Det er flere hauger jeg kunne snakket om: klesvasken, mengden oppgaver jeg vil utføre, plukke bær (solbær, rips, blåbær og kanskje noen villbringebær?), mengden av ting jeg vil lære meg…
Haugene som vokste godt i går, var haugene jeg fysisk lagde selv. Jordet mitt ble klipt for snart en uke siden. Grasset var langt når det ble klipt, og det har siden kommet mye regn. Så for at grasset ikke skulle bli liggende som et lokk og råtne (for det ville stinket), har jeg jobbet med å rake det sammen.
Å skulle rake sammen alt grasset på hele jordet som er omtrent fire mål var et overambisiøst mål. Så jeg tenkte jeg skulle holde meg til maks halvparten. Så langt har jeg nok rakt sammen nesten en tredel – så det er jeg veldig fornøyd med.
Prosjektet jeg jobbet med i går, som gjør at haugene vokser – er å få grasset vekk fra jordet. Å trille trillebår med noe tørt og noe ganske vått grass over halve jordet er tungt. Så jeg fikk meg en skikkelig treningsøkt i går (kjenner det i kroppen i dag…). Heldigvis tror jeg at jeg har funnet en god måte å gjøre det på. Likevel, så tusle med tung trillebår over halve jordet i høye gummistøvler – det er tungt, men jeg kan se at de to haugene jeg har startet på, vokser.
Jeg er langt fra ferdig, så jeg får nok fortsette i sola i dag. Teste min nye vaskemaskin er jeg også nødt til (kjekt å ha rene klær) 😂
Lag deg en herlig dag – med litt frisk luft om du kan 🍀
I hagen min er det flere plommetrær. Et av dem er stort, har tynne lange greiner, men det har også en del store klaser med plommer. Et annet er mindre, noe mer kompakt, men der er det så mange store klaser med plommer at greinene henger godt nedover. De to siste er yngre ser det ut til; et har noe plommer som ikke henger i særlig store klaser, og det siste er det bare en plomme her og der på.
De to siste trærne har nok ikke behov for tynning i det hele tatt siden det er såpass få plommer på de.
Plommetrærne med store klaser – der slår usikkerheten og kunnskapsløsheten min til.
Jeg har aldri hatt plommetrær før, men jeg har hørt at de burde tynnes om det er masse plommer. Faktisk at plommetrær burde tynnes såpass at plommene som henger igjen ikke rører hverandre. Å tynne ut to av trærne med mye plommer såpass mye – har jeg ikke tid og energi (eller lang nok stige) til. Så da gjenstår spørsmålet: skal jeg tynne ut der jeg rekker og si meg fornøyd? Eller skal jeg la være i tynne i det hele tatt? Hva vil være best – både for plommetrærne og for meg?
I går gjorde jeg en god jobb, men armene føles en smule ødelagte i dag…
Kanskje ikke så rart. Jeg har nemlig begynt jobben med å rake sammen grasset på jordet mitt. Jordet er omtrent på fire mål, og grasset var langt når det ble klippet. At det også har regnet mye så alt er kliss-klass-gjennombløtt, gjør det ganske tungt.
Nå har jeg i alle fall fått raket sammen en god del av det. Tror faktisk jeg er nærmere halvparten enn en tredel. Noe som har gitt meg vannblemmer. Jaja, jeg trenger treningen?
Med tanke på at jeg foreløpig ikke har all kunnskapen jeg trenger om denne typen ting, gjør jeg så godt jeg kan utfra hva logikken min tilsier. Det er såpass vått at jeg vil ha vekk grasset så jeg har et håp om at resten vil tørke lettere opp. Dessuten, det er ikke som om jeg skal bruke grasset til noe. Så neste prosjekt blir å fjerne det sammenrakede grasset fra jordet og legge det i en “passende” haug i det ene hjørnet.
Det blir en annen type jobb enn å rake, men jeg tror jeg tar det noe roligere i dag (og bruker hansker…).
Nå har det forresten vært over ti grader om nettene fire dager på rad. Foreløpig i dag er det overskyet, men det regner i det minste ikke – så her er det muligheter for en bra dag 😅
Å jobbe i hagen er noe jeg koser meg med. Foreløpig har jeg unngått å jobbe i hagen mens det regner – både fordi jeg har ting jeg kan gjøre inne og fordi regnjakka har begrenset effekt (burde nok kjøpe meg en ny en…).
Genser er supert det, men noen ganger blir det litt varmt. Så når jeg jobber i hagen og det er varmt nok til å ta av genseren så jeg jobber i t-skjorte er det helt greit. Jeg nyter det livet. Stort sett i alle fall.
Enkelte steder – mellom rips og solbærbuskene for eksemple – var ideen å jobbe i t-skjorte litt mindre god. For når jeg kjører nevene innover i buskene for å klippe av døde greiner og røske opp ugrasset, legger jeg ikke alltid merke til brenneslen. Det er mye brennesle i hagen min.
Brennesle skal være bra i kompost, og også en indikasjon på god jord har jeg hørt, men jeg liker likevel ikke å bli brent av den. Det svir. Heldigvis går det over, men det er like overraskende hver gang (selv om jeg allerede også begynner å bli vant til det?).
Å ta på genseren hadde sikkert vært en ide, men jeg liker ikke å smelte. Om noen har noen tips til noe å smøre på huden der en brenner seg på brennesle, ville jeg satt pris på det. Når jeg var liten brukte vi innimellom løvetannsaften, men det er ikke løvetann rundt nå…
Å prøve seg i ulike formater kan være spennende (og litt skremmende noen ganger). Så her kommer en liten smakebit fra hagen min i videoform – og litt nydelig utsikt på slutten 🤩
Ganske så raskt etter at jeg startet å flytte inn, sådde jeg noen frø i et blomsterbed som var ganske så tomt (og tørt).
De første nettene jeg bodde her, var det forholdsvis kjølig på nettene (under 5 grader) så jeg var litt spent på om de ville spire. De siste nettene har det vært varmere; rundt 10 grader på det laveste om nettene.
Burde jeg sådd to frø på hvert sted? Det hadde sikkert vært lurere for da ville det vært større sjanse for at noe ville komme opp. Jeg gjorde ikke det – jeg fordelt syv frø utover. Tre av de har nå spirt og er så søte og små at en ikke skulle tro de kunne gi så mye glede.
Tenk det – de første frøene jeg har sådd på nytt nye hjem har spirt. Eller, tre av syv i alle fall. Med tanke på at frøene er tre år gamle og ikke akkurat har vært oppbevart ideelt (mørkt og kjølig), så syns jeg faktisk det er en helt grei prosent. At jeg også var litt dårlig på å holde blomsterbedet fuktig før frøene spirte gjorde sikkert også sitt.
Frøene jeg sådde var blomkarse. En fantastisk plante. Den blir ofte stor (i alle fall er det min erfaring). Har jeg noen gang spist noe av den? Nei, men så vidt jeg har hørt kan både blader, blomster og frø spirer. Husk: før du spiser noe fra hagen – eller naturen – forsikre deg at du vet hva det er og at det faktisk er spiselig!!
Etter en natt og en dag med mye (og da mener jeg mye) regn, har jeg oppdaget en ny utfordring: det blir stående vann i åkeren min. Nå som åkeren min er slått var det litt i overkant tydelig 🤣
Noe som er spennende med et nytt sted, er at selv om en hadde en ide om hvordan ting var – er det mye som kan overraske. Noen ganger kan det være positivt, noen ganger er det nøytralt og andre ganger kan det være negativt.
Dagens overraskelse er vel av den noe mer negative varianten. Det burde ikke stå så vann i åkeren…selv ikke etter mye regn. Grunnen er enkel. Planter trenger at det er oksygen i jorda og når den er vannmettet er det ikke plass til oksygen. Planterøtter puster; om de ikke får puste, så drukner de.
Utfordringen jeg nå må finne en løsning på blir dermed drenering av åkeren. Uten drenering vil det være vanskelig å gro så mye grønnsaker og blomster som jeg ønsker (jeg vil jo bruke hele åkeren…). Hvordan jeg drenerer en åker aner jeg ikke, så her blir det nok en gang et kunnskapsløft når jeg kommer så langt.
Etter litt leting er jeg fremdeles forvirret og usikker på hvordan jeg skal få til dette (tips mottas med stor takk!). Graving av grøfter, legge ned rør og så fylle igjen vil kreve store maskiner ser det ut til. Det høres dyrt ut – og jeg brukte alle pengene mine på å kjøpe eiendommen…
På den lyse siden – jeg hadde tenkt til å legge såbed opp med ganger mellom dem for at vannet skulle renne av såbedene – det blir nok enda viktigere enn jeg så for meg 🤣
Nå som jeg har en åker er det greit å få den slått. Supert med en nabo som gjorde det for en sum.
Eneste som var igjen var litt høyt grass (og et par småbjørker?) rundt noen kummer og greier. Med en traktor er det vanskelig å få tatt så nært som det trengs.
Ja, jeg har en kantklipper som jeg kan bruke strøm på (ledning – ikke batteri), men vi har aldri helt klart å bli venner. At jeg har fått en gammel ljå av min far var dermed en gøy ting. Tenkte jeg.
Å bruke en ljå er en teknikk jeg ikke har testet før – og det er en teknikk! Fikk jeg det helt til? Vel, nei. På den annen side – øvelse gjør mester heter det. Dessuten tror jeg nok det ville vært enklere om grunnen var flatere. På jordet mitt går det litt opp og ned (noe jeg ikke var klar over), så det gjorde det litt ekstra utfordrende syns jeg.
Likevel; ny kunnskap skal være gull verdt har jeg hørt. Så selv om det ikke er mest kunnskap og teknikken absolutt ikke sitter, så har jeg testet det og en gang i blant fikk jeg et godt skjær. Dermed tenker jeg som så at om jeg klarer ett godt skjær, så vil jeg klare å få til flere etterhvert som jeg øver mer.
Jo mer jeg lærer, jo mer tenker jeg at en del ting fra “gamle dager” kanskje er bedre enn hva vi gjør i dag.
Plastikk er et godt eksempel. Joda, plastikk har mange fordeler, men det har dessverre også en del ulemper. Nå er det såpass mye plastikk over hele kloden at vi til og med spiser det og har det i blodet vårt…Jeg tror ikke akkurat det er helsefremmende for å si det sånn.
Hele livet mitt har det vært mye plastikk. Påleggsbokser for eksempel – plastikk. Joda, det er praktisk, men jeg har aldri tenkt over hva som ble brukt før all plastikken kom.
Glass er mye brukt. Når vi syltet og saftet da jeg var liten, brukte vi gamle syltetøyglass og gamle vinflasker. Gjenbruk var helt vanlig – faktisk så naturlig at når jeg første gang hørte folk snakke om at de måtte kjøpe egne glass for å sylte på ble jeg mildt sagt ganske så overrasket.
Jeg husker ikke helt hva mamma sa de var lagd av – noe metall eller aluminum tror jeg det var. Glass er det ikke, og heller ikke plastikk. Så nå har jeg fire “nye” (gamle) bokser med lokk; to mindre og to litt større. De kan jeg bruke istedefor plastikkbokser. Jeg har foreløpig ikke rukket å teste dem, men jeg tror det kan bli starten på et nytt og positivt eventyr.
Kommer jeg til å fortsette å bruke plastikk? Selvfølgelig. Jeg kaster jo ikke tingene jeg allerede har, men jeg innser at jeg ønsker å skifte over fra mye plastikkbruk til andre materialer. Når det gjelder mat vil det bety glass og metall av ulike varianter.
Noe sier meg at jeg burde finne meg noen bruktbutikker og antikkbutikker i nærheten – kanskje jeg kan finne brukbare ting der?
Grasset på åkeren min var langt – enkelte steder like høyt som meg! Så å få slått grasset begynte å bli litt viktig.
Med tanke på at jeg ikke har særlig med motoriserte verktøy (bortsett fra en vanlig gressklipper som går på bensin), føltes en åker på omtrent fire mål litt stort. Jeg har en ljå, men siden jeg ikke har brukt den særlig før…ville den oppgaven blitt litt i overkant stor når grasset var så høyt.
Heldigvis bor jeg på landet – det finnes naboer med passende redskaper! Så naboen var her og kjørte rundt på jordet mitt en stund i går og fikk det klipt.
Det betyr ikke at det er helt ferdig. Nå er det opp til meg å bruke ljå (eller annet utstyr) for å få bort det som er rett rundt et par kummer. Såpass lite burde jeg klare – jeg har jo testet litt rundt noen av bærbuskene (selv om det trengs mer jobbing der også).
Neste jobber for meg på åker’n nå – fordi jeg skal ha den for å dyrke grønnsaker og blomster – blir å gjøre så det faktisk er mulig å gro ting der. Så jeg må få bort grasset på et vis. Skal jeg grave opp hele åkeren for hånd? Kan jeg få noen til å pløye den opp for meg? Skal jeg legge på plastikk for å kverke det meste under så det blir lettere å grave? (i så fall – hva slags plast skal jeg bruke og hvordan gjør jeg det egentlig?)
For hver gang noe blir gjort, dukker det opp flere spørsmål enn jeg hadde i utgangspunktet. Noe sier meg at det vil være sånn en stund…
