Innhegning til planter

Jeg hadde besøk fra foreldrene – da skjer det alltid mye (og jeg er ganske så utslitt når de drar 😅). Denne gangen var det åkeren som var hovedmålet. De hadde blant annet med en liten jordfreser og jeg hadde forberedt et lite sted jeg ønsket vi skulle ta tak i. Far min freste opp stykket og så startet vi på innhegningen. En liten port i det ene hjørnet, stødige hjørner, planke nederst og så var det netting. Første del av nettingen var ikke så høy, men det var en god start.

Det jeg prøver å gjerde ute er hovedsakelig rådyr, men også en hare som har begynt å dukke opp i hagen min. Gjerdet vil ikke være høyt nok totalt sett, men det er en start. Steingangen rundt gjerdet på utsiden er også for å gjøre det vanskeligere for rådyr. Om totalen vil fungere, vil tiden vise, men litt er bedre enn ingenting. Mer planteplass er også bra fordi jeg forkultiverte litt mer kålplanter enn jeg trodde, og de må jo ha et sted å bo mens de gror.

Frosne poteter

Potetene har startet å gro og har klart seg fint – frem til i går. Da var det litt i overkant kaldt ute på åkeren, og dermed har potetriset frosset. Siden det fremdeles er en del grønt – i alle fall på en del av dem, håper jeg inderlig at de klarer seg. At de får seg en sånn smell gjør nok at det bremser utviklingen noe, men jeg håper jeg likevel vil få mange poteter.

I fjor grodde jeg nok poteter til at jeg kunne spise egenproduserte poteter i åtte måneder. Målet i år er å gro nok poteter til å ha hele året. Så et tilbakeslag som dette er ikke best. Likevel, jeg må ha troen og håpe på det beste. Totalt har jeg satt poteter i seks korte rader. For fire av radene var jorden hakket opp og dermed løs – der spirer det greit. De to siste radene hadde jeg ikke tid og energi til å hakke opp, så der bare gravde jeg hull i hardere jord enn ønsket – der spirer det dårlig. Når nå frosten har tatt for seg på de to radene jeg satte først, og som spirte best, var ikke det helt som ønsket. Likevel, den som gir seg har tapt, så jeg fortsetter å håpe at det vil bli bra til slutt!

Lue = ferdig

Brukte opp mesteparten av to nøster på denne strikkelua. Holdt trådene sammen så strikket med to trådene hele veien, noe som var veldig uvant. Syns resultatet ble utrolig bra; mykt og stretchy. Med å kombinere sort og rød, ser det på en måte litt ut som om det er tofarget garn. Garnet er et eldre garn som ikke lenger ser ut til å være i salg: Vivi 35% ull, 65% akryl. Dermed er jeg litt usikker på prisen jeg skal sette på lua.

Stadig mindre garn

Lua jeg strikker på er nå blitt 24 cm, så den er på sin siste tredel. Godt er det, for det blir stadig mindre garn igjen. Helt naturlig siden jeg strikker opp garnet, men greit om det blir nok garn. Det er mulig den ikke blir helt så lang som jeg ser for meg, men det finner jeg ut av når garnet tar slutt.

Lue på vei

Jeg strikker saktere når jeg strikker med dobbelt garn for jeg må hele tiden passe på å få med begge trådene. Til tross for den lille detaljen, liker jeg dette fordi resultatet med hvordan fargene blander seg, blir innmari bra. Fremdeles litt usikker på om det er nok garn, men det ser lovende ut. Jeg har nå strikket 16 cm – noe som er rett over halvveis. Sånn blir det når det er regnvær.

Strøket, og dobbel tråd?

Løperen jeg heklet til benken er nå ferdig strøket – etter at jeg festet trådene selvfølgelig. Den passer perfekt, så det var helt greit at den bare ble 11 mønster lang istedefor 12 som var planen. Fungerer etter målet gjør den også; holder benken noe kjøligere når sola skinner direkte på den.

Etter et par dager uten å holde på med noe håndarbeid – både fordi jeg ikke visste hva jeg ville, at jeg fremdeles utsetter å sy fast knapper på cardiganen og masse kryssordløsing – har jeg startet på nok et nytt prosjekt.

Nytt prosjekt er med to tråder. Jeg fant et eldre garn som heter Vivi, som består av 35% ull og 63% akryl. Et sort og et rødt nøste var det jeg hadde. Jeg trodde først det var kun syntetgarn, men siden det også var ull tenkte jeg at jeg kunne teste noe varmende. Om det vil være nok garn, er jeg veldig usikker på siden jeg strikker med dobbelt garn. Målet er å strikke en helt enkel lue med dobbel tråd, og jeg innser at jeg liker fargekombinasjonen som kommer frem.

Skikkelig flaks!

I går heklet jeg ferdig løperen jeg skal ha på kjøkkenbenken. Helt ferdig er den ikke, for jeg må feste trådene og stryke den. Målet var 12 mønster i lengden, men det gikk ikke for det var ikke nok garn. Det ble 11 mønster i lengen. Utrolig flaks egentlig, for når jeg avsluttet var det ikke nok garn til en rad tid. Snakk om skikkelig perfekt flaks i forhold til garnmengden! Her snakker vi ingen unødvendig rest og overraskende godt tilpasset mengde garn.

Går på stumpene løs

Jeg nærmer meg slutten av garnet. Målet var tolv mønster i lengden, og jeg er nesten halvveis i mønster nummer elleve. Om jeg har flaks, så rekker resten av garnet til resten av nåværende mønster. Tolv mønster vil ikke være mulig, jeg forstår det nå. Så nå krysser jeg bare fingrene for at det ville være nok til å fullføre det jeg har startet på. Jeg tviler litt, men jeg tenker jeg vil gjøre et forsøk i det minste. Den som gir seg, har tapt – og jeg håper jeg vinner denne 🧶

Det nærmer seg

Godt igang med tiende mønster, så det nærmer seg de tolv jeg har tenkt. Godt er det fordi det begynner å nærmer seg slutten på garnet. Ganske sikker på at det ikke ville ta mange flere dager før jeg er ferdig. Mon tro om jeg da får overtalt meg selv til å sy fast resten av knappene på cardiganen?

Lovende start, kjølig natt

Jeg har begynt å plante ut. Sommersquashen begynte å bli litt i overkant stor for småpottene. Så jeg plantet ut de to som har stått og vent seg til sol og vind.

Persillen var det ikke mye av, men de klarer seg ser det ut til. Satser på at de etterhvert blir store og fine.

Tagetesen sturet et lite øyeblikk etter omplassering fra potte til i jorda, men så kom den seg raskt når den bare fikk litt vann.

Kamillen var delvis samlet i en potte, men de fikk fortsette å bo tett sammen.

Det samme med de ville gulrøttene – som er blomster, de fikk også fortsette å bo like tett sammen som de gjorde i pottene sine.

Lavendelen var ensom og liten, men jeg håper denne også vil vokse seg stor og fin etterhvert. Det tar bare litt tid.

Hagetimianen, som jeg sådde i fjor, har overlevd vinteren og starter nå på nesten ny frisk. Ennå er den bitteliten, men det er liv – og da er det håp!

Etter sin første natt ute, står det dårlig til med sommersquashen. Begge to jeg plantet ut ser ut til å ha fryst, men de virker likevel ikke helt døde – så så lenge det er noe liv, så er det fremdeles håp!

Tagetesen derimot, der var det lite liv. Jeg plantet ut totalt seks stykker, men fem av de ser sørgelige ut. Så det var nok frost på jordet mitt i løpet av natten.

Det var meldt ned til 7 grader, men gradestokken jeg har som henger litt i le var nede på 1,4 grader – så da er frost på jordet ganske så sannsynlig. Dessverre. Om squashen og tagetesene vil våkne til liv igjen, vel, det må jeg bare vente å se. Tagetesene har jeg ikke flere forkultiverte av, men av sommersquash har jeg to planter til.