har aldri gjort det før.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Natur, hage og kanskje spesielt grønne inneplanter er en del av meg.

Hvem skal jeg nå si “god morgen” og “god natt” til? Hvem skal jeg småprate med mens jeg vanner? (uten planter blir det riktignok ingenting å vann) Hvem skal jeg stelle med og studere for å se om de er i ferd med å få små barn? Hvem skal hjelpe meg med å holde luften i huset mitt frisk og fin?

Vil jeg klare å overleve en uke uten alle plantene mine? Ja, jeg har ikke noe valg (dessuten vet jeg hvor de er og at de mest sannsynlig har det veldig bra der de nå har midlertidig bosted). Likevel føles det pussig. Skjønt, det var i dag de dro, så det vil nok føles enda mer snålt når jeg står opp i morgen tidlig og ikke kan se alle de grønne klumpene rundt om i huset.

I fjor sådde jeg paprika. De grodde, fikk frukt jeg spiste og levde et greit nok liv (selv om de nok helst ville ønsket seg en større potte…).

Gjennom vinteren ble potten med paprikaene stående sammen med andre grønne inneplanter så jeg vannet den også automatisk. Når det nærmet seg våren tenkte jeg at jeg fikk vel endelig suse meg til å å kaste den, men da var det begynt å komme nye blader på den ene av plantene (de to andre var fullstendig døde).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så nå har jeg en paprikaplante som i år er to-åring og den har endelig blitt klar med paprika nummer to av året.

Den jobber hardt med paprika nummer tre, men den har en litt mer pussig fasong og vil nok ta lang tid før den er klar. Om den klarer seg en vinter til å den litt for lille potten aner jeg ikke, men jeg vet heller ikke om det ville vært noen god ide å potte om nå som den er midt i vekstsesongen…

Hva tenker du? Burde jeg ta sjansen og potte om så den får større potte eller burde jeg bare la den være til den er ferdig med årets produksjon?