Livet og verden utvikler seg enten vi vil eller ikke, og når det kommer til planter er jeg veldig glad for at det vokser og gror.
Om du vil se utviklingen av planteprosjektene mine, så har jeg to andre bloggposter om det. Den første er Plantelykke og den andre er Det spirer og gror.
Foreløpig er salaten ganske liten, men den vokser! Dessuten er det tydelig at det er salat (jeg har smakstestet – den er godkjent).
Joda, ugress kommer opp overalt og det er noen ganger helt greit. Grantreet mitt ville jo blitt veldig ensomt om det stod helt alene i potten. Det er vanskelig å få det frem på et bilde, men treet er nå over ett år og ser ut til å trives. Så om ti år kan jeg kanskje virkelig ha eget juletre i stua.
Hva melonen holder på med er jeg litt usikker på, men den blir i alle fall lang. Den har hatt noen blomster, men de virker til å komme til ulike tider og kan dermed ikke være til hjelp for hverandre. Nå får den i alle fall frisk luft siden jeg har flyttet den ut (det var ikke lenger plass i vinduskarmen).
Mandarinene er fremdeles litt utrolig at klarer seg så bra syns jeg, og jeg skjønner at disse to er langtidsprosjekter for å si det sånn.
For paprikaen sin del venter jeg bare på at den skal få nok lys så den blir rød og jeg kan spise den. Det er noe eget med å spise egengrodd paprika. Jeg har gjort det før og den har alltid mer farge (kjipt for matboksen) og er enda mer sprø og skikkelig saftig.
