I flere uker nå har jeg tenkt at jeg vil prøve å lage eplekakemuffins. Utfordringen ligger i at det ikke skjer noe kun fordi en tenker på noe – en må faktisk gjøre noe.
Så dagens lille “mirakel” begynte egentlig i går for det var da jeg innså at jeg måtte begynne i det små. Dermed fant jeg frem mikseren og muffinsformene og satte det klart til baking. Tydeligvis var det supertrikset, for i dag har jeg bakt eplekakemuffins!
Har gjort andre ting tidligere i dag (kongleplukking for eksempel), så det ble ikke baking før etter lunsj. Nå er det middagstid, men jeg tok en smak av baksten først likevel. Akkurat nå er jeg glad for at jeg fremdeles har noen epler igjen (selv om de begynner å bli litt skrukkete etter å ha stått i stua i over en måned), men også litt trist for at jeg ikke bakte tidligere. Heldigvis har jeg nok epler igjen til å lage flere porsjoner med eplekakemuffins!
Eplekake er jeg ikke så glad i for jeg liker ikke konsistensen det blir på eplene, og i oppskriften jeg brukte stod det at jeg skulle rive eplene. Jeg gjorde en liten variant ved at jeg delte eplene i veldig små biter – det tok kortere tid enn å skulle raspe de. Det ble ingen pussig konsistens, men nydelige muffins jeg kommer til å spise opp ganske raskt tror jeg…
I fjor vinter bodde jeg midlertidig hos mine foreldre, så ved og opptenning var ikke noe jeg tenke hardt på eller jobbet mye for (ja, jeg var litt bortskjemt!).
Nå derimot, nå har jeg et hus å holde varmt – så varmepumpe, ved og opptenning er viktige biter var kaldere tider. Varmepumpe har jeg nettopp kjøpt ny (den gamle var så gammel at gassen nå var ulovlig…), ved har jeg kjøpt litt av – og fått litt av foreldrene, mens opptenning var det siste punktet. Ja, jeg kjøper sånn opptenningsposer på butikken, men jeg vil helst slippe.
At jeg har et kratt med bittelitt trær tenkte jeg dermed var greit å kunne benytte seg av. Av erfaring vet jeg at kongler er supre å fyre opp med. Viktigste med konglene er at de er tørre. Jeg vet også at grankongler er mye bedre enn furukongler. Begge åpner seg når de tørker, men grankonglene er større og virker til å bli tørrere på en annen måte.
Selvfølgelig ville det vært lurt å gjort dette tidligere fordi det tar litt tid før de er tørre nok, men alt tar tid og alt skal gjøres – og da er det alltid noe som blir til sist (eller i alle fall langt bak i lista). Nå har jeg i det minste startet. En bananeske tar det tid å fylle opp for det er plass til mye, men litt er i alle fall en start!
Nå har jeg tenkt at jeg vil teste ut å lage eplekakemuffins i flere uker, men noen ganger tar det ekstremt lang tid før en tanke blir til et faktisk gjøremål.
Så nå gjør jeg et forsøk på å forberede morgendagen. Nå som jeg har funnet frem mikser og muffinsformer – da burde det være mer sannsynlig at det faktisk blir baking i morgen – ikke sant? (det er lov å håpe i alle fall!)
Ellers i dag har jeg gjort masse småting – som til sammen blir ganske mye. Ryddet masse småting her og der, funnet og hengt opp noen flere gardiner og fått rakt litt mer løv ute. Sånn småting er så lett å la være å gjøre for de syns ikke så godt, men du så deilig det er å få gjort det. Ta klesvask som et eksempel – klesvasken min henger vanligvis til tørk enten ute (ved fint vær) eller i stua – det er en liten ting å rydde den vekk når den er tørr, men det gjør at rommet føles helt annerledes når det faktisk er gjort.
Fremdeles mangler jeg en del møbler og lys, men nå begynner stuene å blir ganske så bra selv om det fremdeles er noen esker og sånt. Neste rom-prosjekter blir nok kontor/gjesterom og vevrommet. Begge de to rommene har mye igjen før de er klare. På vevrommet er det for eksempel en stor skyvedørsgarderobe som på mange måter er bra, men absolutt ikke er det jeg ønsker. Så nå burde jeg snart få klart å suse meg til å ta bilder og legge den ut for salg på finn (mon tro hva jeg skal prise den til?)…
Noen uttrykk tror jeg nå blir mindre brukt enn før, på den annen side – å si at noen er “en holden dame” ble kanskje ikke mest brukt uansett?
Uansett, jeg ble kalt for en “holden dame” her om dagen. Om det stemmer eller ei, er jeg personlig mer usikker på. På den annen side – kanskje det gjør det?
Å være en holden dame er et uttrykk for at en er bemidlet – jeg føler meg ikke som det. Så hvorfor ble jeg kalt en holden dame? Fordi jeg har hus og bil. Så enkelt. Selv tenker jeg at å skulle være en holden dame ville innebært mer rikdom, mer formue. Hadde jeg vært en holden dame kunne jeg bare betalt folk for å fikse alt jeg ønsker å få ordnet på huset (og kjøpt ny bil…) – det kan jeg ikke. Jeg må prioritere og spare opp og velge hva jeg vil fikse og gjøre først.
Ja, det er absolutt mye jeg vil ha gjort, men økonomien setter en midlertidig stopper. En holden dame ville nok ikke gått løs på å grave opp et jorde for hånd med bare en spade…Kanskje jeg kan gjøre det på en enklere (og dyrere) måte etterhvert, men enn så lenge holder det ikke å kalles for en “holden dame”.
Når en ikke har maskinelt utstyr, ei heller økonomi til å betale noen for å gjøre en stor jobb – er det begrenset med valg en har.
Så jobben er i det minste startet nå, men det tar tid. Å skulle grave vekk det øverste laget av jordet på grunn av grasset – jeg kan jo ikke gro i alt grasset – tar krefter og tid. Ulempen sånn jeg ser det er at jeg ikke har mest av noen av de to tingene…
Tiden er på noen måter uendelig, men siden målet er å gro masse grønnsaker og blomster til neste år – så var det faktisk ikke mest tid likevel. At høsten er her med kulden, og at vinteren sikkert snart sniker seg så nærme at grunnen fryser…gjør at tiden minsker. Håpet er jo å kunne starte å plante med en gang telen går til våren og for få komme dit må jordet være klart. Grasset må være fjernet, og det å legge plast over (da måtte jeg kjøpt plast…store mengder plast…) fungerer ikke så godt over vinteren… Hadde jeg hatt to år på meg så jeg kunne dekket med plast og latt den ligge hele neste sommer – ja, da ville det vært supert, men jeg vil gro grønnsaker (og blomster…) til neste år.
Kreftene er det heller ikke mest av, men jeg gjør det jeg kan. Slå grass med ljå, rake det sammen og legge det i en haug. Bruke spade for å løsne jorda og få gravd den opp. Alt tar krefter, og nå om dagen holder jeg ut i omtrent en halv time før jeg må ha en lang pause. Jeg vet jeg ikke er i best form, men jeg har innsett at sannsynligvis er det noe som faktisk ikke stemmer (selv om jeg ikke liker å innse det…en trenger ikke like fakta, men det er likevel fakta…).
Staheten kommer utrolig nok til kort nå om dagen, men jeg prøver å lære meg å ta pauser før prekært behov – og ikke etter at behovet har meldt seg – for da er det for sent.
Dermed går det sakte å grave vekk grass, men litt er bedre enn ingenting! Sånn sett er jeg veldig fornøyd med jobben jeg har gjort så langt. Så får jeg ta tjue minutter her og der to til tre ganger i løpet av dagen (så lenge det ikke regner og ikke har frosset); da kommer jeg i det minste stadig et lite stykke til på vei!
Garn er gøy – i alle fall for de av oss som liker det (ja, jeg er absolutt en av de).
Strikking og hekling har jeg gjort mye av, brodering mye mindre. Så hvorfor takket jeg ja til broderigarn når jeg ikke engang vet hva det skal bli? Fordi hvorfor ikke? Utfordringer er viktig. Å lære nye ting er viktig. Kreativitet er viktig.
Dermed har jeg fått noe nytt å fundere på – og tips og forslag mottas med takk. Det er mye hvitt broderigarn, men også litt med farger. Garnet er noen ulike varianter, så ikke alt har lik tykkelse. Dermed tenker jeg at det vil måtte bli flere ulike prosjekter.
Et annet spørsmål som generelt gjelder håndarbeidet mitt nå om dagen: kan jeg lage noe jeg kan selge? Svaret er som vanlig “aner ikke”, men det er lov å håpe. På den annen side er det jo noe med at håndarbeid ofte ikke verdsettes nok så prising og salg kan bli vanskelig. Dessuten – kjøper egentlig folk broderte ting lenger? Eller går det kun i fabrikklagde billig-greier?
Kan vi noen gang komme tilbake til tiden hvor ekte håndverk og håndarbeid blir verdsatt slik det burde? Med tanke på hvor mye tid og energi som legges i arbeidene burde det jo det, men det er så mange som vil ha billigst mulig og som virker til å ikke bry seg om det ikke varer. Det har sikkert en sammenheng med at så mye går så fort i dagens samfunn og det meste byttes ut til stadighet.
Jeg har innsett at jeg er av den gamle skolen; jeg vil ha godt forseggjorte ting som holder…
Før jeg bestemmer meg for hva mitt nye broderigarn skal bli, må jeg sikkert også finne noe stoff jeg kan sy på. Så frem til det får jeg holde meg til dagens hekletøy: en hvit løper i hardangermønster (til høyre i bildet). Om den vil være mulig å selge vet jeg heller ikke, men jeg koser meg i det minste med å lage den
En ny uke er i gang. Det er mandag og foreløpig er det mørkt. Sånn er det når det er høst; mørkt om morgenen – og kvelden.
I huset mitt er det foreløpig begrenset med lys. Det er ikke mange taklamper, og heller ikke mange andre lamper. Heldigvis er det nok – i alle fall å starte med…
Når jeg var på tur på fredagen, så var jeg også innom flere lampebutikker og jeg kikket på lamper i andre butikker hvor de har noen – det var ingen av lampene som bare hoppet ut og sa “her er jeg”. For noe av lampeutfordringen min er at jeg ikke helt vet hva jeg vil ha. Stilen er vel det jeg er mest usikker på.
I stuene vil jeg helst ha taklamper, men kanskje en lampett på veggen eller to også. Det samme med soverommene forresten. En miks av taklamper, og enten lampetter eller lamper på veggene eller kanskje en stålampe om det passer inn i rommet. Jeg syns det er vanskelig. Det er så mange forskjellige stiler og former og utseender. Jeg vil det skal passe med følelse av huset, men også at det gir den mengden lys jeg ønsker for det spesifikke rommet. Taklampene må også være i riktig høyde; den ene taklampen jeg har i stua er såpass lav at om jeg ikke har noe stående under den så er det nesten umulig å ikke krasje i den…
Enn så lenge blir dermed mørket om morgenen ikke lysere, men så får jeg håpe at jeg plutselig kommer over noe.
Her om dagen gjorde jeg noen ærender, blant annet var prøvesatt jeg utallige sofaer, men jeg handlet også et par ting.
Biltema er en butikk jeg liker godt, og jeg kjøpte temperaturmåler – veldig praktisk og ser ut til å fungere bra. Jeg kjøpte også et par arbeidshansker for vinter. Jeg har andre arbeidshansker, men de er tynne og begynner å bli litt i kaldeste laget enkelte dager – og det vil jo ikke bli noe varmere igjen med det første.
Blid og fornøyd tok jeg av lapper i dag og tenkte jeg skulle prøve hanskene. Da ble jeg skuffet! Jeg har nemlig som de fleste andre – en høyrehånd og en venstrehånd.
Paret med arbeidshansker for vinter jeg kjøpte på Biltema derimot – det bestod av to høyrehansker…Jeg tenkte ikke engang tanken at det var mulig, men der stod jeg da – med to høyrehansker…
Maks uflaks for min del. Jeg har skrevet mail til Biltema og sagt at jeg håper de vil sende meg et par jeg faktisk kan bruke (altså: et par med en venstrehånd og en høyrehånd). Tross alt bor jeg langt fra nærmeste Biltema, så det er mer enn en liten svipptur – og jeg kan jo ikke klandres for denne feilen… Hva svaret vil være, det vet jeg foreløpig ikke, men jeg håper jo på et positivt svar
Om jeg vil klare å fullføre en skikkelig husmordag er jeg litt usikker på – jeg har en tendens til å ende opp andre steder enn jeg tenkte i utgangspunktet.
På den annen side – jeg starter i alle fall bra i dag. Klesvasken er startet og strykingen er unnagjort, litt vasking også faktisk. Når vinduskappa jeg har heklet har fått avkjølt seg litt etter strykingen, skal jeg endelig få hengt den opp (den har vært ferdig i nesten halvannen måned allerede så det er på tide).
Om det blir noe opphold i regnet, håper jeg å få suset meg ut en liten tur.
Jeg har fremdeles epler igjen, så målet er å få lagd enda mer eplemos – og kanskje få bakt noen eplemuffins?
Litt mer rydding og organisering av ting og møbler ville også vært greit å fått gjort. Støvsuge gulvene, vaske badet og vaske gulvene er forhåpentligvis også en del av dagens husmorsysler. Middagslaging, opprydding etter måltider og litt håndarbeid også. Rett og slett å ta vare på hus og hjem.
Det burde ikke være noe problem å få gjort alle de tingene, men jeg har som sagt en tendens til å ikke følge planen…så om noen har noen gode tips til hvordan følge en plan… For selve planen er ikke noe problem å lage – det er gjennomføringen som er værre… Ønsk meg lykke til?
Stadig flere møbler kommer i hus. Bokskapet kom jeg over på finn, og så fikk jeg hjelp av mine foreldre til å hente det.
Bokskapet er omtrent 100 år gammelt, så jeg føler det står godt i stil med mitt omtrent 100 år gamle hus. Bøkene jeg har satt inn i det er derimot ikke fullt så gamle, eller, de færreste av dem er så gamle. Glasset som skulle vært i dørene, knuste dessverre på veien. Sånt skjer – uflaks kan hende alle. Skapet holdt, og det var sånn sett det viktigste.
På låven fant jeg noe som egentlig er en topp til et høyt skap, men jeg satte toppen på gulvet – og da ble det bokhylle! En ting er hva en bruker det til – ikke kun hva den egentlig er tiltenkt som.
Utfordringen ligger i at noen av bøkene er for høye til hyllene. “Låvetoppen” har veldig lave hyller, så der passet bare romaner – og ikke alle av de engang. Bokskapet hadde høyere hyller, men likevel har jeg bøker som er for høye. Hva jeg skal gjøre med de vet jeg ikke.
Dessuten har jeg flere bøker; noe er håndarbeidsbøker som skal få bo på et annet rom, noe er diverse jeg ikke vet helt hva jeg vil med.
Så fremdeles har jeg esker midt på gulvet, men de blir stadig færre. Heldigvis.
Etter tre og en halv måned mangler jeg fremdeles møbler (blant annet sofa), men jeg har også fått pakket ut enda flere esker. Fremgang er viktig, men noen ganger går det litt sakte. På den annen side – det er bedre med litt fremgang enn ingen fremgang!
