Restegarnsteppet fortsetter å ta form. 36 cm er lengden nå, men den skal bli litt mindre før den blir mer igjen. Grunnen er at selv om det er ulik tykkelse på mye av garnet, kom jeg over ett som absolutt ikke passet inn. Det hvite garnet er såpass tynt at det føles helt feil. At det dessuten er utrolig mykt gjør at jeg får lyst til å strikke pulsvarmere av det. Om det vil være nok til et sånt prosjekt vet jeg ikke, men om jeg ikke prøver vil jeg i alle fall ikke finne ut.
Så jeg har allerede strikket et par rader bakover, og må fortsette mange rader til for å få tatt opp alt det øverste hvite garnet. På en måte er det litt irriterende, men siden jeg allerede har en annen tanke for det garnet er det også helt greit. Noen ganger må en bare følge følelsen over hva garnet forteller, og så håpe at utførelsen blir bra.
I helga som var, var jeg på julemarked. Utrolig hygglig, men jeg blir alltid sliten av sånne ting. Selve julemarkedet var på lørdagen. Jeg fikk også sitte et par timer på fredag kveld når det var åpent etter julegrantenning. Heldigvis får jeg si, for jeg solgte bedre på fredag kveld enn på selve markedet på lørdagen.
Markedet var ikke stort, men et marked trenger ikke være stort så lenge en får de riktige kundene. Jeg hadde det minste bordet jeg noen gang har hatt på et marked, men solgte mer enn jeg noen gang har gjort før. Så bordets størrelse har tydeligvis heller ingen betydnin på salget. Hvordan det var med salg hos de andre som utstillerne vet jeg ikke, men jeg var i alle fall fornøyd med salget. Endelig fikk jeg solgt litt av tingene jeg har lagd – og tjent inn noen kroner som jeg sannsynligvis kommer til å bruke på nytt garn så jeg kan fortsette å hygge meg med håndarbeid.
Av ting jeg solgte som jeg ikke hadde lagd selv var det et par grytekluter og fire katter som min søster hadde hakket. Mine egenproduserte varer som solgte var fire par pulsvarmere, seks røde julehjerter, en heklet løper og et par votter.
Bredden på resteteppet som forhåpentligvis vil være en god sengevarmer er omtrentlig 100 cm. Jeg skriver omtrentlig fordi noe av garnet er tynnere og da blir det noen steder litt smalere. Sånn blir det ved å bruke mange ulike restegarn. Lengden er nå kommet til 29 cm. Hva den totale lengden vil være er umulig å si. Jeg har fremdeles rester igjen, men lageret skrumper fortere enn jeg forventet og jeg hadde ikke fullt så mange smårester som jeg trodde.
Har begynt å lure på om jeg burde notert hvor mange ganger jeg bytter garn i dette resteteppet – det begynner nemlig å bli en del allerede. Det varierer litt hvor mange tråder jeg fester av gangen, men jeg tenkte det var greit å ikke vente med alle helt til slutt. Så i dette prosjektet fester jeg tråder litt etter litt – utrolig nok. Jeg kan nå måle at det er omtrent 100 cm bredt, noe som er litt bredere enn de 90 cm jeg tenkte det skulle være. Helt greit, da vil det bare gå litt mer over kantene på sidene av madrassen.
Garnet i seg selv er ikke hemmelig, men hva slags garn det er derimot – det er stort sett hemmlig. Så langt har jeg bare funnet lapper i de to første, og har ikke den fjerneste anelse hva de andre smånøstene er så langt. Jeg er ganske sikker på at det er ulike ullblandinger, men jeg vet ærlig ikke helt.
En ting er sikkert, et resteteppe med rillestrikk går fort. Det som overrasker meg er at jeg liker blandingen av ulike farger. Ulik garntykkelse er litt mer uheldig, men siden jeg tenker det skal være sengevarmer spiller det ikke så stor rolle.
Vottene er herved satt på pause et par dager. Grunnen er enkel – plukke opp masker og strikke tomlene er neste bit, og da trenger jeg ro og alenetid. Julemarked er dermed ikke tiden for å strikke på ting jeg må konsentrere meg om.
Julemarkedet er lite, men hyggelig. Så pauseprosjektet / sideprosjektet mitt tar form. Sengevarmer av restegarn er målet og det er definitivt restegarn. De to første nøstene hadde hver sin lapp i seg så der vet jeg nå faktisk hvilket garn det er. Mange av de andre nøstene vil sannsynligvis ikke ha lapp i seg, men hvem vet hva som kan komme til å dukke opp – for jeg vet ikke. Noe av restegarnet har jeg fått fra andre, så det er gjettekonkurranse. Heldigvis spiller det ingen rolle, så lenge det er ull og varme i garnet.
I går ble jeg faktisk ferdig med å strikke venstre vott – om en ikke regner med tomlene. For nå har jeg to nesten ferdig votter, det er bare tomlene igjen å strikke. For å strikke tomlene på begge vottene må jeg plukke opp masker. Siden å plukke opp masker ikke er min sterke side, og kvelden begynte å bli i korteste laget (og jeg ikke liker å legge meg når jeg er frustrert – som jeg ofte blir når jeg plukker opp masker), startet jeg heller nok et sideprosjekt. Tomlene får vente til jeg har tid på dagtid til å plukke opp masker og strikke de to første rundene.
Sideprosjektet er av det praktiske slaget. Jeg har nemlig en del rester av ulike ullgarn. Rester som er for små til å kunne gjøre særlig fornuftig med de. Jeg aner heller ikke hva slags garn mesteparten av restene er, men det er mye variert – både i tykkelse, fiberblanding og farge. Egentlig er det ikke garn jeg ville mikset, men jeg har ingen andre ideer hvor jeg kan få brukt garnet. Det praktiske med prosjektet er at jeg er ofte kald om natten når jeg sover, så å ha litt ekstra ull under meg når jeg sover tenker jeg kan være en god ide. Om det faktisk er en god ide som jeg vil like når den er ferdig vet jeg ikke, men det er verdt et forsøk fordi jeg har ikke noe annet å bruke garnet til.
Venstre vott har kommet langt. Hovedmønsteret er nesten ferdig strikket nå. En utfordring jeg har når jeg strikker mønster med to farger er å få det jevnt. Syns jeg klarer meg greit denne gangen, og de få ujevnhetene som er vil nok forsvinne/jevne seg ut ved bruk og vask.
I starten var jeg litt usikker på om fargene ville fungere godt sammen, og jeg må si at to ulike blåfarger – så lenge de er ulike nok – er nydelig å se på. Kontrast trenger dermed ikke være to helt ulike farger, men stor nok forskjell i lys og mørke på samme farge. Garnet er dessuten supermykt (Sterk fra Du Store Alpakka) – og jeg vil tro det er varmt siden det inneholder både alpakka (40%) og merinoull (40%), med 20% nylon i tillegg burde de også være slitesterke.
I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!
Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.
Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇
Gårsdagens strikking førte meg forbi et punkt. Punktet hvor jeg satte inn tråd hvor venstre tommel skal bli på den nye votten. Så nå har jeg tråd for både venstre og høyre tommel. Tomler har (naturligvis) færre masker enn resten av hånden – noe som gjør det mer kronglete etter min mening. Heldigvis blir det problemet ikke i dag, men det kommer fort nærmere.
Vintertemperaturer og mørke gir meg innetid, og dermed strikking. Så her går det unna (jeg gjør andre ting også altså, men om kvelden er det håndarbeid som gjelder).
