I går kom foreldrene mine med det siste store flyttelasset. Så nå er det bare et par småting igjen i huset deres når det gjelder mine ting (med mindre vi har oversett noe 🤣).
Nå er det opp til meg. Organisere det som kom i går. Finne møbler så jeg kan pakke ut resten (skap til middagsservice og glass, bokhyller til bøker, bord til symaskinen er det første tingene som slår meg).
Den tyngste tingen som kom i går, var noe jeg kjøpte på torsdagen. Å få den inn var en utfordring på grunn av tyngden, men samarbeid er fantastisk – og det er foreldrene mine også innimellom. Så vaskemaskinen er herved på plass!
Riktignok har jeg ikke fått testet den enda. Må få lest bruksanvisningen først så det blir riktig; så vidt jeg har sett skal den kjøres en gang før en tar klesvasken på ordentlig. Greit nok; med tanke på at jeg har vasket småting for hånd en gang i blant nå, så er det ikke så mye i skittentøyskurven at det fyller en maskin.
Det ble nybakte horn til lunsj i går også. Vi liker den lunsjen alle sammen, og det er en enkel måte å gjøre det på når en skal styre en del.
Hva dagen i dag vil bringe – litt overskyet og kanskje litt blå himmel. Nattens kjøligste temperatur var 9,6 grader, så det var ikke så verst. Det er alltid nok å gjøre her i mitt nye hus, så så lenge det ikke regner skal jeg nok kose meg masse ute også.
I dag skjedde det. Den store veven kom! Eller, den kom ikke akkurat gående av seg selv. I går var jeg nemlig hos foreldrene mine og vi pakket henger for harde livet.
Å demontere en vev, for så å montere den igjen dagen etter – er ikke den minste jobben, men vi klarte oss bra.
Veven er ikke verdifull når det gjelder pengeverdi, men som sentimental verdi for meg er den uvurderlig. Den er et familieklenodie og selv om jeg ikke har brukt den foreløpig, ser jeg veldig frem til det. For meg er den et bilde på kontakten jeg hadde med min farmor; og hva jeg lærte av henne (som jeg dessverre siden har glemt mesteparten av – sånn blir det når en ikke bruker kunnskap på over tjue år…).
Nå er det “bare” å få i stand filler, finne ut av hvordan jeg bruker trøene og så kan jeg veve egne filleryer.
At rommet den står i er stort nok til å ha god plass, er en velsignelse. Jeg får armslag og mulighet til å spre meg utover – det vil til og med være plass til et bord til symaskinen min (som jeg også må lære meg å bruke). Med tanke på at jeg kaller den “den store veven” var det litt artig å se at den nesten så liten ut i rommet fordi rommet var såpass stort. Snakk om å endelig ha et STORT håndarbeidsrom 💗
Komfyr er noe en bruker ofte – i alle fall så gjør jeg det. Stort sett bruker jeg komfyren hver dag.
Middagen er ofte det som lages på min komfyr, men noen ganger baker jeg også. Horn for eksempel – det har jeg bakt flere ganger etter at jeg flyttet for to uker siden. Heldigvis for meg så var det en komfyr her jeg flyttet, så det var ikke noe jeg trang å stresse med.
Noe som for min del er uvant med denne komfyren, er at den har barnsikring på ovnsdøren. Har ikke hatt det før for å si det sånn. I starten var jeg superforvirret, men litt testing gjorde at jeg fant ut hvordan den fungerte.
Sånn er det ofte med nye og uvante ting – en må finne ut av det. Hvor mange ganger jeg må bare dra i døra uten å få åpnet den før jeg alltid husker å dytte på barnesikringen automatisk vet jeg ikke, men enn så lenge føles det fremdeles uvant. For min del føles den faktisk mest bare upraktisk…men jeg håper jeg blir vant til det sånn at jeg ikke engang tenker over det etterhvert. *krysser fingrene*
I dag har vært en lang dag. Jeg kjørte til mine foreldre – det i seg selv tok to timer og tjue minutter den ene veien. Målet med turen var en stor vev – en vev jeg har arvet fra min farmor.
Å demontere og pakke en vev tar mye energi – og jeg var selvfølgelig livredd for at noe skulle gå galt. Det er tross alt en gammel vev og selv om jeg foreløpig ikke har brukt den selv, knytter det seg mange minner til den.
Litt mat, litt skravling, mye pakking i biler og middagsmat. Mamma pakket i bilen min, så jeg visste den ville bli full. Både min mor og min far har magiske evner – som jeg dessverre ikke ser ut til å ha arvet – når det gjelder å pakke. Hvor mye de klarer å fylle i esker, biler og lignende er helt utrolig.
Å tømme bilen igjen etter å ha kjørt like lenge hjem igjen (to timer og tjue minutter) – tok også litt tid. For som sagt – det er utrolig hvor mye min mor klarte å stappe inn bilen min. Jeg er mektig imponert over begge mine foreldre når det kommer til den biten.
Om jeg er heldig, vil jeg også en gang lære å pakke like bra som dem. Enn så lenge får jeg bare se på i fascinasjon mens de holder på – og bruke lang tid på å tømme bilen når jeg kommer frem til destinasjonen min… 🤣 Forsetet er vel det eneste stedet som ikke var fullstendig fullt…
Jeg er i en prosess med å “grave” frem både rips og solbærbusker. Det er høyt ugrass rundt buskene – og det er mye av det; noe er grass i ulike varianter, men det er også en god del brennesle – og noe lupiner.
Greit nok. Det er mulig å få gjort noe med, det tar bare litt tid.
Problemet sånn jeg ser det er at jeg ikke vet hvorfor ripsen – og solbærene – blir som den blir. De klumper seg sammen, skrumper inn, får noe spindelvev eller noe som klumper de ekstra sammen og ikke modner ordentlig. Er det udyr? Er det fordi det har vært så mye rundt dem at de ikke har fått nok luft? Eller er det noe annet?
Største spørsmålet er vel egentlig: “hva kan jeg gjøre med det?”
Det er over mesteparten av buskene – i alle fall der jeg kan komme til og se, men det er et par små områder det også ser greit ut…
Rådyr er søte. Dette rådyret var rett utenfor stuevinduet mitt i dag. Spiste og koste seg i regnværet.
Jeg er veldig for å spille på lag med naturen. Når jeg gror grønnsaker og blomster vil jeg gjøre det så naturlig som mulig; ingen bruk av farlige kjemikalier eller sprøytemidler. Med tanke på at jeg studerer økologisk landbruk på deltid (er halvveis – starter opp igjen i august en gang), er det vel et hint. På den annen side – økologisk dyrking er ikke så naturlig som jeg innbilte meg i utgangspunktet; joda, det er mange regler, men “ingen regel uten unntak”…
Poenget er at jeg vil gro ting, men jeg vil gro for min egen del – og krysser fingrene for at jeg gror nok til å selge noe også 🌱
Utfordringen er at rådyr er kjent for å spise mye av ting som er vanlig å gro i hagen. Så vil rådyret jeg nå har sett utgjøre et problem for meg? Er det flere av dem? Hva kan jeg gjøre for at de ikke skal spise opp det jeg gror? Må jeg ha høyt gjerde rundt hele åkeren? For i så fall må det være veldig høyt for så vidt jeg vet er rådyr gode på å hoppe…
Enn så lenge er det uansett ikke et problem, for det er mye jobb før jeg i det hele tatt før frø i jorda.
Jeg har vasket opp i mange år. Lenge hatet jeg det, men etter å ha endret tankesettet mitt (fra å tenke det var en utrolig kjip oppgave som bare var et ork å gjøre til å tenke at det er enkelt, raskt og at jeg absolutt fortjener et rent og pent kjøkken uten oppvask på benken) – så gikk det ganske så lekende lett. Nå skal jeg ikke påstå at jeg gledet meg til å ta oppvasken, men det ble bare en liten ting jeg gjorde.
Likevel har jeg gledet meg til å få oppvaskmaskin. Tenk så enkelt det ville være! Skylle av etter at jeg har spist, sette ting i maskinen og kjøre den når den var full.
Fram til nå har jeg skyllt av alt jeg skulle sette i skapene for hånd fordi det gikk raskere. Mye av grunnen var at når ting har vært pakket ned i ti måneder så trenger det ikke full vask siden det var rent i utgangspunktet, men en liten rask skyll før det ble plassert i skapene føltes riktig. At jeg heller ikke fikk suset meg til å kjøpe oppvaskmaskintabletter gjorde også sitt til at jeg vasket opp det jeg brukte.
I går derimot, da fikk jeg endelig suset meg til å kjøpe sånne vasketabletter. Jeg begynte å stappe inn i maskinen – og fikk en undrende følelse. Tallerknene mine er for høye? Visste ikke at det kunne være en greie en gang jeg, men tallerknene mine er høye nok til at den ene dingsen som skal gå rundt vil treffe dem….
Så nå er jeg nok en gang litt i stuss… Må jeg bytte ut tallerknene? Må jeg bytte ut vaskemaskinen? Må jeg vaske opp tallerknene for hånd mens jeg tar resten i maskinen? (upraktisk siden det er de store tallerknene jeg bruker til middag – ikke de dype eller noe – for de er små nok til at de går fint)
Det er jo ikke så mange andre steder middagstallerknene kan stå er det vel? Oppvaskmaskin altså – jeg gledet meg, men nå er gleden litt forvirret.
Ellers i dag er det skikkelig grått og det regner ganske så godt. Det var en stund meldt torden og lyn, men det ser ut til å ha forsvunnet? Når det er så vått ute frister det ikke til å være ute i alle fall, så da får jeg finne på noe inne istedefor…
På morgenen i dag var jeg usikker på hva jeg skulle velge. Nå er valget tatt, men det gikk ikke helt etter planen.
Kjøreturen var fin den; jeg har bosatt meg på et vakkert sted (men jeg er ikke fan av hårnålsvinger…). Det ble noe handling i dag, men den store tingen – den var mer utfordrende enn jeg innså.
Skittentøyskurv, matte til inngangspartiet og et smalt tørkestativ til badet – var superenkelt å få handlet. Vaskemaskin som på mange måter var hovedprioriteten – den var det vanskeligere med.
Misforstå meg rett; jeg fikk god hjelp og bestemte meg omsider for hvilken vaskemaskin jeg skulle ta sjansen på. Så var det det med levering da. For jeg har ikke plass i bilen, ei heller har jeg henger, så jeg er nødt til å få den levert (selv om det koster skjorta…).
“Kravstor” som jeg er, så holder det ikke bare å få levert den ute – nei, de vil være nødt til å bære den inn for meg. Jeg har nemlig såpass selvinnsikt at jeg vet jeg ikke har nok styrke (enda) til å klare å løfte en vaskemaskin opp flere trappetrinn ute og gjennom to døråpninger før den settes der den skal.
Vaskemaskinen kunne bli levert neste uke, men da med et budfirma av noe slag – og de leverer bare til døren og bærer ikke inn… så nå blir det tilbake i tenkeboksen…hvordan i svarte skal jeg få det til fungere? Må jeg vente en måned til sommerferiejobbing er over og det er flere ansatte på jobb så butikken tar på seg leveringen selv? For når de kjører fra butikken så bærer de inn….
I går var jeg flink og la en plan for dagen i dag. Nå har jeg lyst til å endre den, men også ikke…
Planen var å ha en rolig morgen (litt øm rumpe og lår fra gårsdagens iherdige jobbing), og så dra for å se etter vaskemaskin. Nærmeste større hvitevareforretning er litt over en times kjøring unna. I dag er det sol og fint vær, i morgen er det meldt regn og litt torden og lyn.
Så nå har jeg et dilemma: skal jeg utnytte finværet til å “grave fram” noen av bærbuskene mine, eller skal jeg følge planen min for å få meg vaskemaskin? Å kjøre i regn gjør meg ikke noe, men å kjøre bil i lyn og torden syns jeg ikke er like komfortabelt for å si det sånn.
Jeg har såvidt startet å grave fram bærbuskene. Ja, jeg sier grave fram fordi det er så mye ugrass og brennesle at jeg bruker ljå! Med tanke på at jeg ikke har brukt ljå før så blir det læring der også. Dessuten, å bruke ljå mellom buskene er heller ikke enklest. Kanskje det hadde vært lettere å lære teknikken på et område hvor jeg ikke måtte ta hensyn til noe? Hm, det er en tanke!
Så hva ville du gjort? Vaskemaskin eller bærbusker?
For akkurat en uke siden fikk jeg levert 5 store sekker med ved. All den veden måtte stables inne i vedboden. Tross alt var den ganske så tørr og målet er jo å ha tørr ved til vinteren.
At det har regnet både mye og lite den siste uka var litt uflaks for min del, men jeg har hatt noen små presenninger og noe plater over for å ta av for det verste av regnet. Greit nok, men noe av det lå på bakken når det regnet som verst. Ikke fullt så bra for å si det sånn…
I dag har det vært sol og fint vær og jeg har jobbet i lengre intervaller enn jeg kanskje burde, men jeg har sikkert godt av det. Når dagen startet i dag så tenkte jeg at jeg skulle klare å få gjort mye av det, men jeg regnet ikke med å bli ferdig i dag.
Etterhvert derimot, når jeg så hvor langt jeg var kommet midtveis i dagen – da fikk jeg et nytt mål i dag for å si det sånn. Jeg innså at om jeg bare stod på, så kunne jeg faktisk bli ferdig – og det ble jeg! Nå er jeg sliten, men også veldig fornøyd med meg selv. Å overgå sine egne forventninger innimellom kan absolutt anbefales 🤩
Det er noe opprydding igjen å gjøre ute der veden har ligget, men det kan jeg ta en annen dag. Alle smågreiene kan være greie å ha når jeg tenner opp i ovnen; men det kan også være greit å ha noe å samle det i for å si det sånn..
