Lua jeg har strikket på i mange dager av flere grunner, er tilnærmet ferdig. Må bare få festet trådene (husket å få mamma til å prøve den før jeg festet trådene i tilfelle jeg måtte rekke opp noe…).
Startet på den to ganger, og kom til avslutningen to ganger – det er bare midten jeg kun har strikket en gang på denne lua… Sånn er livet noen ganger. Dermed brukte jeg seks dager, og i dag blir den syvende dagen fordi jeg må få festet trådene for å kunne si at jeg er helt ferdig.
Eller, helt ferdig blir jeg ikke da heller for jeg har innsett at den trenger en dusk. Dermed må jeg lage en dusk – så jeg var heldig som har garn igjen. Om jeg fremdeles vil ha garn igjen etter å ha laget en dusk vet jeg ikke. Må finne ut av hvordan jeg lager dusk.
Dusker lagde jeg mange av når jeg var liten, men siden jeg ikke har gjort det siden da kan jeg vel påstå at jeg er litt rusten på den kunnskapen. Er det mulig å få skrapt av den rusten så kunnskapen blir fin og ny igjen mon tro?
I går var jeg på lang kjøretur. Faktisk så lang at den tok hele dagen. Jeg leter nemlig etter hus og ikke alle hus er nærme der jeg for øyeblikket har ting og sover…
Noen hus er lenger unna. Omtrent fire timer en vei; så dagen i går var uvant. Jeg er sliten i dag. En skulle kanskje ikke tro at å kjøre bil i så mange timer var såpass slitsomt, men en må tross alt følge med når en kjører. Dessuten, alene i en bil, uten radio og uten cd-er med musikk… det ble mange tanker.
Sov lenge på morgenen i dag. På den lyse siden så rakk jeg likevel å strikke litt i går kveld når jeg kom tilbake til mine foreldres hus hvor jeg har alle tingene mine og sover…
Nå har jeg vært i mine foreldres hus i mange måneder, og begynner å bli ganske så desperat på å finne et hus. En skulle tro det var enkelt, men det har ikke vært det for meg. Har jeg for store krav? Eller har jeg bare for lite penger? Sikkert en kombinasjon av mange ting (ikke bare de to), men jeg håper jeg finner noe snart.
For så vidt er det lenge siden jeg hadde vært å sett på et hus. Så kanskje det får bli det nye for meg – kjøre rundt og se på hus…
Er det noe jeg ikke er, så er det å være ekspert på å lage lue-design. Den jeg holder på med nå er tredje utgave (eller fjerde start om jeg skal være helt nøyaktig).
Den ser ganske firkantet ut, men siden et hode er rundt tar jeg det for gitt at det jevner seg ut når den brukes. Enn så lenge er den ikke prøvd fordi en 40-cm rundpinne er litt lite. På den annen side – jeg kunne flyttet den over på maskewire som jeg har, men det er litt styr (jeg har ikke lært det så godt enda).
Så derfor strikker jeg bare til den er ferdig. Må prøve å huske å få prøvd den på før jeg fester trådene denne gangen. Jeg liker nemlig å feste trådene så usynlig som mulig at jeg sliter om jeg må ta det opp igjen…
I går var jeg en smule misfornøyd fordi jeg var usikker på strikkingen min. Eller, ikke på selve strikkingen, heller på mønsteret og at det så litt pussig ut på toppen.
Å få ting til å se pent ut når en ikke har et ferdig mønster, men lager et selv er ikke enkelt. Dessuten inneholder strikking en (for meg) overraskende mengde matematikk.
Uansett, siden jeg ikke var helt fornøyd med første starten, startet jeg like godt omtrent det samme en gang til bare fra motsatt ende av garnet. Så nå må jeg foreta et valg. Blir det å fortsette på toppen til venstre eller toppen til høyre?
En av de skal velges og forhåpentligvis blir jeg fornøyd med valget. Ser nå på bildet at den til høyre ser veldig firkantet ut, men vil tro det jevner seg ut når jeg kommer lenger (og ikke minst når den skal bli brukt).
I forigårs startet jeg nok et prosjekt. Praktisk fordi jeg liker å holde på med prosjekter. Utfordringene var flere; annet garn, andre pinner, motsatt vei, innså at jeg måtte ha flere masker og dermed ble nødt til å endre mønsteret litt.
Nå som jeg har fått en liten start, ser jeg nok en utfordring. Toppen blir en “tutt” jeg ikke er helt fornøyd med. Kanskje å ha vrangmasker i starten ikke var den beste ideen?
Utgangspunktet var bra, men nå lurer jeg på om ideen med å starte med vrangmasker så tidlig ikke var så god like vel. Må tenke over det og bestemme meg: skal jeg rekke opp mesteparten (alt?) og gjør det om igjen?
På den lyse siden har jeg ikke strikket ferdig og festet trådene som jeg har gjort på de tre forrige tingene jeg lagde (som jeg kommer til å rekke opp på et eller annet punkt)…så sånn sett er det en forbedring. Se ann hvordan det blir mens jeg lager det – da er det mulig å endre kurs før slutten skal ferdigstilles.
Jaja, i dag blir det litt snø – foreløpig usikker på hvor mye det blir, men det er hvitt på garasjetaket i alle fall…
De siste tre tingene jeg har lagd (to luer og et pannebånd) vil jeg være nødt til å rekke opp av ulike grunner. Absolutt en følelse av nederlag i forhold til det, men jeg har også lært noe. Faktisk har jeg lært noe av alle de tre tingene. Så det er jo noe positivt også.
Første lærdom var å passe på at ting er stort nok. Andre lærdom var at form og vinkler kan spille en stor rolle selv om en kanskje ikke tror det i utgangspunktet (eller ikke tenker over det…). Tredje lærdom var bevegelse.
Så lenge et nederlag har læring i seg så er det ikke egentlig et nederlag, det er bare en form for utvikling og en mulighet til å gjøre det bedre neste gang.
Tredje forsøk på samme luen blir dermed forhåpentligvis det beste. På den annen side; de to første luene strikket jeg nedenfra og opp, luen jeg så vidt har begynt på strikker jeg ovenfra og ned. Med andre ord blir dette nok et spennende prosjekt, om jeg er heldig blir det bra også fordi jeg tar jo nå med meg læringen fra de to andre luene jeg strikket.
Garnet er ulikt (denne gangen er det Smart) og pinnestørrelsen er ulik. Så den hvite luen har allerede gitt meg første læringspunkt…jeg vil måtte endre mønsteret noe fordi jeg blir nødt til å ha flere masker. Starten vil være ganske lik, men jeg må finne ut av hvor i mønsteret jeg vil legge til de ekstra maskene jeg blir nødt til å ha…
Noen ganger går ikke ting helt som planlagt. Sånn er dessverre livet noen ganger. Heldigvis er det ofte mulig å gjøre noe med det. Rette opp en feil. Lære av det en har gjort, og så gjøre det bedre neste gang. Innse at noen ting bare ikke passer for deg og endre kurs. Det er mange måter å gjøre ting på.
En ting er sikkert. Om en fortsetter å gjøre det samme hele tiden lærer en ingenting og utvikler seg heller ikke. Derfor, selv om det ikke er gøy å gjøre feil, er det bra å gjøre feil innimellom. Forbedringspotensialet er lurt å ha i bakhodet for å si det sånn.
I utgangspunktet var jeg veldig fornøyd med pannebåndet jeg strikket og sydde sammen (brettet det dobbelt får å få det tykt nok). Sømmen – som er noe jeg ofte kan slite litt med – ble flat!
Så hvorfor sier jeg at pannebåndet er fullstendig ubrukelig? Vel. Oppleggskanten ble litt i strammeste laget. Så selv om jeg felte av løsere og sydde pent sammen, strammer den kanten nok til at jeg ikke kan få det over hodet. Det er med andre ord fullstendig ubrukelig for den har et punkt som ikke er tøyelig. Så selv om resten er godt tøyelig, hjelper ikke det.
Dermed har jeg nok et prosjekt jeg må rekke opp, før jeg gjør det på en litt annen måte for at det skal være brukelig. Jeg vet hvordan jeg feller av med en elastisk felling, og jeg burde klare å sy løsere sammen så det blir bedre tøyelighet. Utfordringen jeg må finne en løsning for er oppleggskanten – hvordan gjør jeg den tøyelig? (tips mottas med takk!)
I år kjøpte jeg en billig bursdagsgave til meg selv på Europris. Jeg var veldig nysgjerrig på kvaliteten for å si det sånn. Et puslespill på 1.000 brikker til bare hundre kroner?
Heldigvis ble jeg positivt overrasket 😊 Brikkene hadde en god tykkelse, er solide og henger godt nok sammen til at flere brikker kan flyttes samtidig når de er puslet sammen. Det eneste minuset jeg la merke til, var at brikkene kunne vært noe mindre glanset. Likevel, jeg har andre puslespill hvor refleksjonen på brikkene er mye værre enn på dette puslespillet. Totalt sett var jeg veldig fornøyd, så du skal ikke se bort fra at jeg kommer til å kjøpe flere puslespill fra Europris i fremtiden (bare prøve å få kjøpt meg hus først så det blir enklere med lagringen…).
Ja, jeg har lagt puslespillet på gulvet – jeg vil nok anbefale å sitte på en stol og legge puslespillet på et bord – mye bedre for kroppen… Sånn blir det når det er påske, gjester og jeg bor på pikerommet hos foreldrene… 🤪
Tittelen på puslespillet er forresten Doors of New York.
2. påskedag, så siste dag i påsken i dag. Påsken ender med sol, så det lover godt. Får prøve å gå en tur i finværet litt senere i dag 🌞
Fikk strikket litt i går også, men nå er det snart slutt på garnet. Dermed må jeg snart felle av til pannebåndet. Spørsmålet blir om jeg skal strikke det sammen eller sy det sammen. Blir det egentlig bredt nok når jeg bretter det? Stadig nye spørsmål når en strikker noe en ikke har gjort mye av. Garnet er mykt i alle fall, og siden jeg har strikket enkelt vrangbord er det elastisk.
Planten, striperenneren, er nok også på siste rest. Jeg pottet den om i vinter en gang, men den ville ikke trives. Så jeg pottet den om en gang til for en uke eller to siden. Dessverre ser det fremdeles ut som den mistrives og jeg er redd for at den snart føler seg ferdig med livet. Noe som er veldig synd for jeg liker striperennere. Vil den klare å kjempe seg tilbake til livet, eller har den sluttet å jobbe for å gi plass til andre planter?
Nok en vår hvor en time forsvinner – ikke fordi vi surrer rundt på internett, sover lenger enn tenkt om morgenen, stirrer ut i lufta mens tiden går, neida, vi bare stilte klokka… Jeg har i mange år (eller, muligens hele livet?) vært motstander av å skulle stille klokka to ganger i året. Grunnen er enkel – å tilpasse seg nye klokkeslett to ganger i året tar meg omtrent to uker hver gang. Med andre ord: totalt en måned av hvert år går jeg delvis rundt i ørska fordi vi alle er så bundet til klokkeslettene som forskyves en time to ganger hvert år.
En måned med ekstremt dårlig effektivitet hvert år er faktisk ganske mye – og jeg vet jeg ikke er alene om å bli litt ødelagt av det at vi må stille klokka. Så hvor kan jeg skrive under på at det tullet burde slutte – og ikke bare skrive under på noe hvor det aldri skjer noe, men at det faktisk tas en avgjørelse på at tullet med å stille klokka blir slutt??
Uansett. Noe sier meg at jeg ikke har det som trengs for å komme langt nok med det målet. Så det er godt jeg har mål jeg faktisk kan gjennomføre. Strikking for eksempel. Riktignok strikket jeg ikke mye i går, men det ble jo litt i alle fall. Det er vanskelig å se merket på bildet, men jeg strikket fra merket jeg har satt – og gjorde andre ting også i går så jeg er fornøyd med fremgangen 🙂
