Restegarnsteppet fortsetter å ta form. 36 cm er lengden nå, men den skal bli litt mindre før den blir mer igjen. Grunnen er at selv om det er ulik tykkelse på mye av garnet, kom jeg over ett som absolutt ikke passet inn. Det hvite garnet er såpass tynt at det føles helt feil. At det dessuten er utrolig mykt gjør at jeg får lyst til å strikke pulsvarmere av det. Om det vil være nok til et sånt prosjekt vet jeg ikke, men om jeg ikke prøver vil jeg i alle fall ikke finne ut.
Så jeg har allerede strikket et par rader bakover, og må fortsette mange rader til for å få tatt opp alt det øverste hvite garnet. På en måte er det litt irriterende, men siden jeg allerede har en annen tanke for det garnet er det også helt greit. Noen ganger må en bare følge følelsen over hva garnet forteller, og så håpe at utførelsen blir bra.
