Noen pauser er lange, noen er korte, og behovet melder seg ulikt og av ulike grunner.

Pausen denne gangen varte i omtrent en uke. Denne uken er det høstferie, men det var i slutten av forrige uke jeg tok en pause hos mine foreldre. Det startet med at vi på onsdag ettermiddag dro for å kikke på et hus jeg lurte på om jeg ønsket å kjøpe (det ble ikke det huset). Resten av uken var det mye skravling, en shoppingtur uten å shoppe (men fant noen gaveønsker til jul) og hagearbeid – endelig fikk jeg hogd litt ved!

Vanligvis (les: omtrent hele tiden) er jeg ganske avhenging av internett, men i slutten av forrige uke var jeg nesten ikke online i det hele tatt. Jeg tror vi alle trenger en pause fra det noen ganger. Å legge vekk telefonen, ikke være på internett, ikke være tilgjengelig for alle hele tiden, men heller være tilstede med de en er fysisk i nærheten av. Det tror jeg kan være sunt noen ganger.

Er det noe jeg har tenkt på disse dagene er det at jeg vil være flinkere til å ta pauser – mindre pauser, men oftere.