I går var jeg veldig sosial – noe som gjorde at jeg fikk gjort masse håndarbeid. De to tingene henger ikke nødvendigvis sammen for alle, men når en bit av den sosiale delen bokstavelig talt er håndarbeid er det naturlig. Tross alt er det ofte mye håndarbeid på en strikkekafe som var den første sosiale aktiviteten min.
Min andre sosiale aktivitet i går var å besøke en ny venninne. Vi er begge kreative mennesker, og håndarbeid er en av grunnene til at vi ble kjent. Så da er det naturlig at jeg tar med håndarbeidet mitt når jeg besøker henne – og denne gangen holder jeg jo på med å strikke et par votter. Jeg ble ferdig med hoveddelen av høyre vott, men jeg husket ikke maskesting så jeg fikk ikke avsluttet på strikkekafeen. Dermed gjorde jeg den lille biten hjemme, men siden jeg kunne sette de siste maskene på en maskewire og starte på neste vott mens jeg var på strikkekafeen, så gjorde jeg det. Høyre tommel må dermed vente til jeg er ferdig med venstre vott. Med tanke på at det å plukke opp masker er en ting jeg ikke er så god på og trenger trening med – er det greit å skulle ta begge tommelene rett etter hverandre.
Når en har en tendens til å holde på med håndarbeid, kan det fort hope seg opp med ting. Mange penger er blitt brukt på garn opp gjennom tiden. Heldigvis finnes det muligheter. Julemarked for eksempel. I helgen som var så satt jeg på et julemarked og håpet hardt på å få solgt noe av lageret mitt. Det var greit med utstillere, men færre besøkende dessverre.
Med tanke på at markedet var på en fredag, var det kanskje ikke så pussig. Hyggelig med folk som tittet innom i alle fall. Jeg hadde tatt med meg mye av det jeg hadde, sånn i tilfelle – en vet jo aldri. Forhåpningen var stor. Jeg holdt håpet oppe frem til markedet var slutt. Heldigvis hadde jeg med meg katter som min søster har hakket, og bakekoner og juletrær min far har dreid. Jeg sier heldigvis, for det var de tingene som solgte 🤣 Totalt solgte jeg en katt og tre bakekoner, men ikke en eneste av de tingene jeg har lagd. Sånn sett kunne det gått bedre, men jeg fikk i det minste solgt noe!
Selvfølgelig er det hyggelig når mange folk ser på det jeg har strikket og heklet og syns det er pent, men når de ikke kjøper så hjelper det ikke akkurat mest. Så ærlig må jeg kunne være. Det er absolutt hyggelig å kunne selge ting for min søster og min far, men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg også kunne selge noe av det jeg har lagd selv…
Jeg trodde ikke jeg hadde strikket så mye i går for jeg følte jeg suste rundt og gjorde alt mulig forskjellig. Rydding, vasking, holde fyr i ovnen og hente inn ved. Alt av ting tar tid. Strikking tar også tid, men når jeg så på bildet fra før jeg startet å strikke i går og sammenlignet det med bildet jeg tok på morgene i dag – så er det definitivt mer forskjell enn jeg trodde. Dermed har jeg strikket mer enn jeg trodde – og det er ikke noe galt i det.
Eneste minuset vil være at jeg kanskje blir fort ferdig med vottene og da får jeg samme problemet jeg ofte har: hva vil det neste jeg lager være? For jeg klarer ikke helt å sitte uten noe i hendene på kvelden…
Når det er lenge siden jeg har gjort en ting, har jeg en tendens til å bli ganske så oppslukt. Denne gangen er det strikking, for jeg har heklet i over en måned nå. Joda, begge deler er håndarbeid med garn, men det er likevel veldig ulikt.
Siden jeg hadde savnet strikking såpass mye, går det fort fordi jeg ikke klarer å legge det fra meg. Høyre vott er dermed på god vei.
Det nærmer seg jul, og med det er det julemarkedsesongen i gang. Jeg vil tro jeg har nok å selge, for på bildet er mye av utvalget. Markedsforberedelsene går sin gang, og jeg har jobbet med å sette prislapper på alt. Å sette priser er tidvis overraskende vanskelig, for garn koster en del – og tiden det tar å lage ting er ikke alltid lett å bestemme (jeg kommer aldri til å sitte med stoppeklokke for å si det sånn!). Prisene skal helst ikke være for høye for da blir det vanskelig å få solgt noe, men heller ikke så lav at en taper penger på det. Så hva en god pris er, er vanskelig å si.
Jeg vil tro jeg har nok å velge mellom, for jeg lagde en liste over hva jeg har til salgs: pulsvarmere, sjal, babytepper, luer, pannebånd, grytekluter, votter, market bags, leggvarmere, brikker, løpere, sokker, kluter og håndkle sett, kluter, katter, katter med sløyfer, broderi, rosa hårstrikker, sølvfargede hårstrikker, sydde mapper med glidelås, røde hjerter, gule hjerter og snøkrystaller. Totalt er det 212 objekter, så det er en del av tingene jeg har flere av for å si det sånn…
Endelig ble jeg ferdig med den nydelige løperen jeg har jobbet på i en “evighet”. (ikke en faktisk evighet, det bare føles litt sånn…) Veldig fornøyd med resultatet, for jeg festet trådene umiddelbart etter at heklingen var ferdig. Målene har jeg ikke helt enda, for de blir mest riktig om de tas etter at jeg har strøket løperen. Det er alltid noen små ujevnheter som kan justeres ved stryking – eller ved å skylle den og strekke den ut, men siden jeg ikke har noe godt sted å strekke den ut og feste den med nåler til den tørker, går jeg for den enklere varianten med strykejernet.
Siden jeg ble ferdig med løperen, måtte jeg jo ha noe å holde på med. Neste prosjekt er blitt påbegynt og fått en god start. Votter i garnet Sterk fra Du Store Alpakka. Mønsteret er fra en bok og heter Knut (mønsteret altså). Jeg har strikket dette mønsteret en gang tidligere, og var fornøyd med resultatet den gangen (bortsett fra at jeg klarte å hoppe over noen mønsterrader på den ene tommelen som derfor er litt kortere enn den andre…så får prøve å gjøre det helt riktig denne gangen). Lys og mørk blå er fargene og de passet nesten overraskende bra sammen – så jeg gleder meg som vanlig til å se det ferdige resultatet, men enn så lenge koser jeg med å strikke igjen (det har blitt mye hekling).
Jeg er på siste halvdel av femte mønsterrapport. Siden målet for denne løperen er fem mønster, betyr det at jeg nærmer meg slutten. Ganske så utrolig egentlig, for nå føles det som jeg har jobbet med den i en liten evighet. Heldigvis (som jeg har nevnt tidligere) så koser jeg meg og mønsteret er pent.
Nå har frosten kommet. Kulden gjør at jeg heller vil gå tur når jeg er ute, for det er for kaldt til å grave i jorda syns jeg. Løvet lar jeg ligge i år der det faller ned, kanskje det gjør godt for jorda der det er. Så tiden var inne for å bytte ut det som står lett tilgjengelig. Hageredskapene har fått kjørt seg i år, og kan herved ta seg en velfortjent pause.
Snøskuffene – ja, jeg har flere – de passer til ulike tyngder med snø – er kommet frem. Foreløpig har det ikke snødd, men det er greit å være forberedt for i tiden vi er inne i kan det fort skje at det daler noen hvite, kalde filler fra oven. Så det er lurt å forberede seg så godt en kan på det en kan. Ved, snøskuffer, varme klær og sko, vinterdekk på bilen (det har jeg hatt en stund), pledd og liten skuffe i bilen – det er mye som burde være en selvfølge, men ikke alt er like enkelt å huske på til enhver tid. Kanskje en ikke har alle tingene med en gang, men i det minste å ha tenkt over det kan være lurt.
Jeg håper i alle fall jeg har husket å tenke på de viktigste tingene, og så får snøskuffene stå og hvile ute til de trengs.
Fikk begynt på den femte mønsterrapporten i går, så stadig fremgang. Merker at selv om jeg liker både å hekle og mønsteret, så begynner jeg nå å bli litt lei. Har lyst til å lage andre ting, og gjerne helst strikke (det begynner å bli en stund siden). Vel, får vel bli ferdig med nåværende prosjekt først. Det er tross alt ofte det lureste.
En kan noen ganger lure på hva jeg har begitt meg ut på med løperen jeg hekler på, for det har vært mye frem og tilbake. Heldigvis blir det meste i orden til slutt en gang. Nå har jeg nettopp blitt ferdig med fjerde mønsterrapport. Målet er fem. Ifølge matematikken (og litt ekstra telling), vil kanten stemme når jeg er ferdig med femte mønsteret.
Med tanke på hvor mye frem og tilbake det har vært, klarer jeg likevel ikke å være helt trygg på det før jeg kommer dit. Så det er bare å fortsette å krysse fingrene!
En ting til: nei, det bordet er ikke bordet den skal bli liggende på. Håpet er at når jeg blir ferdig med den, at noen vil ønske å kjøpe den – det nærmer seg tross alt jul og julegavehandling…
