Med noen tidvis lange pauser, så har jeg bakt brød på ulike vis siden jeg var liten.
Det tok lang tid før jeg begynte å teste ut de ferdigblandede brødposene. Med tanke på hvor mange varianter det er, og så populære de ser ut til å være – vel, jeg er ikke alltid raskest på “nye” trender 😅
Nå har jeg testet ut litt forskjellige, men i dag tester jeg nok en ny variant. Om jeg liker, gjenstår å se – jeg må jo la de heve og så steke først. Noen jeg har testet har jeg likt, andre har jeg ikke vært fullt så fornøyd med.
Å kunne bruke ferdigblandede poser på denne måten, gjør at det å bake brød blir veldig lettvint. Jeg leser heller ikke mest på posen for å se hva slags type korn som brukes.
Sånn jeg pleide å bake brød ble de aldri helt like for jeg tok forskjellige typer mel og blandet – og det var tilfeldig hvor mye det ble av hver type mel. Ferdigposer som denne er absolutt mer lettvinte. På den annen siden, innser nå at jeg glemte å ha i både olje og salt…Olje pleier jeg å ha en dæsj av, men saltet pleier jeg å hoppe over uansett.
Jaja, får satse på at resultatet blir godt uansett 😋
Foreldrene mine kom en tur til meg her om dagen, og de hadde med seg møbler.
Skatollet ønsket ikke mine foreldre å ha lenger, men jeg hadde behov for et lite møbel i gangen – så det passet egentlig ganske så bra. Akkurat hva jeg skal ha i skuffene er jeg foreløpig ikke sikker på, men jeg kan garantere at de vil bli fulle. Mulig det vil ta noe tid for jeg har et rom jeg bare har stuet masse ting inn på – og det vil jeg jo være nødt til å rydde en eller annen gang.
Det er så praktisk når noen har møbler de ikke lenger vil ha, og så kan de dermed deles med andre.
Skuffene er ikke de største, så det kan ikke være store ting i de. På den annen side – det er utrolig hvor mye en kan klare å stappe ned i skuffer… Kanskje det er disse skuffene som skal inneholde alle mine ferdige håndarbeider jeg håper å selge? Det er en mulighet jeg tenkte på nettopp nå og jeg tror jeg liker ideen.
Hva ville du puttet i skuffer i et skatoll i en gang?
Jeg har fremdeles ikke fått gjort noe med alle eplene jeg har plukket i høst. De står i plastikkbøtter og strever mer og mer stakkars.
Noe av grunnen til at jeg ikke fikk gjort noe, var fordi jeg ikke hadde nok syltetøyglass. Mine foreldre har fått en del epler; “betalingen” jeg har fått av dem har vært masse god hjelp. Så fikk jeg også levert litt epler til søsteren min, jeg hadde tross alt en overflod jeg ikke hadde mulighet til å ta hånd om. “Betalingen” jeg fikk av min søster var også hjelpsom: tomme syltetøyglass og andre glass.
Så nå har jeg alle muligheter til å få tatt hånd om de siste eplene jeg plukket for flere uker siden. Det henger fremdeles epler igjen på treet, men det faller stadig flere ned på bakken så treet blir nok tomt til slutt.
Fremdeles har jeg ikke fått suset meg til å prøve ut å lage eplemuffins, men jeg har fremdeles håp om at jeg kan få gjort det…ting tar tid tross alt.
Jeg håper dessuten å få lagd både blåbær-, solbær- og tyttebærsyltetøy – nå har jeg jo flere glass. Hm, de kommer til å bli brukt opp ganske så raskt tror jeg…Med tanke på at jeg allerede har innsett at jeg vil plukke mye mer av spesielt blåbær og villbringebær neste år for sylting, så kommer jeg til å trenge enda flere glass 😂
Garn blir stadig dyrere – som alt annet nå om dagen.
At jeg skulle få så mye igjen av nøstet jeg kjøpte, var jeg ikke forberedt på. På den annen side – jeg sliter ut ullsokker, så da er det greit å ha litt rester å stoppe de med. Det er jo en måte å få mer ut av sokkene jeg strikker.
Å strikke med mørkere garn syns jeg dessuten er en god ide – da ser de ikke så møkkete ut så fort 🤣
Sokkene denne gangen ble akkurat passe, og absolutt gode og tykke. Mange av sokkene jeg har strikket er nemlig i tynnere garn. Dette garnet var tykkere, og jeg brukte dermed tykkere pinner – noe som gjorde at det gikk raskt å strikke de. Både positivt og negativt.
Positivt er jo at sokkene blir tykkere og dermed varmere. Litt negativt at det gikk så fort å strikke de – for jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt garn, men heller bruke det jeg har. Dette garnet kjøpte jeg nytt, så jeg håpet vel kanskje at det skulle vare lenger?
Uansett, nå har jeg nok et par tykkere ullsokker (tror jeg vil ha flere som er tykkere…). De vil komme godt med da jeg stort sett alltid er kald på føttene.
På eiendommen min er det tre epletrær. Ett jeg har avskrevet litt fordi omtrent alle eplene ble dårlige og de få jeg smakte på, var skikkelig melete – noe som ikke er min smak i epler.
Det andre treet har hatt eplebonanza og jeg har lagt mange glass med eplemos, og jeg har gitt masse epler til både mine foreldre og min søster. Eplene har ikke vært de største, men grei nok størrelse – og de har smakt utrolig godt. En gigantisk bonus med de eplene er at jeg kan spise de – noe jeg kan med de færreste butikkepler.
Tre nummer tre hadde jeg også avskrevet. Det var ikke flest epler på treet, de var bittesmå – og de var heller ikke gode. Min far har sagt “bare vent”, men min tålmodighet har gjort det vanskelig. Så når de var her en tur i går for å levere noen ting, tuslet min far nok en gang opp til treet og sa at nå burde jeg smake på eplene. Nå forstår jeg hva han mente. Eplene er fremdeles bittesmå, og jeg skal nok ikke spise for mye av de av gangen, men du så gode de var blitt. Om det var et par frostnetter som gjorde det, eller bare det at de har hengt lenger, vet jeg ikke, men nå var de i alle fall blitt skikkelig gode!
Siden foreldrene mine var her, var jeg også heldig nok til å få hjelp til plukkingen – måtte opp i stige tross alt. Det ble ikke mye for de var jo bittesmå, men en liten balje ble det – og min far fikk en liten papirpose med hjem til dem. Dermed har jeg nok en gang lært noe nytt – noen epler tar bare lang tid før de smaker spiselig, men da blir de heldigvis veldig gode!
Her om dagen nevnte jeg at det er viktig å tenke gjennom hva du faktisk ønsker deg, for du vet ikke hvordan ønsket blir oppfylt…
Jeg kjøpte en eiendom med et gammelt hus, en litt sliten låve, et overraskende stødig minkhus som ikke har vært i bruk på utallige år, en garasje jeg kommer til å bekymre meg for om vil rase sammen med snø på toppen og et jorde som føles overveldende vått. Jeg visste at jeg ville få mye læring ut av stedet, men jeg har innsett at jeg noen ganger føler at jeg kanskje har gapt over litt i overkant mye.
På den annen side – noe av målet var jo å lære masse – og det er det utallige muligheter til… Det var for eksempel ganske dårlig og hullete rundt kjellerdøra. Så da måtte jeg lære. Først å blande mørtel (for hånd – for det er den billigste varianten…) – det å få mengdeforholdet riktig var i seg selv en læringsprosess. Så var det å få smurt mørtelen på uten å søle for mye på bakken, prøve å gjøre det jevnt – og huske å sprute litt vann på eksisterende mur før jeg startet så det fikk lettere tak.
Nei, det ble ikke penest, men jeg fikk det til – og jeg så faktisk en forbedring fra jeg det første jeg gjorde til det siste jeg gjorde! Det i seg selv var gledelig. Nederst på dørkarmen var det spikret to små plankebiter som ikke lenger hadde noen funksjon (bortsett fra å gjøre det vanskeligere å mure), så de måtte jeg ha av. Den minste var grei nok, men den største – hvor spikrene hadde rustet fast – var så gjenstridig at jeg nesten gav opp. Jeg kunne ikke bende hammeren mot noe, så jeg ble ganske så frustrert. Frem til jeg husket på noe jeg hadde i verktøykassen – en meisel.
Så da var det å hente meiselen, prøve å dytte enden mellom bordbiten og dørkarmen og klaske til med hammeren. Har i ettertid lært at rustne spikre sitter ekstra godt fast…og det erfarte jeg jo. Heldigvis er stahet en del av min personlighet, og jeg hadde ikke tenkt til å gi meg. I alle fall ikke når jeg er lei av mus i kjelleren og jeg gjettet at hullet ved kjellerdøra kanskje var ett av stedene de lurte seg inn. Så etter iherdig klasking med hammer på meisen, fikk jeg til slutt bordbiten løs.
Det var da jeg innså hvor stort hullet egentlig var…og ble på en måte litt glad for at jeg hadde hatt problemer med blandeforholdet med mørtelen. For det var ingen fare for at jeg slapp opp for mørtel, selv med et så stort hull å fylle.
Nå er alle hull rundt kjellerdøra fyllt igjen, og så er det bare å krysse fingrene for at det ikke kommer inn flere mus…
Ble jeg god på å blande mørtel og legge den på? Vel, ikke egentlig, men jeg skjønte prinsippene og jeg ble bedre – så jeg er absolutt fornøyd med den læringen (det var også mye enklere enn jeg hadde foresett meg, så det var en positiv ting!).
Forrige gang mine foreldre kom på besøk (eller, arbeidsdag – kall det hva du vil), var det mye hyggelige ting. Jeg fikk årets julegave, og jeg fikk hjelp med en del ting jeg ikke ville fått til alene. Noen ganger føler jeg meg bortskjemt!
Noe annet de også hadde med, som jeg helt glemte å nevnte, var ved. Joda, jeg har kjøpt ved og jeg har fått installert ny varmepumpe (den gamle var så gammel at gassen ikke lenger var lovlig…). En ekstra stabel med ved kan uansett aldri skade kan det vel?
Å fyre med ved er en av tingene jeg liker veldig godt med vinteren. En helt egen varme. En vedovn som har glass så jeg kan se flammene (det hadde ikke min forrige vedovn), og selvfølgelig hører litt knitring og innimellom litt spraking fra veden som brenner. Det gir en helt egen ro i sjelen – i alle fall i min.
Nå som årets første snø har falt (og ja, regnet bort igjen), hadde jeg flaks.
Varmepumpa som var i huset når jeg flyttet inn, var sikkert 20 år eller noe. Å bestille ny varmepumpe og få den montert tar jo litt tid. At den først hadde havnet i Stavanger eller noe når den egentlig skulle til meg, var litt uflaks.
Flaksen kom meg likevel til gode, for min nye varmepumpe ble installert på torsdagen som var. Siden det har vært frost de to siste nettene, og årets første snø var i dag… Vel, foreløpig er jeg fornøyd med min nye varmepume.
Har jeg likevel fyrt litt i ovnen? Ja, for jeg liker den varmen. På den annen side – jeg må passe på at jeg har nok ved til hele vinteren…Skjønt, så vidt jeg forstår er det mange rundt her jeg bor som selger ved så det vil nok alltids være noe ved å oppdrive.
Om et år eller to håper jeg likevel at jeg skal klare å fikse mye av veden min selv. Jeg liker å holde på med ved – og om jeg kan få den gratis…så vil jo det lønne seg fremfor å kjøpe ved, men også fremfor å bruke mye strøm – for strømmen blir stadig dyrere (og jeg har ingen tro på at den kommer til å bli billigere igjen med det første). En varmepumpe er ikke gratis, men jeg håper likevel at den vil lette noe og ikke bruke for mye strøm… Det er viktig med nok varme i huset, men en må jo kunne betale for strømmen også. Så jeg vil nok fortsette en god miks av varmepumpe og vedfyring.
Vel, nok en gang får jeg en “første” – i dag er det snø som gjelder.
Så da dukker det opp nye spørsmål for min del. Vil den første snøen bli liggende, eller vil den forsvinne? Vil den første snøen være mye snø, eller vil det bare være bittelitt? Betyr dette at vinteren for alvor har kommet, eller er det bare en liten smakebit? Er jorden allerede så frossen at jeg ikke kan fortsette å grave? Hva syns bilen min om å stå ute i snø allerede? Vil det bli strødd masse som jeg er vant med, eller vil det være mulig å bruke sparken for å komme meg til for eksempel butikken?
En annen ting jeg er veldig glad for, er at jeg tok en drittjobb i går! Her snakker vi flaks!
Jobber kan være varierende; på både godt og vondt. I dag har jeg gjort en variant av en drittjobb (ta det med ro, jeg tok ingen bilder…)
Kanskje ikke spise når du leser resten om du er sensitiv? 💩
Jeg har nemlig en kum med en avløpspumpe. Sånt er det viktig å vedlikeholde så det ikke stopper opp.
Lukta er heldigvis ikke så ille som den kanskje kunne vært?, men litt lukter det jo – vi snakker avløpspumpe tross alt.
I sånne kummer kan det legge seg fett, såpe og andre ting langs kantene. For å forhindre at ting ikke går gjennom kverna kan det være lurt å fjerne den typen store klumper. Så det var dagens oppgave. Jeg innså at jeg helst ikke vil ha oppgavene i det hele tatt, men det er lurere å gjøre det mens det fremdeles er greit vær. Tenk om jeg måtte gjort det om vinteren når det er mye snø og det er kaldt? Det hadde faktisk vært værre.
Så da stod jeg der, med en masket hov og fisket fett og såpeklumper ut av kummen. Det tok litt tid – det var tross alt min første gang…
Mens jeg “fisket” tenkte jeg over hvor mye såpe og fett som går i avløpet (nei, dette var nok ikke bare fra meg for å si det sånn – jeg har en følelse av at forrige eier ikke hadde gjort det før overtagelsen…). Jeg er ikke glad i å bruke mest såpe – det tørker ut huden min og litt såpe gjør (etter min mening) en bedre jobb enn masse såpe. Fett derimot, burde jeg nok bli bedre til å tørke ut av stekepanner før jeg skyller de i oppvaskkummen – så jeg fant noe jeg kan forbedre for min egen del i alle fall.
En annen ting er alt man hører andre putte gjennom systemet som ikke skal i det systemet. En grei regel er en enkel en: det eneste som skal i do er det som kommer ut av kroppen – og dopapir (nei, tørkepapir er heller ikke “lov”). Det burde ikke være så vanskelig 🧐
