De siste tre tingene jeg har lagd (to luer og et pannebånd) vil jeg være nødt til å rekke opp av ulike grunner. Absolutt en følelse av nederlag i forhold til det, men jeg har også lært noe. Faktisk har jeg lært noe av alle de tre tingene. Så det er jo noe positivt også.
Første lærdom var å passe på at ting er stort nok. Andre lærdom var at form og vinkler kan spille en stor rolle selv om en kanskje ikke tror det i utgangspunktet (eller ikke tenker over det…). Tredje lærdom var bevegelse.
Så lenge et nederlag har læring i seg så er det ikke egentlig et nederlag, det er bare en form for utvikling og en mulighet til å gjøre det bedre neste gang.
Tredje forsøk på samme luen blir dermed forhåpentligvis det beste. På den annen side; de to første luene strikket jeg nedenfra og opp, luen jeg så vidt har begynt på strikker jeg ovenfra og ned. Med andre ord blir dette nok et spennende prosjekt, om jeg er heldig blir det bra også fordi jeg tar jo nå med meg læringen fra de to andre luene jeg strikket.
Garnet er ulikt (denne gangen er det Smart) og pinnestørrelsen er ulik. Så den hvite luen har allerede gitt meg første læringspunkt…jeg vil måtte endre mønsteret noe fordi jeg blir nødt til å ha flere masker. Starten vil være ganske lik, men jeg må finne ut av hvor i mønsteret jeg vil legge til de ekstra maskene jeg blir nødt til å ha…
