Juletid er familietid, så jeg var hos mine foreldre på julaften i år. Nå er jeg tilbake hjemme hos meg selv.

Er det noe det er blitt mindre av etter at jeg er blitt voksen, så er det julegaver – og det er helt greit. Sikkert litt fordi jeg ikke får helt julestemning (og fordi jeg har mye ting…), men jeg ser alltid frem til min mors julemiddager – de er det beste!

Noen av årets julegaver vil stå for varme, sikkerhet og latter. Varmen vil komme fra mitt nye flanellsengetøy, og sikkerheten vil komme fra noe jeg aldri har tenkt over: brannteppe. Latteren kom fra et tomt syltetøyglass…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

At et tomt syltetøyglass kan fremskape så mye latter som dette gjorde, vil jeg tro er noe uvanlig.

Som vanlig hentes pakker fra under treet, min far leser på gavelappen, og så ser vi alle på den som pakker opp. Det skjedde denne gangen også. Pakken var til meg. Jeg begynner å pakke opp mens jeg funderer veldig på hva det er for formen føltes så kjent. Så begynner anelsen å komme. Jeg dunker forsiktig på den ene siden med neglene. Lyden som kommer er så kjent at jeg forstår hva det er før jeg er ferdig med å pakke opp – så jeg begynner å le mens enkelte andre sitter og nok kanskje føler seg litt som et spørsmålstegn frem til jeg får vekk alt papiret og de ser hva jeg har fått: et tomt og nyvasket syltetøyglass!

Gaven var fra min søster til meg. Jeg fikk jo tomme syltetøyglass fra henne tidligere i år, og var fornøyd med de. Hun hadde hatt gavepapir fremme, og gadd ikke gå i kjelleren med det tomme glasset – så da pakket hun det like godt inn og gav det til meg i julegave. Jeg er tidvis en enkel sjel, så jeg kan være ganske så enkel å glede – et tomt syltetøyglass i julegave for eksempel