I morgen starter julen på ordentlig, men i dag er fremdeles en førjulsdag.
Å drømme seg bort kan en gjøre hele året, men de siste dagene har jeg drømt meg bort ved å se på den nyeste sesongen av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” på NRK. Det er noe inspirerende og motiverende ved å se alle disse folkene som lever på den måten de gjør. Noe av det føles nesten litt uvirkelig i dagens samfunn.
Felles for de alle virker til å være at de har et samfunn rundt seg som stiller opp og hjelper der de kan. En annen fellesnevner ser også ut til å være kunnskap; for mannfolkene ser det ut som det er populært å være tømrer allerede før de begir seg ut på disse store prosjektene.
Selv tenker jeg at det sikkert kunne vært lurt av meg å lære meg å snekre litt, men at jeg nok aldri kommer til å bli tømrer… Kunnskap derimot, det prøver jeg stadig å få mer av – og det har jeg fått en del av etter at jeg flyttet til mitt nye hjem. Flaks for meg kom også gode naboer med på kjøpet!
Jeg drømmer meg bort i alle mulighetene som finnes der ute; alle drømmer som kan gå i oppfyllelse om en jobber hardt og målrettet mot drømmen. En drøm er det så lenge en bare tenker på det. Om en tar drømmen, lager en plan og så jobber mot målet for å oppnå det, vil det fremdeles være en drøm, men det vil også være en oppnåelig drøm. Så nå sitter jeg her og drømmer om alt som er mulig, om alt vi som mennesker klarer å få til om vi bestemmer oss for det og jobber mot det.
Håp er en del av jula og det å få jobbe mot drømmene sine er noe jeg håper vi alle kan gjøre 🙂
Heier på deg! Lykke til videre 🥰
Takk 🥰