En rolig og avslappende søndag. Riktignok med regn så gåturen jeg tenkte å ta ble ikke noe av fordi det ikke fristet nok. Noe som har fristet er å samle frø fra ulike blomster. Det har jeg gjort i løpet av de siste ukene og nå var alt ferdig med å tørke. Da kom brukte syltetøyglass til nytte også.
Tagetes (fløyelsblomst), blomkarse, solsikker, ringblomst, løvemunn og blomstererter er det jeg har samlet frø fra. I noen dager nå har de ligget utover stuebordet mitt så jeg skulle være sikker på at alt var tørt, men jeg føler likevel alltid at det er et spenningsmoment – er det tørt nok? Er det egentlig en god ide å lagre frø i tette syltetøyglass? Kan jeg risikere at det blir dårlige på noe viss (mugg eller lignende)? Det er mye jeg ikke vet om å ta vare på frø til neste seson, men på denne måten vil jeg lære.
For tagetes og løvemunn ble det mye flere frø enn jeg forventet, men på den annen side aner jeg jo ikke hvor spirevillige de vil være. Hadde håpet på mer frø til blomkarse og blomstererter, men det er jo mulig å kjøpe frø i butikken når den tid kommer. Likevel, å starte å forberede en blomstrende hage allerede nå er en hyggelig søndagsaktivitet på en våt og grå dag. Tenk så mange farger jeg vil ha i hagen neste vår/sommer!
Jeg vil ikke påstå at jeg er klar for vinteren enda – jeg vil gjerne ha høstfargene en god stund til. Den friske, kalde luften som jeg likevel koser meg med å gå tur i uten å føle at jeg fryser av meg stumpen. De fine, ofte tørre veien (om det ikke har regnet selvfølgelig) hvor folk ikke glir av veien på grunn av is (og manglende vinterdekk). De små studene midt på dagen når sola er fremme og du fremdeles kan kjenne at det er (utrolig nok) noe varme i strålende den sender oss.
Et område jeg i dag er blitt klar for vinteren er bilen. Jeg vet hvordan jeg skifter dekk og har gjort det mange ganger, men etter å ha knekt en bolt forrige gang jeg gjorde det (nei, jeg er ikke så sterk, men det det var overraskende enkelt) – føler jeg det er tryggere å hovedsaklig overlate jobben til andre. Hadde jeg ikke visst hvordan jeg skulle skifte dekk og ikke klart å gjøre det selv, burde jeg ikke hatt bil etter min mening. Siden jeg vet og kan, har jeg dermed ingen problemer med å betale noen andre for å gjøre det for meg (fordi jeg vet som sagt at jeg kan gjøre det skulle et behov oppstå).
Noen ganger er det ikke nok garn av en farge til å strikke et par sokker, så da blir det “to-i-en” variant. Dessuten, når jeg har på sokkene er det stort sett bare føttene som syns – ikke skaftet (så kanskje jeg burde hatt det omvendt – sort skaft med lilla føtter?).
Føttene tar litt mer garn (tror jeg) og jeg hadde rett over to nøster med sort, men bare ett nøste med flerfarget lilla. Så derfor ble sokkene som de ble. Hadde jeg behov for flere hjemmestrikkede ullsokker? Nei. I skuffen med ferdiglagde ting lå det allerede fem par sokker (og en del andre ting)…men jeg har innsett at jeg liker å strikke helt enkle ullsokker, så det er det jeg gjør. (om noen vil kjøpe noen er det bare å si ifra – de som er klare er omtrent i størrelsen 38/39)
Har faktisk lagd noe julepynt også – heklede hjerter og stjerner og en juleløper. Andre heklede ting i skuffen: grytekluter og små brikker. Andre strikkede ting i skuffen: pulsvarmere – et enkelt par uten tomler, og to par med fletter og tomler.
Lurer på hva mitt neste strikke- eller heklearbeid vil være?
For en god stund tilbake strikket jeg min første vott. Riktignok uten å helt vite hva jeg gjorde – jeg hadde ikke noe mønster, så mesteparten ble ren gjetning. Votten ble ferdig, men den ble ikke fin – ei heller strikket jeg en lik (noe som uansett ville vært vanskelig siden jeg ikke hadde mønster…).
Jeg har (tydeligvis) ikke noe bilde av min første vott. Dette bildet er det første paret med votter jeg strikket – ja, jeg fant et mønster til de. Den første votten jeg strikket vil endre form og bli til noe annet, men for å gjøre det enkelt har jeg heldigvis en nøstepinne.
Min far har det med å lage ting av tre, så jeg er veldig fornøyd med nøstepinnen han lagde til meg. Den er veldig praktisk for å lage nye garnnøster på når jeg må rekke opp noe.
Om du driver med håndarbeid (kanskje spesielt strikking eller hekling) – har du en praktisk nøstepinne for når du er nødt til å rekke opp noe?
“Alle” sier at studielånet er det siste lånet du burde betale ned fordi det er “det beste” lånet. På mange måter er jeg enig. Tross alt har studielånet mange fordeler – bare sjekk linken her. Likevel, det er et lån som i de fleste tilfeller må betales tilbake – akkurat som andre lån (bolig, bil, forbruk o.l.).
En gang i blant betaler jeg noe ekstra ned, for hver krone betyr noe. I oktober betalte jeg kr 300 ekstra, så neste terminbeløp ble hele kr 3 mindre! Selvfølgelig er det mange ting som spiller inn: rentesatsene, utgangspunktet for terminbeløpet og hvor stort studielånet er.
Jeg har ikke mest i studielån, men alle lån – inkludert studielån – spiller inn om en ønsker boliglån. Dessuten (og dette kan virke lite) – for hver krone jeg må betale mindre i terminbeløp hver måned – jo flere kroner får jeg tilgjengelig hver måned. Siden jeg vil ha flest mulige tilgjengelige kroner (dvs. penger jeg ikke bruker på faste utgifter) hver måned, er dette en enkel måte å gjøre det på. Ja, det er ikke store forskjellen og det tar tid, men selv små beløp kan ha stor betydning når det er over lenger tid.
Noen pauser er lange, noen er korte, og behovet melder seg ulikt og av ulike grunner.
Pausen denne gangen varte i omtrent en uke. Denne uken er det høstferie, men det var i slutten av forrige uke jeg tok en pause hos mine foreldre. Det startet med at vi på onsdag ettermiddag dro for å kikke på et hus jeg lurte på om jeg ønsket å kjøpe (det ble ikke det huset). Resten av uken var det mye skravling, en shoppingtur uten å shoppe (men fant noen gaveønsker til jul) og hagearbeid – endelig fikk jeg hogd litt ved!
Vanligvis (les: omtrent hele tiden) er jeg ganske avhenging av internett, men i slutten av forrige uke var jeg nesten ikke online i det hele tatt. Jeg tror vi alle trenger en pause fra det noen ganger. Å legge vekk telefonen, ikke være på internett, ikke være tilgjengelig for alle hele tiden, men heller være tilstede med de en er fysisk i nærheten av. Det tror jeg kan være sunt noen ganger.
Er det noe jeg har tenkt på disse dagene er det at jeg vil være flinkere til å ta pauser – mindre pauser, men oftere.
For å høre på musikk vil jeg tro de fleste etterhvert i dag bruker streaming (eller vinyl). Selv bruker jeg mye YouTube, men før det var det radio som gjaldt for meg. Via radio fikk jeg stadig høre ny musikk jeg ellers ikke ville hørt. Riktignok var det ikke alt jeg likte, men jeg fikk også noen nye favoritter noen ganger. CD’er var det dessuten mye av, men de hører jeg generelt ikke på lenger.
Innimellom rydder jeg litt hjemme og jeg fant en eske med CD’er. Så nå hører jeg gjennom dem for å sjekke om jeg faktisk ønsker å beholde dem. Overraskende mange kommer gjennom nåløyet. Når neste gang jeg hører på de etter jeg er ferdig med å rydde derimot – det vil tiden vise.
Jeg har innsett at jeg ikke trenger alkohol for følelsen av ødelagt kropp – totalt utslitt – det er bare å legge seg mye senere enn vanlig. I går var jeg hos en venninne og det ble så mye hyggelig skravling at jeg ikke var hjemme før nærmere halv to på natta…
Så selv om jeg sov godt og sto opp i ni-tiden, er kroppen min totalt ødelagt i dag. Kroppen og hodet henger ikke sammen og kroppen føles som den har trent i mange uker og trenger en lang og seriøs pause. Jeg satser på at jeg føler meg bedre i morgen (det blir tidlig til sengs i dag…).
Planen var å handle melk, salt og speltrundstykker, men det ble med både pizza (som blir dagens middag fordi jeg ikke orker å lage annen mat), potetgull og sjokolade. Jaja, det er tross alt helg så en kan kose seg litt 🙂
Drepe fugler, forurense med lyd og lyd (og olje om den skulle lekke ut), fare for iskast om vinteren (som er farlig både for mennesker og dyr), store naturinngrep som i mange (de fleste?) tilfeller er umulig å tilbakeføre til opprinnelig stand, miste beiteområder til dyr, miste områder til matauk og rekreasjon (viktig for den mentale og fysiske helsen), verdiforringelse av eiendom – det er sikkert flere negative sider enn dette, men disse var de første jeg kom på…
Det finnes sikkert flere positive sider ved vindturbiner, men jeg er ikke klar over så mange så fritt frem for å nevne de i kommentarfeltet…
Regner med at jeg ikke egentlig trenger å fortelle hvilke side jeg tar i denne debatten: frem til noen har mange nok positive sider ved vindturbiner vil jeg være en motstander av dem!
Skogstur – ja takk (bortsett fra når det regner så innmari mye som det har gjort i dag).
Sopp – nei takk. Sopp har lissom aldri helt vært min greie, skjønt det er noen av dem som er veldig pene å se på.
Jeg vet at fluesopp ikke er soppen en burde spise, men det er likevel en av mine favoritter blant sopper – rett og slett fordi jeg liker hvordan den ser ut. Der det noen ganger nesten kan virke litt mørkt på bakken i skogen lyser plutselig en fluesopp opp og gjør seg fin og fjong. Stråler i sine fine farger. Så jeg liker fluesopp jeg (det er ikke som jeg kommer til å spise den uansett).
