Det store bakemysteriet?

 

I to runder nå har jeg bakt muffins med eple og kanel (eller, eplekakemuffins som jeg foretrekker å kalle det). Høsten i fjor kom nemlig med så mye epler at jeg måtte putte en del i fryseren fordi det var så mye at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av de til slutt.

Så nå har jeg startet oppgaven med å tømme fryseren – det nærmer seg tross alt vår, en ny vekstsesong og derfra går det fort til en skal begynne å høste ting. Dermed er tiden inne for å tømme fryseren for bær og epler…

Mysteriet er at de to forrige gangene jeg lagde eplekakemuffins lagde jeg dobbelt porsjon, mens denne gangen lagde jeg enkel porsjon (det passet best ut med smør og melk på den måten). Mengden i selv seg var ikke et mysterie, men konsistensen på røra – var mye tykkere når jeg lagd enkel porsjon. Jeg kan ikke nok kjemi til å forstå hvorfor, men akkurat nå skulle jeg ønske at jeg forstod det.

Fordi røra var tykkere, kunne jeg dessuten ha mer i hver form – og totalen var samme antall muffins, men alle ble litt større? Så det store bakemysteriet fascinerer meg – og om noen har noen gode forslag til hvorfor de to mysteriene forekom – setter jeg pris på litt opplæring 🤣

Heldigvis så smakte muffinsene godt denne gangen også; så sånn sett er alt i orden – og jeg har nå enda flere muffins i fryseren – klare til å rask varmes i ovnen om jeg faktisk får besøk 🤣

Halvannen bursdag? 🌱

Dagens bursdag er dvergtomaten Tiny Tim.

Jeg har grodd den med stort hell før; en liten tomat jeg faktisk syns det var greit å spise på maten etterhvert. Tomat er ikke min favoritt å spise på grunn av teksturen, men å gro denne lille dvergtomaten gav såpass mye mersmak fordi den var så ekstremt produktiv at jeg ikke kan la være å gro den igjen.

Som på den store tomaten sådde jeg fem frø i den grønne potten. Så langt har en kommet helt opp, mens nummer to jobber for harde livet (men har sannsynligvis ikke bursdag før i morgen ser det ut til). Halvannen bursdag blir dermed fordi nummer to er i anmarsj.

Disse tomaten vil jeg tro havner i store potter på verandaen for da vil de være enkle å høste når jeg skal ha de på brødskivene til lunsj og lignende. Hva jeg kommer til å gjøre med alle de jeg ikke rekker å spise opp når de modner er jeg usikker på – kanskje høre med naboen om han liker småtomater? 😇

For jeg tenker at så små tomater blir fomlete å skulle konservere på noe vis. Skjønt, hermetiserte, knuste tomater på kjøttdeigen når jeg har spaghetti ved siden av er ikke en dum tanke. Mon tro om småtomater blir gode om de hermetiseres? (og hvordan gjøres det egentlig?)

En ting er sikkert, om jeg ikke tester ut ting vil jeg i alle fall ikke lære noe!

Her er dagens vinner🌱

Selv om det var en skikkelig vårdag her om dagen, er det lenge igjen til våren. Derfor har jeg startet frø inne – en del tar litt tid så det er greit om de får en liten ekstra start.

Tomater for eksempel; om de ble direktesådd ute når det endelig var mulig tror jeg ikke det ville blitt særlig med frukter. I den lille potten sådde jeg fem frø, og så vannet jeg etterpå….så jeg tror frøene flyttet på seg. Må huske det til neste gang jeg skal så frø – vann jorda først, så kan jeg så frøene – da vil de holde seg mer på den plassen jeg faktisk sår dem.

Av de fem frøene er det ett som er en soleklar vinner når det gjelder spiring 🌱 De andre fire har jeg nemlig ikke sett snurten av – selv om jeg legger til så mye godvilje jeg bare kan.

Om de andre frøene vil komme opp, vet jeg ikke. Det jeg vet er at dette er en type tomat som blir høy, så den vil trenge et stativ eller noe å klatre og holde seg fast i. Akkurat hva det vil bli, vel, det kan vi alle vente i spenning på for å se hva det blir 🤣

Disse tomatene er ikke de første frøene jeg har sådd i året, og heller ikke de første som har spirt. Karsen, løvemunnen, basilikumen, stemorsblomstene og månedsjordbærene er de som så langt har spirt – og snart skal det mer frø i jorda, så det blir stadig nye tålmodighetsprøver og utallige daglige turer for å stirre på jorda jeg nettopp har sådd frø i…🤣

Planer for mars!

Mars er en vårmåned og jeg håper på godt vær. Mars er også en lunefull måned når det kommer til været, så en burde planlegge for mange typer vær (snø, frost, sol, vind, regn, snøsmelting, grått og overskyet – det er mange muligheter).

Foreløpig har jeg begrenset med planer for spesifikke dager, men jeg har mye jeg kan gjøre. En av planene er ganske sikker, men jeg tror (vet) jeg kommer til å slite litt med plassen (og jeg burde nok dra og kjøpe en sekk med jord…).

Det er nemlig ganske mange frø som kan forkultiveres fra mars måned og jeg har tatt en titt på frøene mine (det er overveldende mange av dem – og jeg ønsker meg egentlig enda flere forskjellige… 🤣) og lagd meg en liste. Listen ble lenger enn jeg trodde for å si det sånn – hele 17 ulike frø har jeg lyst til å starte i mars; noe er grønnsaker og urter, noe er blomster.

Grønnsakene og urtene er agurk, bindsalat, blomkål, brokkoli, cantaloupemelon, hagetimian, hvitkål, kepaløk, knutekål, persille, rabarbra, rosenkål og sitronmelisse.

Blomstene er blobelia, kamille, kornblomst og sinnia.

Kamille kan forresten også lages te av, så det håper jeg at jeg kan teste ut når de kommer langt nok til at de skal høstes.

Andre planer for mars, vel, så langt har jeg ikke rukket å tenke enda. Gåturer står alltid på planen. Lage inntekter ville også vært fantastisk. Tviler på at det blir så mildt at all snøen smelter og jorden både tiner og tørker nok til at jeg kan starte å grave…så mye kommer ann på været – du vet, det ustabile en må ta som det kommer hver dag for en får ikke endret det på noe vis. Det er vel en del av livets tålmodighetsprøve på å få oss alle til å akseptere at livet og alt som følger med er usikkert, og at vi burde lære oss å nyte det vi kan 🥰

Dårlig spireprosent – mer frø?

Det er noen dager siden de første to spirene av basilikum kom opp, og jeg har ventet tålmodig på at flere av de skulle komme opp.

Jeg venter fremdeles…

Så nå lurer jeg på om jeg faktisk bare burde ha noen flere frø i jorda, for jeg liker basilikum og to små planter vil absolutt ikke være nok. Målet var å ha en potte til med basilikum, men jeg tenkte jeg skulle starte en av gangen. Eller kanskje to potter til?

Riktignok bruker jeg ikke mest krydder i maten, men basilikum er god både fersk og tørket så her er det egentlig bare å kjøre på så jeg har nok. Grunnen til at jeg ikke gror det om vinteren (ja, jeg har prøvd) er at det for meg ikke har grodd godt om vinteren. Basilikum er sommerplante – den trenger mye lys og mye varme, så da er det bare å gi den det den vil ha. Planter som trives produserer alltid bedre enn de som mistrives…sånn som mennesker også virker til å gjøre 😂

Mer frø i potte en blir nok svaret, og minst en potte til.

Vintersjekk av ferske epler

I høst var det definitivt eplebonanza – jeg fikk mer epler enn jeg visste hva jeg skulle gjøre med. Så derfor kunne jeg like gjerne gjøre et eksperiment med noen av de.

Kjelleren min holder seg kjølig hele året virker det som, så sånn sett et bra sted å lagre mat (så lenge de er beskyttet mot mus…). Først hadde jeg eplene i en plastbøtte med lokk et par uker, så fikk jeg tak i en stor kjele med lokk som de ble flyttet over i. Min mor hadde ideen om å legge en stein på lokket for sikkerhetsskyld (for å musesikre det). Etter det har eplene vært i kjelen i kjelleren.

Et par ganger har jeg sjekket, og det tok lang tid før første sjekken. I løpet av de siste ukene har jeg begynt å måtte ta ut et par av eplene fordi de har begynt å få brune flekker. Så lenge jeg skjærer vekk det kan jeg fint spise resten av eplet, for det er fremdeles helt ferskt!

Siden jeg ikke kan spise epler fra butikken, var jeg ekstremt fornøyd når jeg faktisk kunne spise ferske epler i høst. At jeg fremdeles har ferske epler, er ganske så utrolig. Godt å vite også, for det gjør jo at jeg vet jeg kan ha fersk epler ganske så lenge (og det er fremdeles omtrent en halv kjele igjen med ferske kjellerepler).

Noe av målet med vintersjekken av eplene er jo å fjerne de som begynner å bli dårlige så det ikke smitter over på resten. Hovedmålet med å ha eplene i en kjele i kjelleren var å teste hvor lenge de ville holde seg ferske – og de som ikke har fått brune flekker er fremdeles helt perfekte, så jeg er spent på hvor lenge de vil vare…tenk om jeg har ferske epler helt til våren??

Neste omgang med forkultivering 🌱

Første runde tok jeg over to omganger fordi de skulle bo på ulike steder for å starte; noen skulle stå ute for å få en kuldeperiode, mens andre skulle stå inne – og noen har startet å spire.

Denne runden har noen frø jeg har testet ut før, og noen jeg ikke har testet ut før så det blir spennende.

Dvergtomaten Tiny Tim har jeg hatt suksess med før, og var en liten tomat jeg faktisk syns var grei å spise (jeg er ikke veldig glad i tomat på grunn av konsistensen). Tomaten Red Zebra har jeg hatt delvis suksess med før; det er en vanlig tomat som blir veldig høy – så om det går bra med den vil jeg måtte bygge stativ til den. Blomsten Petunia har jeg ikke testet ut før, men jeg har garantert sådd nok frø for de var så små at jeg nesten ikke så dem… Svampagurken blir også en spennende nyhet – den skal ikke spises, men når den tørker kan den brukes som svamp.

En liten potte med mer karse ble det også plass til.

Innrømmer glatt jeg at nå ønsker meg frøstartingsutstyr – gjerne noe med lokk også så jeg slipper å bruke plastfolie. Vel, den typen “investeringer” tar det nok litt tid før jeg kan ta meg råd til. Enn så lenge bruker jeg det jeg har – og det er ofte en god måte å gjøre ting på.

Gamle frø er trege?

For nesten en uke siden sådde jeg de første frøene av året. Jeg er ikke ferdig med februarsåingen, men vi må alle starte et sted. Nytt av året er bare to av frøposene mine, alle de andre er eldre – noen bare et par år, men andre er mer fire-fem år gamle. For et par år siden var jeg nemlig helt sikker på at jeg ville flytte til et nytt sted med masse plass å gro på i løpet av året – og dermed kjøpte jeg en del frø. Om det var lurt eller ei..vel, ikke lurest?

Gamle frø mister nemlig en del av spireprosenten sin (hvor bra de faktisk spirer) og noen frø mister mer enn andre. Spesielt får frø (så vidt jeg har forstått) dårligere spireprosent av å bli lagret dårlig. Best lagring for frø er mørkt og kjølig, og jeg hadde mine frø i en pappeske i stua…

Tidligere har karsen ikke hatt noe problem med å spire i løpet av de første to dagene, mens denne gangen har det gått fem dager før flere enn de to første frøene har spirt særlig. Så jeg kan få en utfordring med de andre frøene mine også vil jeg tro.

Heldigvis for meg har jeg mye frø, så om i alle fall en god del spirer vil jeg få både grønnsaker og blomster.

En del av meg tenker at jeg burde foreta en spiretest på frøene mine, men jeg har ikke utstyr og plass til det – og dessuten burde jeg ha god nok plass ute til å teste når våren kommer (for jeg må dessuten grave vekk grass og kveke fra der jeg skal gro før jeg kan så noe…).

Så gamle frø virker til å være tregere, men så lenge noe kommer opp så skal jeg si meg fornøyd for i år.

Jeg trenger en sau 🐑

Det er utrolig hva en kan finne av ting selv om en ikke leter. Jeg har jo kjøpt et gammelt hus med låve og garasje. Funnet ting diverse steder har jeg også gjort (stuemøbler på låven, to bord og et oppheng i garasjen).

Grunnen (unnskyldningen?) til at jeg trenger en sau fant jeg på loftet – der var det et par karder. Så jeg trenger en sau så jeg kan få ull. Etter det vil jeg (selvfølgelig) trenge en rokk så jeg kan spinne garnet.

Skjønt, før jeg får meg en sau burde jeg uansett ha et sted den kan bo for selv om noen typer sauer fint kan klare seg ute i kulda er de nødt til å ha et sted hvor de kan gå inn om de ønsker.

Enn så lenge får jeg dermed holde meg til å drømme; om sau, karding av ull, spinning av ull og alt annet som følger med frem til jeg kan strikke votter av ull fra egne sauer 🐑

Hva gjør jeg feil med syltetøyet?

Her om dagen kokte jeg endelig blåbærsyltetøy av noen av blåbærene jeg plukket i høst (ja, det har tatt sin tid…). Riktignok ble det ikke pannekaker, men blåbærsyltetøyet passet også godt på nybakte horn.

Syltetøyet ble skikkelig godt, kanskje litt mer rennende enn jeg håpet (til tross for at jeg kokte det ti minutter lenger enn jeg tenkte). Av 1,2 kg blåbær og rundt 420 gram sukker ble det fire små glass. Kunne kanskje sagt mye jobb for lite syltetøy, og selv om det kanskje er riktig, er det absolutt verdt det. Smaken av hjemmelagd syltetøy er alltid bedre enn kjøpesyltetøy i min mening.

Feilen jeg lurer på er dette: av de fire glassene med syltetøy, var det bare to som ble forseglet. Alle lokkene er sånne som er “lett å åpne” – du vet ikke – ikke helt faste hele veien sånn som gamle lokk – forstår du hva jeg mener?

Jeg passet på at kantene var helt rene før jeg satte på lokkene, men likevel ble bare halvparten forseglet. Forseglingen er ganske viktig fordi det øker holdbarheten betraktelig. De glassene som ikke forsegles setter jeg i kjøleskapet for å hjelpe på holdbarheten, men jeg vil likevel spise de i rimelig tid – ikke la de stå kjølig i flere måneder før jeg spiser de som jeg enkelt kan gjøre med de andre som faktisk er forseglet.

Har du noen tips eller gode forklaringer? Kan det være at jeg ikke har klart å gjøre kantene helt rene likevel? Eller er det at lokkene begynner å bli dårlige? Glassene virker i alle fall helt greie, så jeg vil tro at det ikke er de som har problemer.

Uansett, jeg er ikke lei for at jeg spiser hjemmelagd syltetøy for det var skikkelig godt – så sånn sett kommer det ikke til å vare lengst uansett 😂