Kjersti Gulli

Tomlene er mørke- og lyseblå, men endelig ferdige. Her er baksiden og den er faktisk ikke så værst. Trådene må festes og det kan jo ikke gjøres på forsiden. Ikke alle baksider er pene, men jeg syns faktisk ikke disse var så værst. Å være konsekvent med hvilken farge som holdes øverst gjør at det blir pent bak også – dessuten var det enkelt å holde en farge i hver hånd. Fremdeles sliter jeg litt med å få det så jevnt som jeg ønsker når jeg strikker med to farger, men jeg innser at jeg bare trenger øvelse for det blir bedre for hver gang jeg gjør det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Plukke opp masker og strikke tomler var ikke favoritten, så tok en liten pause fra vottene for å starte noe nytt. Jeg fant to større og et mindre nøste av garn jeg tror er det samme. Om det ikke er det samme garnet vil jeg måtte rekke opp igjen (har gjort den bommerten før), men jeg er ganske sikker. Siden det nærmer seg jul med stormskritt tenkte jeg at rødt var fargen som passet bra nå. Jeg har tydeligvis forelsket meg i mønsteret som egentlig hører til et sengeteppe, så det blir nok en liten løper. Garnmengden tilsier at det ikke blir en lang løper – og med tanke på at endekanten brukte hele 5 gram garn og jeg tror totalen min var noe sånt som 73 gram – kan det være at det ikke går… Jeg er ikke alltid kjent for å gi meg, så jeg tenkte at det er jo bare å prøve og se om det går. Så kryss fingrene for jeg klarer å hekle tre mønster med garnet jeg har (for med to så går ikke matematikken for kanten opp…) 🤞🏻

Løperen er ferdig! Resultatet ble fire mønsterrapporter med en helt enkel kant. Siden jeg ikke har strøket den enda, ser den litt ujevn ut. Målene på denne løperen er 25 cm bred og 86 cm lang. Så den kan passe fint som litt ekstra pynt på midten på et større bord som et stuebord eller lignende. Denne gangen husket jeg å veie løperen også. Garnnøstet jeg startet med veide 124 gram; løperen veide 112 gram og nøstet som ble den nye resten veier 11 gram. Hvor det siste gramet ble av, aner jeg ikke (for jeg har ikke klippet av noe når jeg festet tråder heller…).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har endelig tatt opp igjen vottene som ble lagt på is (pause) en liten stund. Med tanke på at det kun var tomlene igjen, er det greit å få avsluttet de etterhvert. Å plukke opp masker er noe jeg ikke er glad i, for jeg syns det er så kålete. Være sikker på å få tak i alle de riktige maskene, og passe på at det ikke blir hull i sidene – er ikke noe jeg er best på for å si det sånn. Likevel, jeg klarte i går kveld å plukke opp maskene og strikke hele høyre tommel, og å plukke opp maskene og starte på den venstre tommelen. Til tross for at jeg har fulgt mønsteret slavisk, passet det ikke på starten av noen av tomlene med mønsteret som allerede var. Det virket som det manglet en rad på høyre tommel, og at det var en rad for mye på venstre tommel. Så enten kan ikke jeg lese mønster, eller så er det noe som ikke stemmer. Uansett, jeg prøvde så godt jeg kunne og enn så lenge tror jeg at jeg er fornøyd med resultatet.

Toppen av den høyre tommelen sydde jeg sammen med maskesting – og jeg tror det er noe som vil bli bedre når jeg får øvd litt.

Løperen fortsetter å få lengde. For øyeblikket ikke noe poeng å måle lengden for vil jo ikke stoppe midt i en rapport. Bredden er omtrent 25 cm; hvor bred forrige løper med samme mønster var husker jeg ikke (og siden den ble solgt på julemarkedet kan jeg heller ikke måle).

Selv om de har samme mønster, er de veldig ulike – forrige løper hadde en annen kant og et noe tynnere garn. Garntykkelsen visste jeg at ville endre uttrykket, men at kanten skulle gjøre så stor forskjell hadde jeg ikke helt sett for meg. Selv små detaljer kan gjøre en stor forskjell!

Jeg har innsett at jeg ikke er mest glad i overraskelser, men noen ganger er det greit. Som for i går – da jeg ikke trodde jeg gjorde så mye håndarbeid. Det ble overraskende mye gjort på løperen i går.

Når en tar opp håndarbeidet og gjør noen masker her og der fordi jeg setter meg ned et par minutter her og der, er det utrolig hvor mye en kan få gjort. En stripe her og der blir ganske så mange striper tilsammen. Faktisk ble det over en hel mønsterrapport i går. Så nå har jeg første rad på fjerde og siste rapport påbegynt. Kanskje jeg burde ta tak i vottene som fremdeles mangler tomler etter dette?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med grått og trist vær, og helg, var det bare en ting å gjøre: bake og hekle. Joda, fikk ryddet og vasket litt også, men inne fristet absolutt mer enn ute.

Jeg savner sola…så da kan jeg i det minste kose meg med håndarbeid inne. Allerede er jeg godt over halvveis på andre mønsterrapport. Tenker jeg skal veie løperen og garnnøstet hver for seg når jeg kommer så langt for det er jo greit å vite om jeg har nok garn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Løperen jeg nå har begynt på, er godt på vei allerede. Nøstet startet med 124 gram, og veier nå 94 gram. Første mønsterrapport er gjennomført og den veier 29 gram. For de som tenker det er enkel matte eller har en kalkulator, ser raskt at det mangler ett gram. Min vekt veier kun i hele gram, så jeg runder opp til at en rapport bruker omtrent 30 gram garn (av det spesifikke garnet).

Selv om mønsteret er likt som forrige løper, er kanten rundt helt annerledes. En ulik kant gir en helt annen følelse av løperen. Så kan vel nå si at det er bevist at kanten rundt en løper (og sikkert andre ting for den saks skyld), spiller en veldig stor rolle.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Matematikken tilsier at jeg kan hekle fire mønsterrapporten på denne løperen og da vil jeg være omtrent tomt for det garnet. Sannsynligvis vil det bare bli en liten rest igjen som jeg nok en gang ikke aner helt hva jeg skal gjøre med. Enn så lenge kan jeg nok en gang kose meg med å hekle på en løper med et nydelig mønster.

(Her skulle det vært bilde av siste utgave av restegarnsteppet, men selv etter at jeg endret det til riktig antall piksler lar ikke blogg meg laste opp bildet…)

Jeg har strikket opp de siste smårestene på restegarnsteppet. Det er alt for kort og jeg er dessuten midt i en rad. Så jeg trenger absolutt flere rester av ullgarn…

(Her skulle det vært bilde av samlingen av bomullsgarnet mitt, men selv etter at jeg endret det til riktig antall piksler lar ikke blogg meg laste opp bildet…)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så hvorfor jeg da tar fram alt bomullsgarnet mitt for å finne ut av hva jeg skal lage, er sånn sett ikke smartest. Likevel føltes det enklest i går, så da ble det sånn. Jeg tok alt garnet og la det på en puff og i lokket på en eske for å prøve å få litt oversikt. Det er mest rester her også, mye av de er rester jeg ikke vet hva slags type bomullsgarn det er. Nok en gang er det utallige ulike farger og tykkelser. Jeg kunne sikkert strikket et restegarnsteppe i bomull, men mesteparten av garnet er på den tynnere siden – så det passer bedre til å hekle løpere, brikker og slå nuppereller for de som kan det (jeg ønsker å lære meg, men så var det å finne både tid og noen som kan det og er villige til å bruke tid på å lære meg…)

(Her skulle det vært bilde av starten på nok en løper, men selv etter at jeg endret det til riktig antall piksler lar ikke blogg meg laste opp bildet…)

Etter å ha sett på hele lageret av bomullsgarn veide jeg et av mysterienøstene i ubleket garn: 124 gram. Det nøstet burde være nok til å hekle en liten løper. Samme mønster som forrige løper, men en annen kant. Garnet er dessuten noe tykkere enn jeg innså når jeg valgte det, så det blir spennende å se resultatet. Før det blir et ferdig resultat er det uansett mye jobbing som må til.

Dette bildet får jeg legge ut fordi det er lastet opp tidligere…

Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.

Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.

Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.

Småved brenner raskere enn store kubber.

Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.

Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.

Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.

Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!

En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.

Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.

Jeg ble ferdig med å rekke opp det ene garnet som var alt for tynt, og så fikk jeg strikket litt fremover igjen. Lengden på resteteppet er nå 42 cm, men jeg vil ha det ganske mye lenger.

Når jeg startet tenkte jeg at jeg hadde mye restegarn. Når det ene nøstet ikke får være med likevel, og for hvert lille nøste må jeg bruke litt tråd på å feste også, var det plutselig ikke så mye som jeg tenkte. Allerede er jeg på de siste stumpene med restegarn. Dit gikk det mye raskere, og restegarnsteppet er foreløpig mye mindre enn jeg tenkte. Så nå har jeg en utfordring.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Målet er å kunne bruke teppet i vinter, men jeg trenger at det er større. Så enten må jeg bruke av de mer hele garnnøstene, eller så må jeg strikke og hekle andre ting så jeg lager meg mer rester. Hele og omtrent hele nøster kan brukes til andre ting – helst til ting jeg kan selge, så det er ikke egentlig et alternativ. Har jeg litt utfordringer med å få solgt ting? Ja, men en skal aldri si aldri…

Uansett, når de siste smårestene er strikket blir restegarnsteppet nødt til å stå litt på pause til jeg på ulike vis får tak i mer rester av garn i diverse ullblandinger.

Noen ting tar lengre tid enn andre. Det begynner å bli en stund siden jeg malte lillestua. Bildet på veggen har tatt tid å få opp. Å henge opp et bilde er nemlig ikke bare-bare. Det er en fordel å være minst to stykker når et bilde skal henges opp.

En skulle kanskje tro at det bare er å skru en skrue i veggen og henge opp bildet – og det er for så vidt riktig. Utfordringen er å vite hvor en ønsker å ha bildet. For å enkelt bestemme det, er det derfor best å være to – da kan en holde bildet og den andre dirigere hvor det vil se bra ut. Vi var tre stykker som samarbeidet – for mine foreldre var innom meg på vei hjem fra et annet sted. Så da var det lett. En holdt bildet mens de andre to så. Den siste biten var ekstra enkel for pappa tok på seg å måle og skru inn skruen. Hadde jeg skulle gjøre det selv, ville det tatt ganske så lang tid for å få det rett. Min far, han kan sånne ting, så da gikk det ganske radig unna.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så nå kan jeg glede meg over at bildet endelig henger på veggen der det hører hjemme, ikke ligger på en pult hvor jeg ikke kan nyte synet av det. Bildet er forresten tatt av min kusine – hun kan det med foto!