Potetene har startet å gro og har klart seg fint – frem til i går. Da var det litt i overkant kaldt ute på åkeren, og dermed har potetriset frosset. Siden det fremdeles er en del grønt – i alle fall på en del av dem, håper jeg inderlig at de klarer seg. At de får seg en sånn smell gjør nok at det bremser utviklingen noe, men jeg håper jeg likevel vil få mange poteter.
I fjor grodde jeg nok poteter til at jeg kunne spise egenproduserte poteter i åtte måneder. Målet i år er å gro nok poteter til å ha hele året. Så et tilbakeslag som dette er ikke best. Likevel, jeg må ha troen og håpe på det beste. Totalt har jeg satt poteter i seks korte rader. For fire av radene var jorden hakket opp og dermed løs – der spirer det greit. De to siste radene hadde jeg ikke tid og energi til å hakke opp, så der bare gravde jeg hull i hardere jord enn ønsket – der spirer det dårlig. Når nå frosten har tatt for seg på de to radene jeg satte først, og som spirte best, var ikke det helt som ønsket. Likevel, den som gir seg har tapt, så jeg fortsetter å håpe at det vil bli bra til slutt!
