Nå har jeg bodd i mitt nye hus i omtrent tre måneder, men det er fremdeles mange “første” igjen å erfare.
Høsten har ankommet, løvet faller, det er kjøligere i lufta og sola varmer ikke like godt som den gjorde i sommer. Kjøligheten er faktisk så kjølig at første frostnatt har vært. Dermed kommer også en bit jeg liker: vedfyring.
Feier har vært her, fjernet sot, sjekket pipa og ildsteder og feiet. Å tenne opp i vedovn har jeg gjort utallige ganger, men det er alltid litt spesielt å tenne opp i en vedovn en ikke har brukt før. Vedovner er ulike; hvordan veden legges inn, opptenning og brenning kan variere.
Så nå er det å venne seg til en ny vedovn – første gang gikk i alle fall bra. Kubbene er noe større enn jeg er vant med, men det er jo også en vanesak. Det brant godt og var god nok trekk. Pipa ble godt lunken, og det virker som om både den og vedovnen holder på varmen en stund etter at det er sluknet – noe jeg i alle fall setter stor pris på. Trekken har jeg ikke helt kontroll på enda, men det kommer med trening.
Dermed er nok en “første” gjennomført og jeg er fornøyd med resultatet.
Ikke noe er som varmen fra en vedovn…
Nettopp – den er ganske magisk 🙂