Opptatt: måking pågår…

Heldigvis for meg skulle jeg ingen steder i dag, så jeg kunne bruke så lang tid jeg ville på å måke snø.

Først måkte jeg bort til låven så jeg fikk hentet inn litt ved – er så digg å ha vedovn å fyre i nå om vinteren (ja, selv om jeg har varmepumpe). Så måkte jeg rundt bilen og en liten sti så jeg kan komme til kjellernedgangen. Noen småpauser for å skravle litt med naboen – ja, selv når det blåser og snør så prates en med naboen.

Etter et møte på Zoom, var det ut for å måke mer.

Måkte bort til låven og tok inn mer ved (burde virkelig finne en bedre løsning på å ha noe ved inne…). Måkte rundt bilen og en sti til kjelleren nok en gang. Så var det å få vekk så mye snø fra bilen som mulig – jeg rekker aldri helt opp til midten av taket selv om jeg moser meg inntil bilen for å rekke lengst og høyest mulig.

Deretter begynte jeg den store stien…Innkjørselen min er ikke veldig lang, men jeg måkte en sti på midten for jeg visste at en annen nabo ville komme en eller annen gang med traktoren for å frese. Mens jeg diskuterte garasjen min og søpledunker med naboen, kom den brøytende naboen så da ble det fart på sakene. Lilleveien ble frest, innkjørselen min ble frest og alt var fryd og gammen.

Eneste lille skåret i gleden er nå at når jeg kommer ut i morgen vil det sikkert være like mye snø igjen for det skal snø mer… På den annen side – jeg liker å ha litt å finne på ute 🤣

En ønskeliste for å lage

Det finnes mange typer lister – jeg har mange forskjellige: gjøremålslister for hus og eiendom (nesten tre sider nå…), gjøremålslister for hver dag, lister for hva en skal ha til middag, lister over alt i fryseren (denne burde jeg lagd!), ønskeliste til både jul og bursdag, lister for hvilke ferdigheter jeg ønsker å lære meg og haugevis av andre lister.

Etter en del tenking har jeg nå startet enda en liste (var det egentlig en god ide?). Tilskuddet til listesamlingen er håndarbeidslisten. Nei, ikke den listen over alle de ulike teknikker og håndarbeid jeg tenker hadde vært gøy å prøve seg på (et lite utvalg: spinne, melke kuer, bruke motorsag, tredreiing, nålebinding, plantefarging av garn, kinne smør, yste ost – du tar kanskje poenget?).

Listen over ting jeg ønsker å lage til meg selv med diverse håndarbeid:

  • minst to ullgensere – jeg hater å fryse, og så lenge jeg får kjøpt noen flere skjorter er det ikke noe problem å bruke ullgenseren med skjorte under (jeg klør av ull, så jeg må ha en barriere…)
  • to ullbukser
  • to ullshortser (jeg har allerede to og de er masse i bruk)
  • utallige par med tjukke ullsokker – jeg har mange par av tynnere garn, men jeg vil ha skikkelig tjukke sokker for føttene mine er stadig vekk kalde som istapper…
  • skjerf – kanskje i ull for det jeg har strikket i Baby Merino kan jeg utrolig nok bruke når det er kaldt nok
  • ullpledd – dette vil jeg hekle for da tror jeg at det vil holde formen bedre – og jeg elsker å krølle meg sammen under pledd (og det trenger ikke være kaldt for at jeg skal gjøre det)
  • heklet sjal som er stort nok til at jeg kan knyte det sammen på ryggen for da vil det ikke være i veien selv om det hjelper meg å holde meg varm over skuldrene
  • skjørt – dette vil bli den store prøvelsen på symaskinen, også fordi jeg tenker at tre stykker ville vært et passende antall… 🤣

Om det vil komme til flere ting på denne listen, vel, jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at svaret er et rungende JA!

Når jeg skal få gjort dette, er heller uvist. For jeg har ikke hverken garn eller stoff til noen av delene akkurat nå. Joda, jeg har garn, men ikke nok likt garn i lik farge til å få lagd tingene. Dessuten har jeg et mål om at jeg ikke skal kjøpe for mer enn det jeg har solgt håndarbeid for…så jeg må knekke koden for hvordan jeg selger alt håndarbeidet jeg lager… 🤣

Nye batterier hjalp ikke :(

Nå har jeg fått skaffet nye batterier til ringeklokken min. Målet var å få den til å fungere, så folk ikke trenger å dundre på døren min for at jeg skal høre det.

Dessverre hjalp det ikke bare med nye batterier (nei, jeg tok ikke nytt bilde for jeg stod litt utstødig på en krakk og det føltes tryggest å la være…).

Så nå er jeg litt i stuss – hva kan problemet være? Kan boksen rett og slett være for gammel, eller kan det være noe annet som er galt? Nå er det selvfølgelig ikke mulig for meg å se gjennom veggen om det kan være problemer med ledningen inne i veggen, men det jeg kan se, ser greit ut.

Må jeg koble fra boksen og se om jeg kan dissekere den på noe vis i tilfelle noe er løst eller lignende inni der? Ikke vet jeg, og jeg er ikke sikker på om jeg er klar for det akkurat nå. Som vanlig mottas tips med takk siden jeg (nok en gang) står fast med noe jeg ikke kan.

Eller kan det være noe galt med knappen ute?

Føler at det kan være overraskende mange ulike muligheter for feilkilder selv på en enkel ringeklokke. Jaja, en eller annen gang skal den ringeklokka (eller en ny?) ringe i dette huset igjen. Håper jeg 🙂

Blir det noen nyttårsforsetter i år?

Enkelte år lager jeg meg nyttårsforsetter, andre år ikke. Uavhengig om jeg gjør eller ei, ender jeg som mange andre opp med med å ikke gjennomføre nyttårsforsettene – uansett hvor store eller små ambisjonene er.

Så i år blir det enkelt: ingen nyttårsforsetter i vanlig forstand (eller uvanlig forstand for den saks skyld). Fjoråret var et omveltende år, og omveltningen fortsetter på mange måter i år. Nei, jeg skal ikke flytte i år, men det er likevel mye nytt å venne seg til – og jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid er best med store endringer. Jeg liker det vante og kjære.

Likevel har jeg noen mål for året:

  • fortsette å (stort sett) dukke opp på strikkekafé
  • lese noe; romaner for underholdning og fagbøker for å lære noe
  • betale noen for å bytte vinduer på huset mitt
  • lage meg en inntekt (dette trenger nok en mer videreutviklet plan, men det er alltid kjekt å ha et sted å starte 🤣) – eller flere inntekter – det ville jo vært enda bedre
  • grave – på jordet og for drenering flere steder

Det er selvfølgelig ikke de eneste målene, men kanskje noen av de største og viktigste? Ikke vet jeg, for er det en ting som er sikkert er det at ting sjeldent går som planlagt. Jeg planlegger stadig vekk ting – og det er jeg ganske god på. Gjennomføring derimot, der butter det stadig litt imot (har du funksjonable tips mottas de kanskje med takk).

Kan jeg få lyd?

Teoretisk sett har jeg ringeklokke ved ytterdøren min. I praksis har den ikke fungert så lenge forrige eier bodde her ifølge det som ble sagt.

Å ha ringeklokke kunne vært praktisk, så jeg tenkte at jeg i det minste kunne se om jeg kunne finne ut av det. Ledningen går nemlig fra ringeknappen og opp til boksen oppunder taket inne.

Jeg plukket ned boksen, klarte til sluttt å få åpnet den og fant to gamle batterier. Batterier, så vidt jeg har forstått, tømmes sakte og sikkert for strøm selv om de ikke brukes. Så om jeg er skikkelig heldig, så trenger jeg bare å bytte batterier? (det er lov å håpe, er det ikke?)

Siden jeg bare har mindre batterier, så må jeg først skaffe batterier i passende størrelse – og så får jeg håpe at jeg får lyd i ringeklokka når jeg får skiftet de ut.

2025 kom fort gitt…

Allerede er vi tre dager inn i det nye året. Jeg har allerede rukket en tur fram og tilbake til mine foreldre (og hjem igjen) med inkludert legebesøk, og fyrer for harde livet i dag for å få opp varmen i huset igjen – jeg hadde tydeligvis ikke lukket døren til ytre gangen ordentlig når jeg dro – et lite og kaldt rom, men kulde sprer seg…

Det har snødd, jeg har måket, jeg spiste et av høsten epler som har ligget i en kjele i kjelleren som fremdeles var nesten perfekt (bortsett fra et par brune flekker – som jeg selvfølgelig ikke spiste), jeg tok inn ved og har fundert i noen dager på hvordan 2025 vil ta i vei.

Hva vil dette nye året bringe av sorger, gleder, bekymringer og jobb?

Noe jeg gjorde mens jeg kjørte hjem fra mine foreldre var å prøve å gi meg selv en ide om hva jeg burde prioritere – og med en liste som nærmer seg tre sider med større og mindre ting å gjøre var det en del å velge mellom. Akkurat hvor jeg starter vet jeg foreløpig ikke, men noe av de større tingene er bytte vinduer, grave drenering, male hus (og kanskje tak?), fikse (eller rive og bygge nye?) støttemurer, fikse deler av låven og ordne garasjen… For de som har mye penger å gi til andre kunne sikkert alt blitt gjort i løpet av ett år. Siden jeg ikke har mange penger å kaste på folk, vil det nok ta lenger tid.

Ved å se på listen over nå (som bare er en brøkdel av den totale listen), tenker jeg at prioriteringen kanskje ikke er så dum?

Jeg er spent på hva totalen av 2025 vil bli, og jeg vet at jeg ikke har behov for nyttårsforsetter – jeg har alt for mye å gjøre 🤣

Årskavalkaden 2024!

Uten blygsel kan jeg vel si at dette har vært av de mer innholdsrike årene mine. Selv om det startet ganske rolig, så bygde det seg opp mer og mer. For jeg startet året hos mine foreldre og endte opp i eget hus et stykke unna.

Studiene gikk bra i våres med B på eksamen (ganske stolt av den!), mens i høst ble det ikke tid og energi til studier i det hele tatt. Snakk om omveltning.

Hus ble kjøpt i slutten av mai, og jeg flyttet inn fra slutten av juli. Innflytningen tok sin tid for det var mye som skulle flyttes. Møbler mangler jeg fremdeles litt av og esker står fremdeles rundt omkring i huset, så fullt flyttet inn med alt på stell vil ta tid.

At jeg ikke rekker alt er kanskje ikke så rart, for eiendommen er den største jeg noen gang har hatt. Et jorde på omtrent fire mål og mer vann enn forventet gjorde sitt til at ting tar tid. På den lyse siden fikk jeg vært mye ute! Plukket diverse bær, epler og plommer tok også sin tid selv om jeg la en god del av det i fryseren. Fremdeles har jeg mye igjen i fryseren for jeg har ikke gjort mest med det den siste tiden.

Fikk jobb gjorde jeg også, men så begynte helsen å krangle. Da ble det ikke mer jobb, men kanskje de kan finne en løsning for helsen min – jeg foretrekker å være fullt funksjonabel…

Satt på to ulike salgsmarkeder og selv om jeg ikke solgte mye, solgte jeg ting på begge markedene. Inntekten rakk til å kjøpe garn til en ny genser jeg ville strikke meg (men lite annet – garn er dyrt!).

Mye bekymringer og mye å gjøre har det også vært, og det forsvinner nok ikke med det første. Jeg har endelig fått skrevet en liste (som ikke er prioritert i rekkefølge for jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å prioritere alt sammen) – den nærmer seg nå tre sider i stikkordsform så det er nok å ta tak i.

2024 har for meg vært et innholdsrikt og omveltende år. En del av meg håper at neste år blir roligere, men den realistiske delen vet at det vil nok være mer enn nok med innhold neste år også…

Hvordan har ditt 2024 vært?

Kvinner er farlige?

Det skal ofte mye til for å overraske meg. Både dessverre og heldigvis?

Så at de styrende krefter i Afghanistan, Taliban (som “Norge” inviterte på besøk til Oslo med privatfly og storstilt oppvartning…), kommer med enda flere nye regler om kvinner – overrasker meg dessverre ikke. Ifølge en artikkel hos Nettavisen står det at Taliban har

utstedt et forbud mot å ha vinduer med utsikt mot naboen – eller til «gårdsplasser, kjøkken, brønn eller andre steder som normalt benyttes av kvinner».

– Å se kvinner jobbe på kjøkken, i gårdsplasser eller samle vann fra brønner kan føre til uanstendige handlinger, står det i dekretet fra Taliban, lagt ut på regjeringens talsmann Zabihullah Mujahids X-konto.

Hvordan bare det å se en kvinne kan føre til uanstendige handlinger, får meg til å lure veldig på hvor dårlig kontroll over seg selv og sine “lyster” disse menneskene har. Jeg klarer heller ikke å la være å lure på hva disse såkalte “uanstendige handlinger” innebærer…

Til en viss grad må jo de som styrer i Taliban være livredd for kvinner? hvorfor skulle de ellers lage alle disse reglene og forbudene? Eller er de redd for hvor dårlig kontroll de har over seg selv? Er de redd for at kvinnene skal forstå hvor mye makt de egentlig kan ha og faktisk begynne å bruke den? – det er vel det siste punktet som gjør Taliban redde.

Så lenge ingen gjør noe, får de holde på som de lyster. Jeg har ingen tro på alle kvinnene som lever i Afghanistan under Taliban sitt styre er fornøyd, men så lenge de ikke får gå utenfor døren og dermed få mulighet til å engang snakke med hverandre virker det som, vil det aldri endre seg. Kultur har selvfølgelig også mye å si; det er utrolig hvor mye en kan venne seg til om en ikke kjenner til noe annet; hvor mye familien har å si i det jeg vil tro er varianter av klansamfunn; hvor mye som ligger i såkalte religioner som styrer mange mennesker sine liv på godt og vondt.

For noen er kvinner farlige. Vi som har egne meninger. Vi som uttrykker våre meninger. Vi som står opp for andre som ikke kan uttrykke sine meninger. Vi som kan samarbeide. Vi som velger liv som passer for oss. Vi som kjemper for det vi har kjært. Vi som har makt.

Kvinner er ikke farligere enn menn, men vi fungerer på våre måter – og for mange er det de ikke forstår en grunn til frykt.

Noen steder i verden kan det virke som om likestillingen har gått for langt, mens andre steder (for eksempel Afghanistan) virker den ikke til å ikke engang eksistere. Likestilling er sikkert fint det, men selv vil jeg heller slå et slag for likeverdet. Kvinner og menn er ulike – så fullstendig likestilling vil aldri være mulig; likeverd derimot – det burde absolutt være mulig å få til i siviliserte samfunn…

Årets jul: varme, sikkerhet og den beste latteren

Juletid er familietid, så jeg var hos mine foreldre på julaften i år. Nå er jeg tilbake hjemme hos meg selv.

Er det noe det er blitt mindre av etter at jeg er blitt voksen, så er det julegaver – og det er helt greit. Sikkert litt fordi jeg ikke får helt julestemning (og fordi jeg har mye ting…), men jeg ser alltid frem til min mors julemiddager – de er det beste!

Noen av årets julegaver vil stå for varme, sikkerhet og latter. Varmen vil komme fra mitt nye flanellsengetøy, og sikkerheten vil komme fra noe jeg aldri har tenkt over: brannteppe. Latteren kom fra et tomt syltetøyglass…

At et tomt syltetøyglass kan fremskape så mye latter som dette gjorde, vil jeg tro er noe uvanlig.

Som vanlig hentes pakker fra under treet, min far leser på gavelappen, og så ser vi alle på den som pakker opp. Det skjedde denne gangen også. Pakken var til meg. Jeg begynner å pakke opp mens jeg funderer veldig på hva det er for formen føltes så kjent. Så begynner anelsen å komme. Jeg dunker forsiktig på den ene siden med neglene. Lyden som kommer er så kjent at jeg forstår hva det er før jeg er ferdig med å pakke opp – så jeg begynner å le mens enkelte andre sitter og nok kanskje føler seg litt som et spørsmålstegn frem til jeg får vekk alt papiret og de ser hva jeg har fått: et tomt og nyvasket syltetøyglass!

Gaven var fra min søster til meg. Jeg fikk jo tomme syltetøyglass fra henne tidligere i år, og var fornøyd med de. Hun hadde hatt gavepapir fremme, og gadd ikke gå i kjelleren med det tomme glasset – så da pakket hun det like godt inn og gav det til meg i julegave. Jeg er tidvis en enkel sjel, så jeg kan være ganske så enkel å glede – et tomt syltetøyglass i julegave for eksempel 🤣

Drømme seg bort i førjulsdagene

I morgen starter julen på ordentlig, men i dag er fremdeles en førjulsdag.

Å drømme seg bort kan en gjøre hele året, men de siste dagene har jeg drømt meg bort ved å se på den nyeste sesongen av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” på NRK. Det er noe inspirerende og motiverende ved å se alle disse folkene som lever på den måten de gjør. Noe av det føles nesten litt uvirkelig i dagens samfunn.

Felles for de alle virker til å være at de har et samfunn rundt seg som stiller opp og hjelper der de kan. En annen fellesnevner ser også ut til å være kunnskap; for mannfolkene ser det ut som det er populært å være tømrer allerede før de begir seg ut på disse store prosjektene.

Selv tenker jeg at det sikkert kunne vært lurt av meg å lære meg å snekre litt, men at jeg nok aldri kommer til å bli tømrer… Kunnskap derimot, det prøver jeg stadig å få mer av – og det har jeg fått en del av etter at jeg flyttet til mitt nye hjem. Flaks for meg kom også gode naboer med på kjøpet!

Jeg drømmer meg bort i alle mulighetene som finnes der ute; alle drømmer som kan gå i oppfyllelse om en jobber hardt og målrettet mot drømmen. En drøm er det så lenge en bare tenker på det. Om en tar drømmen, lager en plan og så jobber mot målet for å oppnå det, vil det fremdeles være en drøm, men det vil også være en oppnåelig drøm. Så nå sitter jeg her og drømmer om alt som er mulig, om alt vi som mennesker klarer å få til om vi bestemmer oss for det og jobber mot det.

Håp er en del av jula og det å få jobbe mot drømmene sine er noe jeg håper vi alle kan gjøre 🙂