Lovende start, kjølig natt

Jeg har begynt å plante ut. Sommersquashen begynte å bli litt i overkant stor for småpottene. Så jeg plantet ut de to som har stått og vent seg til sol og vind.

Persillen var det ikke mye av, men de klarer seg ser det ut til. Satser på at de etterhvert blir store og fine.

Tagetesen sturet et lite øyeblikk etter omplassering fra potte til i jorda, men så kom den seg raskt når den bare fikk litt vann.

Kamillen var delvis samlet i en potte, men de fikk fortsette å bo tett sammen.

Det samme med de ville gulrøttene – som er blomster, de fikk også fortsette å bo like tett sammen som de gjorde i pottene sine.

Lavendelen var ensom og liten, men jeg håper denne også vil vokse seg stor og fin etterhvert. Det tar bare litt tid.

Hagetimianen, som jeg sådde i fjor, har overlevd vinteren og starter nå på nesten ny frisk. Ennå er den bitteliten, men det er liv – og da er det håp!

Etter sin første natt ute, står det dårlig til med sommersquashen. Begge to jeg plantet ut ser ut til å ha fryst, men de virker likevel ikke helt døde – så så lenge det er noe liv, så er det fremdeles håp!

Tagetesen derimot, der var det lite liv. Jeg plantet ut totalt seks stykker, men fem av de ser sørgelige ut. Så det var nok frost på jordet mitt i løpet av natten.

Det var meldt ned til 7 grader, men gradestokken jeg har som henger litt i le var nede på 1,4 grader – så da er frost på jordet ganske så sannsynlig. Dessverre. Om squashen og tagetesene vil våkne til liv igjen, vel, det må jeg bare vente å se. Tagetesene har jeg ikke flere forkultiverte av, men av sommersquash har jeg to planter til.

Dvergkirsebærtomater og stemorsblomster

Dvergkirsebærtomatene mine er ferdig med tilvenning og har nå flyttet ut for godt. En i hver på tre store potter, så de ser veldig små ut i første omgang. Jeg håper selvfølgelig de vil vokse seg store og fine og produsere masse små tomater. For selv om jeg ikke spiser masse tomater, spiser jeg noen små når jeg gror de selv.

Første natten ute er overlevd, så nå er det bare å håpe at de vil vokse godt og trives.

Stemorsblomstene har også overlevd sin første natt ute. Håper selvfølgelig at de også vil fylle ut og bli store fine blomster snart. De spirte i trange små potter, så de har ikke hatt store muligheter før – men det har de nå!

Trått, men godt

Gårsdagens hekling ble omtrent halvannet mønster. Så det gikk ikke kjempesakte, men jeg følte likevel at det gikk litt trått. Jeg er mer fornøyd med bredden på løperen igjen i dag, og det er godt. Var sliten i går, men istedefor å hekle ble det litt mye scrolling. Ups! Jaja, får prøve å holde meg til hagearbeid i stedefor – det er det mye å gjøre. Sånn sett er det godt å kunne roe ned om kvelden med litt håndarbeid.

Min første kålduk

I fjor dekket jeg ikke noe av det jeg grodde, og en del ble spist av rådyrene som vandrer rundt her. Rådyrene har nemlig ikke lært å dele – noe jeg syns er mangelfull læring, men ikke noe jeg vil være i stand til å lære dem heller. Til jul fikk jeg en kålduk av mine foreldre, så nå skal den testes.

Raden til venstre i bildet er poteter. Midtraden er nå plantet med småplanter av blomkål, brokkoli og rosenkål, og radene til høyre er sådd med gulrøtter, reddiker, rødbeter og neper for en liten stund siden. Frøene hadde dårlig spiring, for jeg vannet ikke nok i starten.

Kålduken er på 2 x 5 meter, så den dekker akkurat to av radene. Jeg fant noen passende bøyler på låven jeg kunne bruke, og holder duken på plass med steiner. Siden dette er første gang jeg bruker duk, blir det en testperiode. Satser på at rådyrene, selv om de er nysgjerrige, holder seg nok unna så det blir mat på meg. For selv om jeg godt kan dele, blir det til at jeg vil ha alt selv for om jeg prøver å dele får jeg ingenting…

Småplantene var veldig små, men de har vært på tilvenning ute et par dager før de flyttet ut. Skjønt, jeg lurer litt på hvor lenge de egentlig burde vært på tilvenning – om de burde vært lengre? Krysser fingrene for at tilvenningen var lang nok, at jeg får vannet nok, og at kålduken fungerer mot rådyr og andre som kan tenke seg å ikke ha lært å dele.

Nesten halvveis?

Jeg tror jeg nå er omtrentlig halvveis på løperen som skal bo på kjøkkenbenken. Nesten seks mønster har jeg nå i lengden, så målet er fremdeles tolv. Blir litt usikker på om jeg kanskje burde hatt fire mønster i bredden, men da er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt nok garn. Dessuten er ikke målet å dekke hele benken, bare mye av den.

Kanskje en tredel?

Jeg har fortsatt å hekle (selv om cardiganen og knappene ligger klare). Testet løperen på benken, og ser ut til jeg kanskje er omtrent en tredel på vei. Nå er jeg nettopp ferdig med det fjerde mønsteret i lengden. Så matematisk burde jeg dermed ha tolv når jeg er ferdig, men siden jeg bare kan måle på benken er ikke det noe jeg egentlig trenger å tenke på.

Tilvenning er nødvendig

En liten del av småplantene har nå begynt tilvenning ute. Jeg får ikke gjort alle på en gang, og uansett ville jeg ikke klart å plante ut alle på en gang heller. Inne står de på skobrett og de blir for uhåndterlig å bære ut og inn. Dermed bruker jeg det jeg har og må flytte over når de skal ut – og når de kommer inn om kvelden.

For selv om jeg har et stort hus, har jeg ennå ikke funnet en genial måte å håndtere småplanter som starter som frø inne. De trenger lys, varme, vann og omsorg – og tar stadig mer plass ettersom de vokser. Heldigvis skal de snart få flyttet ut, og det må skje i puljer. Da blir det å passe på vanning ute, men jeg får tilbake stuen min. Så er det bare krysse fingrene og håpe de overlever tilvenningen ute først.

To og litt over ett halvt

Kryssordbladet fikk absolutt mer oppmerksomhet i går, men håndarbeidet ble ikke helt glemt. Knappene er fremdeles på pause (igjen), men heklingen går i det minste fremover. Lengden er nå på litt over to og ett halvt mønster. Når jeg tester den på benken er det langt igjen til ferdig. Funderer på om det vil passe ut bra i lengden?

Solsikker

Solsikkene måtte flytte ut. Jeg hadde de i et pluggbrett og hadde stadig større vanskeligheter med å holde det fuktig nok. De små cellene tørket ut fryktelig fort og flere av solsikkene var i ferd med å dø. Så det var på tide at de fikk litt mer å vokse i. Noe som er lurt med forkultiverte planter er litt tilvenningstid til utevær (sol, vind og så videre), men det ble det ikke tid til her. Her ble det nemlig snakk om førstehjelp for de små døende plantene, og nå er det de sterkeste og mest tilpasningsdyktige som vil overleve. Sånn blir det noen ganger – jeg bare krysser fingrene og håper de overlever og vil kose seg ute og blomstre masse når den tid kommer!