Noen ganger lurer jeg på hva verdien av ting er. Enkelte ting er forholdsvis enkelt å gjette seg frem til – ting en kjøper i vanlige butikker hvor de fleste (eller alle?) ting har prislapper på (men en gang i blant er det faktisk mulig å prute – selv her i Norge).
Andre ting er vanskeligere å vite verdien av. Møbler en selger som privatperson på nett for eksempel. Eller hus. Eller egenprodusert håndarbeid…. Akkurat nå er det vel kanskje den siste (håndlagde ting) jeg er mest nysgjerrig på. Riktignok har jeg vært nysgjerrig på det en stund, men foreløpig har jeg ikke testet ut priser for å si det sånn…
For håndarbeid kan det være utfordrende å vite verdien. Garn koster en del. Produksjonstiden på for eksempel et par pulsvarmere (eller andre ting for den saks skyld) kan variere stort. Et par helt enkle og korte pulsvarmere vil være mye raskere å strikke enn et par lengre med mer mønster.
Nå har riktignok ikke de jeg nettopp har strikket mye vanskelig mønster, men jeg har jo også andre ting jeg gjør i løpet av en dag. Kanskje jeg en gang burde regne på antall timer jeg bruker? Jeg vet i alle fall at disse startet jeg på tirsdag 29. august og avsluttet på søndag 3. september (men jeg festet trådene mandag 4. september – så jeg burde kanskje regne med den dagen også?). En ting er sikkert – jeg brukte ikke hele dagen alle de dagene (6 dager) – tross alt måtte jeg bli ferdig med å tømme og vaske huset og overlevere nøkler fordi salget var i boks og overtakelsen var 1. september. Likevel vil jeg tro jeg strikket et par timer hver dag, noe som gir meg omtrent 6 dager gange 2 timer per dag = 12 timers arbeid. Garnprisen på dette garnet (“Fin” med 50% babyalpakka og 50% silke) ser ut til å ha vært kr 89,- for ett nøste (nå kr 53,- på salg).
Sannsynligheten for å få god timebetaling er forsvinnende liten med håndarbeid, men hva ville du tenkt at prisen på et sånt par med pulsvarmere burde være? (Husket du å ta med garnprisen?) (og alle arbeidstimene?)
Det viktigste spørsmålet: Hva ville du vært villig til å betale?
Nå er definitivt innspurten her! Dette er siste uka før jeg flytter. Eller, ikke en hel uke engang, så nå er det bare å kjøre på.
Likevel, det er viktig med pauser. I de pausene en tar er det også viktig å hvile på en god måte. For min del består det ofte i å gjøre noe jeg liker – og det kan gjerne være noe fornuftig. Skjønt, om det er fornuftig er det sikkert ulike meninger om. Jeg syns i alle fall det er fornuftig.
Strikking! Neste prosjekt har jeg valgt garn til, men aner foreløpig ikke hvilket mønster jeg vil velge eller om jeg tester å finne på mitt eget. Garn har jeg mye av, men mesteparten er pakket bort. Så jeg fant noe jeg hadde to nøster av, selv om et par pulsvarmere ofte bare bruker et nøste på et par. Heldigvis – da kan jeg strikke to par 😊
Dermed er spenningen på hvordan de vil se ut. Enn så lenge i dag blir det mye jobbing og lite pause, så strikkingen blir spart til i kveld.
Endelig har jeg strikket min første t-skjorte. Det var også første gang jeg strikket et plagg ovenfra og ned. Den tredje “første” med denne var at den var mer kroppsnær (kanskje litt i overkant mye?).
Den var forholdsvis enkel å strikke, men siden hjernen min er så distrahert og panisk om dagen (huset er solgt og overtakelse er 1. september og jeg har ikke noe nytt sted å bo…) måtte jeg strikke hullmønsteret hele seks (!) ganger før det ble riktig.
Bolen måtte jeg strikke to ganger – første gangen ble det mer som en “crop-top” som stoppet bare like under puppene og målet var jo å strikke en t-skjorte. Så der måtte jeg ta opp perlestrikken og strikke mye lenger før jeg nok en gang strikket avslutningen. Sånn er det noen ganger med strikking – noen ting blir ikke sånn en tenker med en gang og dermed må det gjøres noen endring og gjøre ting på nytt.
Nå er den i alle fall ferdig, men jeg kan dessverre ikke bruke den selv om den er aldri så fin. Grunnen er faktisk ganske enkel – jeg tror jeg er noe allergisk mot ull? Eller, om jeg er allergisk eller bare klør omtrent til blods om jeg prøver å bruke ull for nærme kroppen…går vel egentlig ut på det samme – jeg kan ikke bruke den siden det er 55% ull og 45% bomull…
Sånn er livet noen ganger. Heldigvis kan jeg likevel strikke med ullgarn, for hendene mine tåler det greit (bare ikke oppover underarmene – så jeg må bruke langarmet genser eller skjorte når jeg strikker med ullgarn så jeg slipper å klø..
På den lyse siden er jeg veldig fornøyd med hvordan resultatet ble 😊 Kunne den vært noe lavere i halslinningen foran? Ja, det ville vært fint. Sitter den perfekt på toppen foran? Nei, men det blir uansett ikke jeg som skal bruke den, så kanskje den passer bedre til noen andre uansett? Det er lov å håpe.
Forresten, mønsteret er gratis fra Drops design og heter Summer Halo.
Vil du se hva jeg har gjort av håndarbeid den siste uken, kan du se en video her (hvor jeg snakker på engelsk):
Det er viktig å utfordre seg selv noen ganger og gjøre ting en ikke har gjort før. Så det gjør jeg, nå igjen. Noen ganger går det litt i bølgedaler på hvor mye jeg, eller hvor lite, jeg gjør som jeg ikke har gjort før.
Periodevis er det “Kjersti gjør ting hun ikke kan”, mens i andre perioder gjør jeg nesten bare ting jeg kan. Begge deler er bra. Rett og slett fordi de gangene jeg gjør ting jeg kan er det inkludert å trene på de tingene jeg ikke kunne før, men som jeg har lært meg.
Å gå fra å aldri gjort noe før til nybegynner til viderekommende til ekspert er noe som tar tid og energi. Det kan også ta motivasjon, inspirasjon, svette, tårer, frustrasjon, glede og penger. Tross alt er det mye ulike ting en kan gjøre og de har alle ulike komponenter. Noen ganger så kan en noe av det og må bare lære en liten ting, mens andre ganger kan en ingenting og må lære alt.
Nå er det å strikke en t-skjorte ovenfra og ned jeg jobber med å lære. Halsen gikk greit. Bolen har blitt for kort to ganger, så jeg måtte ha en liten pause fra den før jeg strikker den enda lenger. Dermed er det armer jeg har jobbet litt med. På en t-skjorte er jo ikke armene så lange, men å plukke opp masker og ikke få hull…der kan jeg lett se at jeg fremdeles har et forbedringspotensiale. På den lyse siden: en t-skjorte har to armer, så jeg har en mulighet til 😊
Feste tråder er noe jeg tenker jeg kan gjøre helt til slutt når jeg er sikker på at den er som jeg ønsker og jeg ikke er nødt til å strikke bakover flere ganger…
Min første t-skjorte. Mitt første klesplagg strikket ovenfra og ned. Mitt første plagg som er mer formnært. Absolutt ikke mitt første klesplagg med et annet garn enn det som står i oppskriften. Likevel – en cm er en cm…er det ikke?
Greit, jeg så på bildene til Summer Halo av Drops design at det ville være en veldig kort t-skjorte, men jeg innså ikke hvor kort den var. Dessuten, selv om jeg hadde et par mer cm hjalp det ikke – den ble kortere på meg enn det som ble forespeilet meg på bilder. Nå har jeg kontroll-målt snart et to-sifret antall ganger for å forsikre meg om at jeg har målt riktig – og det har jeg…
Ville det vært en god ide å prøve den på før jeg strikket avslutningen med perlestrikk og felte av? Ja, selvfølgelig, men når rundpinnen min er 80 cm og jeg vet at det ikke vil gå over skuldrene mine føltes ikke det som et reellt alternativ. Så da avsluttet jeg og klipte tråden (og så kan jeg angre i ettertid…).
På engelsk er det noe som kalles for “try it on tubing” – hva den norske versjonen heter vet jeg ikke, men det er herved noe jeg absolutt ønsker meg!!
Mønsteret er pent, ikke for mye og det var mye enklere å strikke ovenfra og ned enn jeg tror jeg tenkte meg. Eneste er at jeg ikke syns t-skjorte sitter pent nok på ovensiden av puppene. Altså, det var vanskelig å få det frem på bildet, men området mellom halsen og puppene kunne det kanskje vært noe mindre masker, men det er sikkert sånn en finner ut av hva som passer en selv best når en har strikket mye vil jeg tro?
Uansett, nå blir det å ta opp perlestrikken før jeg forlenger t-skjorten ganske mye.
Husletingen er et slitsomt prosjekt. Møbelsalg er et opp og ned prosjekt. Nedvasking av hus er et deltidsprosjekt når noe blir tomt. Strikking er et alltid-prosjekt og et pauseprosjekt.
Dagens prosjekt nærmer seg faktisk en uke gammelt.
Jeg har innsett at når jeg er veldig overveldet må jeg ha noe å gjøre som roer meg – og hva er bedre enn et strikketøy og en kopp te?
Vel, bortsett fra at hullmønsteret på denne t-skjorten måtte jeg strikke 6 (!) ganger for å klare å få det riktig. Mønsteret er gratis hos drops og t-skjorten heter Summer Halo. Jeg bruker et helt annet garn enn det som står i mønsteret, så størrelsen blir sikkert ikke lik for å si det sånn. På den annen side, jeg hadde garn jeg kunne bruke og dette blir min første t-skjorte og første gang jeg strikker ovenfra og ned. Viktig å teste ut nye ting.
Syns jeg har kommet godt lang på bare seks dager for har allerede satt av masker til ermer.
Jeg lærte å strikke sokker for mange år siden, og siden har jeg strikket sokker jevnt og trutt. Eller, hvor mange par jeg strikker i løpet av et år varierer veldig. Tross alt strikker (og hekler) jeg andre ting også.
Nå er nok et par ferdige. Denne gangen litt lenger på leggen enn jeg vanligvis strikker, men det er viktig med variasjon.
Sokkene er strikket i Fabel Long Print fra Drops. Et godt sokkegarn jeg har strikket mange par sokker i. Selv om garnet ikke er veldig tykt tar det overraskende lang tid å slite de ut – årevis faktisk (i alle fall sånn jeg bruker de – sånn omtrent hele tiden…).
Hvor mange par med sokker jeg har strikket opp gjennom årene aner jeg ikke (tenk, det er et tall som kunne vært artig å vite), men det er blitt mange par. Nytt av året er at jeg nå har lært meg å strikke sokkene fra tåen og opp – og jeg har lært en ny hæl som er lik fra begge sider – så det er stadig forbedringer som gjør det enda enklere å strikke sokker. Ikke tar det lang tid heller. Dette sokkeparet strikket jeg på bare fem dager!
I over en måned har jeg jobbet på. Hver eneste dag (om jeg ikke husker helt feil?). Stort sett mange timer hver dag.
Selvfølgelig har jeg ryddet, vasket og pakket for å få huset klart til flytting. Det er helt utrolig hvor mye ting det egentlig har vært i huset mitt. Jeg mener, jeg visste det var fullt, men likevel?
Uansett, det er noe jeg ikke er ferdig med, så hvor utrolig det vil føles til slutt er jeg faktisk ikke sikker på. Noe jeg derimot nå vet hvor utrolig det føles er noe annet. Noe jeg har jobbet med siden 28. juni.
Riktignok ble jeg ferdig i går, men det var også mye annet som skjedde i går.
Det jeg ble ferdig med var ullpleddet mitt. Et nydelig pledd strikket i Drops Fabel Long Print i fargen 917 (eller Havdyp som det står på nettsidene). Jeg hadde regnet meg frem til at jeg ville trenge 14 nøster, så jeg hadde kjøpt 16 for å være på den sikre siden.
Målet var et pledd som var 90 x 120 cm. Vel, jeg traff ikke helt på målene, men nærme nok tenker jeg. Resultatet var nemlig 104 x 132 cm og jeg brukte bare 13 nøster! Så istedefor å ha igjen to nøster (som er perfekt mengde til et par sokker), sitter jeg nå igjen med tre nøster. Neste utfordringer blir dermed hva jeg skal gjøre med det siste nøste som ikke vil inngå i hverken pleddet eller sokkeparet (sokkene har jeg allerede startet på…)?
Jeg har pakket vekk en del av garnet mitt som en del av flytteforberedelsen, men jeg har også lagt av en del garn så jeg har noe tilgjengelig. På den annen side, med tanke på hvor mye jeg koste meg med å strikke dette pleddet er jeg nesten fristet til å kjøpe mer garn og strikket et pledd til…. Det blir den drøm så nok må vente en god stund – jeg har nok garn til å strikke mye og dessuten har jeg ikke noe sted å bo fra 1. september så da ville det ikke vært smart å investere i enda mer garn jeg ikke har plass til…
Kunne jeg sagt at det føles som om jeg har sommerfugler i magen? Ja, men det ville ikke vært sant for det føles ikke sånn.
I dag skal det være visning på huset mitt (satser på at det blir solgt i løpet av morgendagen?).
Sommerfugler ville ikke være dekkende for spenningen i kroppen. Sommerfulger er små, lette og delikate.
Følelsene jeg har i magen i dag er mer som en haug med elefanter og giraffer med vinger som ikke helt har lært å fly og alle bumper borti hverandre og treffer alle sider hele tiden. Sånn føles det akkurat nå.
Heldigvis har jeg strikketøy som hjelper til med å “roe nerva” litt…skulle bare visst trikset for at roen varte etter at jeg strikket også – ikke bare mens jeg strikker…
Vanligvis er jeg ikke så opptatt av at størrelsen blir akkurat sånn jeg tenker, men noen ganger kan det være lurt.
Strikking er en kunstform som inneholder mye mer matematikk enn jeg noen gang forestilte meg. Matematikken er viktig for at størrelsene blir sånn en tenker seg eller er forespeilet. De størrelsene teller!
Når jeg hekler en (eller flere) løpere spiller ikke størrelsen så stor rolle – om mitt resultat avviker noe fra mønsteret går det helt greit.
I går startet jeg på et prosjekt jeg antar blir langtidsprosjekt: et ullpledd. Jeg gjettet meg litt frem til hvor mange masker jeg burde legge opp – og innså når jeg var nesten ferdig med å strikke opp det første nøstet at jeg tok feil. Så den “prøvelappen” ble definitivt større enn tenkt.
Dermed gjorde jeg litt matematikk og innså at jeg burde ha omtrent 60 masker (!) mindre for å få størrelsen jeg ønsket å oppnå.
Jeg har ikke rekt opp det jeg har gjort, men jeg startet like godt i andre enden av garnet…så nå har jeg lagt opp 260 masker og der ser allerede mer riktig ut.
Jaja, sånn er det når størrelsen teller og mitt mål er at når ullpleddet er ferdig vil det være ca 90 x 120/130 cm. Hva resultatet blir finner jeg ut av, men nå starter jeg nærmere planen i alle fall 🙂
