Vel, nok en gang får jeg en “første” – i dag er det snø som gjelder.
Så da dukker det opp nye spørsmål for min del. Vil den første snøen bli liggende, eller vil den forsvinne? Vil den første snøen være mye snø, eller vil det bare være bittelitt? Betyr dette at vinteren for alvor har kommet, eller er det bare en liten smakebit? Er jorden allerede så frossen at jeg ikke kan fortsette å grave? Hva syns bilen min om å stå ute i snø allerede? Vil det bli strødd masse som jeg er vant med, eller vil det være mulig å bruke sparken for å komme meg til for eksempel butikken?
En annen ting jeg er veldig glad for, er at jeg tok en drittjobb i går! Her snakker vi flaks!
Jobber kan være varierende; på både godt og vondt. I dag har jeg gjort en variant av en drittjobb (ta det med ro, jeg tok ingen bilder…)
Kanskje ikke spise når du leser resten om du er sensitiv? 💩
Jeg har nemlig en kum med en avløpspumpe. Sånt er det viktig å vedlikeholde så det ikke stopper opp.
Lukta er heldigvis ikke så ille som den kanskje kunne vært?, men litt lukter det jo – vi snakker avløpspumpe tross alt.
I sånne kummer kan det legge seg fett, såpe og andre ting langs kantene. For å forhindre at ting ikke går gjennom kverna kan det være lurt å fjerne den typen store klumper. Så det var dagens oppgave. Jeg innså at jeg helst ikke vil ha oppgavene i det hele tatt, men det er lurere å gjøre det mens det fremdeles er greit vær. Tenk om jeg måtte gjort det om vinteren når det er mye snø og det er kaldt? Det hadde faktisk vært værre.
Så da stod jeg der, med en masket hov og fisket fett og såpeklumper ut av kummen. Det tok litt tid – det var tross alt min første gang…
Mens jeg “fisket” tenkte jeg over hvor mye såpe og fett som går i avløpet (nei, dette var nok ikke bare fra meg for å si det sånn – jeg har en følelse av at forrige eier ikke hadde gjort det før overtagelsen…). Jeg er ikke glad i å bruke mest såpe – det tørker ut huden min og litt såpe gjør (etter min mening) en bedre jobb enn masse såpe. Fett derimot, burde jeg nok bli bedre til å tørke ut av stekepanner før jeg skyller de i oppvaskkummen – så jeg fant noe jeg kan forbedre for min egen del i alle fall.
En annen ting er alt man hører andre putte gjennom systemet som ikke skal i det systemet. En grei regel er en enkel en: det eneste som skal i do er det som kommer ut av kroppen – og dopapir (nei, tørkepapir er heller ikke “lov”). Det burde ikke være så vanskelig 🧐
Noen ting blir bedre med årene, mens andre ting må byttes ut.
Varmepumper for eksempel – de blir ikke bedre med årene, men burde byttes ut når de blir gamle. Akkurat hvor gammel varmepumpa er, er jeg usikker på – gjetningene ligger på rundt tjue år. Den har heller ikke vært i bruk hverfall de siste seks årene. Etter en sjekk fikk jeg dessuten beskjed om at gassen den har, nå ikke lenger er lovlig å bruke…
Så det er tydelig at varmepumpa som fulgte med huset, må byttes ut. Tross alt nærmer vi oss vinteren, og selv med vedfyring kan det være greit å ha alternativer.
At varmepumpa heller ikke var så veldig pen – og står rett under vinduskarmen med planter – er en grunn til å tenke nytt. Bergvarme ville vært et interessant alternativ, men alt for dyrt for min lommebok. Så ny varmepumpe blir resultatet.
Det har regnet i nesten hele dag, så jeg har holdt meg inne. Greit å få gjort noen inne-ting også?
Selv om det ikke har vært kaldest ute, så har jeg vært kald i hele dag så jeg har fyrt i ovnen. Det tok omtrent hele dagen før tærne mine tinte, så de hadde er herlig time hvor de faktisk var varme – og nå har de begynt å bli kalde igjen. Tær altså – ikke alltid enkelt (og ja, jeg går konstant med ullsokker – de er myke i alle fall).
Fikk bakt horn i dag – noe som var veldig praktisk for hadde ikke flere igjen, og var dessuten nesten tom for brød. Kunne jeg dratt på butikken? Joda, men hjemmebakte horn er så godt at det er verdt å bake innimellom.
Selv om jeg ikke fikk lest så mye i dag, rakk jeg over et par sider i alle fall. Dessuten fikk jeg bestilt tid til å skifte til vinterdekk! Tenker at det er lurt å få fikset det nå for å si det sånn. Tross alt har det vært fire frostnetter allerede, eller, kanskje ikke allerede – vi er godt over starten av oktober!
Nå mørkner det ute og solcellelampene jeg kjøpte på Biltema fungerer ikke så godt som jeg hadde håpet – men så har det heller ikke vært sol i dag så det har nok en sammenheng…tror du ikke?
Å ønske seg ting tenker jeg kan være en god ting, men en må også være litt forsiktig med det noen ganger. Noen ganger får en nemlig det en ønsker seg på litt andre måter enn en kanskje tenkte – og det kan bli litt mye.
Et mål, en drøm, et ønske – noe tenker en på, andre ting jobber en for, og andre ting er en kombinasjon av flere ting.
Lenge ønsket jeg meg et småbruk; et sted hvor jeg kunne dyrke grønnsaker, gro blomster, ha dyr – og selge noe av det for å få en liten inntekt. Det var en drøm, et ønske som jeg lenge ikke trodde var mulig.
Så bestemte jeg meg – det skulle bli et mål jeg jobbet mot, men det var hele tiden ønsket som lå i bunnen.
Etter å ha vært på visninger og innsett at jeg måtte starte mindre enn det store ønsket mitt, kjøpte jeg noe mindre for å starte med. Jeg tenkte det ville vært et bra sted å lære ting fordi jeg manglet mye kunnskap. Ønsket var å lære mest mulig – det var nok der det skjærte seg litt?
Riktignok lærer jeg mye, men jeg syns tidvis læringskurven er litt bratt – og det til tross for at jeg bare har vært her litt over tre måneder. Jeg begynner å ane konturene av hvor mye mer det er igjen å lære. Misforstå meg rett – jeg visste det ville bli mye å lære, men jeg trodde likevel ikke jeg ville føle det så intenst i starten.
På den annen side, jeg gleder meg til jeg har opparbeidet meg mer kunnskap (og fysisk styrke…) så jeg lettere kan utføre drømmen min. Kanskje en dag jeg også kommer til å oppgradere til en større eiendom hvor jeg nok en gang vil ha mye mer å lære.
Så kanskje poenget ikke er å være forsiktig med hva du ønsker deg, men å minne seg selv på å ikke begynne for stort. Begynn i det små, lær det du kan der du er, og aldri vær redd for å drømme stort – du vil oppnå det du ønsker bare du jobber for å nå målet ditt! Husk at det vil være en humpete og kronglete sti av læring, men den vil alltid lede deg til nye steder – ny kunnskap, ny lærdom – og kanskje også nye drømmer på veien.
Sofaen jeg la ut til salgs til en veldig billig penge, ble hentet. Så nå har jeg ingen sofa. Det jeg har er to puffer – som er ganske gode å sitte på, men mangler ryggstøe (de er puffer, ikke sofaer så det er ikke så merkelig).
Heldigvis for meg så har jeg noen puter jeg kan bruke. Neste post på det prosjektet blir dermed å skaffe seg ny sofa. Hvor lang tid det vil ta er det ingen som vet. Jeg håper (selvfølgelig) at det skjer ganske så snart.
Å krølle seg sammen på puffen har ikke helt samme effekt når jeg ikke har et hjørne å krølle meg sammen i…likevel er jeg fornøyd med det midlertidige resultatet. Rommet føles bedre nå, og det var det viktigste. Den eneste ekstra, litt større jobben, vil være å male veggene. Jeg liker ikke fargen på veggene så godt, men sliter litt med å bestemme meg for hvilken fargetone jeg faktisk vil ha på de veggene. Så maling blir kanskje et prosjekt for neste år når jeg endelig bestemmer meg for fargen?
På et nytt sted kan det være mange uvante lyder, og ikke alle er like bra.
Denne gangen skjedde det når jeg stod og lagde eplemos med kanel nok en gang. Alt hadde gått fint; skrelle og dele eplene (selv om det tar en god del tid), kokingen av eplene og steriliseringen av glass.
Uvant lyd var jeg absolutt ikke forberedt på, så det var sikkert derfor jeg skvatt så veldig. Heldigvis mistet jeg ingenting, men det ble en liten minikrise likevel. Flaks for meg skjønte jeg hva det var nesten med en gang for det var bare en ting jeg gjorde: jeg hadde øst min første sleiv med eplemos opp i det første glasset jeg tok ut av ovnen.
Så i det glasset ble det med den ene sleiva opp i det glasset. Nå klarer jeg ikke la være å lure på om jeg kan spise det lille som er der, eller om jeg burde kvitte meg med det. Glasset må jeg i alle fall kvitte meg med, kan jo ikke ha glass med stekk i! Egentlig nesten litt krise, for jeg hadde allerede for få syltetøyglass…og nå har jeg enda ett mindre…Hva skal jeg nå gjøre med alle eplene?
En ting jeg er glad for, er at det er en tid og sted for alt.
Når jeg flyttet inn hadde jeg ikke så mange møbler, så jeg var veldig takknemlig for at det var noe her. Blant annet var det stor sofa og bord i stua. Jeg har brukt det mye, men det er ikke sofaen for meg. Den er større enn jeg ønsker, og ryggen min er ikke så fan av den.
Så nå som jeg har bodd her i over tre måneder allerede(!), har jeg tatt en avgjørelse: jeg ønsker en annen sofa. Det virker som de fleste ønsker en sofa de kan sige ned i og slappe av i, og slappe av biten ønsker jeg også. Ryggen min derimot, foretrekker sofaer hvor jeg kan sitte litt mer ordentlig, ikke ligge henslengt som en potetsekk…
Dermed har jeg endelig fått gjort det jeg har tenkte på en stund nå, jeg har lagt ut sofaen til salgs. På facebook (hatt varierende hell der tidligere). For bare hundre kroner… Hvor god ide det egentlig er, vil tiden vise. Burde jeg lagt den ut på finn i stedefor? Burde jeg satt en høyere pris (eller gitt den bort gratis)? Vel, jeg får vente å se om jeg får tilslag og blir kvitt den.
Hva skal jeg gjør når jeg blir kvitt sofaen og før jeg får tak i en ny? Vel, jeg har to puffer som er ganske gode å sitte på. Så selv om de mangler ryggstøe, så har jeg puter jeg kan bruke. Satser på at det blir bra nok til jeg finner en sofa jeg vil ha.
Poenget er vel egentlig, om du har en sofa du ikke liker så godt – kvitt deg med den og skaff deg noe annet! 😊
Jeg har brukt biblioteket hele livet; noen ganger mer, andre ganger mindre. Et folkebibliotek er til for alle, men ikke alle er like – og dermed passer de heller ikke til alle.
For min del har jeg innsett at jeg ikke vil ha de store med masse arrangementer og lyd. Når jeg har vært rundt omkring, har det vært interessant å se ulike biblioteker (jeg er tross alt utdannet bibliotekar). På gamle Deichmanske bibliotek i Oslo likte jeg å gå i de mange omtrent hemmelige gangen – joda, jeg gjorde det fordi jeg jobbet der, men å finne hemmelige rom fordi det var så mange etasjer og trapper og dører – så det var nok bygningen jeg likte.
Å låne (og levere) bøker er stort sett det jeg gjør på bibliotek – jeg har innsett at jeg ikke er noe “arrangement-menneske”. Her jeg nå bor er det et lite bibliotek. Jeg liker sånne bibliotek. Joda, utvalget er ikke like stort som på et stort bibliotek, men det gjør ikke noe for om det er noe de ikke har, så kan de skaffe det. Den hyggelige atmosfæren – det er det jeg liker med bibliotek; og da trenger de enten en skikkelig gammel bygning med mindre rom – eller sånn som “mitt” bibliotek nå: et lite bibliotek.
Riktignok har jeg ikke brukt mitt nye bibliotek mye, men jeg har brukt det noe. Lånt pensumbøker og andre bøker. Det er grunnen til at jeg nå føler meg som en litt flau bibliotekbruker – bøkene er forfalt, så jeg må levere en haug med bøker jeg har skikkelig lyst til å lese, men ikke har rukket. Eller, jeg er ikke flau – ikke egentlig, mer litt trist og irritert fordi jeg ikke har tatt meg tid til å lese bøkene jeg lånte som jeg hadde lyst til å lese.
Heldigvis er det alltids mulig å låne en bok (eller mange) flere ganger – enten man har lest den eller ikke. Så selv om jeg nå leverer en bunke uleste bøker, kan jeg alltids låne de igjen!
I huset mitt er det en kjeller. Det hadde jeg ikke i mitt forrige hus, men jeg bor rett ved skogen nå så det er enkelte småkryp jeg bekymrer meg litt for.
Noe av målet mitt for kjelleren er å bruke det som lagring generelt, og matlagring spesielt. Du vet; epler, syltetøy, tørrvarer, saft og etterhvert når jeg begynner å gro ting: grønnsaker og tørking av blomster.
Så at jeg fant et bord i garasjen passet meg bra. Bordet likte jeg nemlig ikke, men du så praktisk det er å ha et bord å sette ting på i kjelleren! Det er noen hyller langs veggene, men de ser ikke stødige nok ut etter min mening så de må fikses før jeg bruker de til å sette mange tunge ting på.
Bordet derimot, er såpass tung og solid at det vil nok tåle det meste. Enn så lenge er det bare en bøtte med epler (og lokk). Hvor lenge eplene vil holde seg er jeg veldig nysgjerrig på. De jeg har hatt stående på kjøkkenet etter at jeg plukket de har nå holdt seg i omtrent tre uker, men nå begynner det å røyne på… Så hvor lenge eplene vil holde seg i kjelleren, er jeg veldig spent på. Hvor lenge vil jeg kunne spise “ferske” epler utover høsten?
En ting som ikke vil gi helt tydelige svar vil være at de stod på kjøkkenet omtrent i to uker før jeg fikk satt opp bordet i kjelleren, så testen vil ikke være helt solid i år for å si det sånn. Det går fint – jeg kan teste igjen til neste år (om det blir nok et år med eplebonanza…).
