Tidligere i høst var mine foreldre på besøk, og de hadde med seg noen små jordbærplanter. Jeg fikk de i jorda, og de overlevde både transporten hit og nytt hjem. Noe annet jeg var veldig spent på, var selvfølgelig rådyr – om de spiser jordbærplanter eller ei. Enn så lenge holder jordbærplantene stand, og selv om det ikke er mange av de – håper jeg i alle fall på noen bær til neste år. Det er viktig med noe å se frem til er det ikke?
At jordbærplanter dessuten formerer seg selv ved å sende ut løpere med nye planter ser jeg også frem til, for da kan jeg etterhvert lage større jordbæråker. Hvilke type jordbærplante det er, aner jeg ikke, men jeg har spist bær fra mine foreldres planter og de var søte og gode – så her blir det bare å krysse fingrene!
Høsten er absolutt kommet, og selv om høstferien ikke er som i “gamle dager” – må potetene tas opp. Jeg tok opp noen for et par uker siden som var ganske så perfekte, men da var jeg foreløpig ikke ferdig med å lagre kasser til lagring så jeg fikk ikke tatt opp alt.
Nå er det på en måte litt for sent for jord-dyrene har funnet potetene og begynt å spise på de. Dermed må jeg har to sorteringer når jeg tar opp. Noen få er fremdeles fine, men flesteparten er spist på. Potetene som noen andre har spist på, må jeg spise opp først for de vil bli dårlige om de ligger lenge. Noe som gjør at jeg innser at jeg ikke vil ha poteter til hele vinteren – her blir det bare å spise poteter for å at de ikke skal gå til spille. Min egen feil siden jeg ikke var ferdig med trekassene til lagring tidligere, men på den lyse siden: trekassene vil ikke være til hinder til neste år når jeg skal ta opp poteter!
Forrige gang mine foreldre var på besøk, var vi på tur i skogen og plukket tyttebær. Mye skravling og mye plukking. Totalt plukket vi over tre kg. Siden jeg ikke liker stilker i syltetøyet mitt, tok det mye lenger tid å rense tyttebærene enn det tok å plukke dem. At vi var tre som plukket gjorde også sitt for å få ned plukketiden.
Når jeg endelig ble ferdig med å rense bærene, la jeg de først i fryseren. Eller, jeg la de i fryseren etterhvert som jeg fyllte de boksene jeg hadde (mulig jeg burde spise is fra en boks eller to for å få mer å fryse i…). Med tanke på at det var grått og vått ute i går, var den en super dag for å holde på inne. Dermed ble det syltetøy av en del av bærene. Kjelen min hadde ikke plass til særlig mer, men jeg fikk syltet over to kg – noe som resulterte i åtte glass med syltetøy. Når jeg får syltet resten av bærene burde jeg ha omtrent tolv glass – noe som gir meg mulighet til å spise ett glass i måneden. Det får holde frem til neste høst, men jeg håper jeg da får plukket noe mer så jeg får litt mer syltetøy da. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at det ble så mye som det ble i år.
Dette har jeg ventet lenge på. Faktisk mange år. Å kunne ha en god flekk i hagen og ta opp poteter til middag. Ferske poteter til middag, og så etterhvert ta opp resten og lagre det for å spise etterhvert. Riktignok fikk de alt for lite vann i starten, så risene ble ikke de største.
Mine første to ris gav likevel gode poteter. Litt ulike størrelser, men sånn skal det være. Hvor mye det vil bli totalt av resten aner jeg foreløpig ikke, for først må jeg lage ferdig trakassene til å lagre de i. Om jeg får nok til å holde meg med poteter hele vinteren, våren og sommeren til neste års poteter blir høsteklare – vet jeg ikke. Målet er jo at til slutt skal jeg kunne ta opp poteter om høsten, så jeg har nok til året. Hvor mye poteter jeg har behov for til å nå målet mitt, vet jeg ikke. Sånn sett ville det kanskje vært lurt å holde litt oversikt så jeg vet hvor mye jeg stort sett vil ha behov for i løpet av ett år.
Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.
Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!
Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.
Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.
Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.
Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.
Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!
Det begynner å bli i seneste laget for å kunne plukke blåbær. At jeg i tillegg ikke helt vet hvor det er gode blåbærsteder her jeg bor, er en ekstra utfordring. Jeg fant noe i fjor, men det ene lille stedet var det enten allerede plukket i år – eller så var det ikke særlig der.
Heldigvis fant jeg et lite felt hvor jeg fant noe blåbær i år, men jeg er lovlig sent ute til å plukke. Så det var ikke mye å skryte av. Skulle veldig gjerne hatt mer, men sånn blir det noen ganger. Litt blåbær er bedre enn ingen blåbær. Må bare få omgjort det til syltetøy, men for øyeblikket går det rett i fryseren.
Å gro grønnsaker og blomster er noe jeg virkelig trives med. Å kunne se alt insekts-, fugle- og dyreliv utenfor huset er også en hyggelig effekt av å bo på landet. Noen utfordringer er det riktignok.
For eksempel er jeg ganske sikker på at det er rådyrene som har halvert (!) tomatavlingen før den engang er moden. Lenge fikk ikke plantene nok vann, så det har tatt tid. De to største plantene hadde likevel klart å få vokst så de hadde tre grønne tomater hver som ble stadig litt større.
Så ja, jeg ble litt skuffet når jeg sjekket og den ene manglet hele grenen med de tre store tomatene. Jeg mener, jeg har ikke noe imot å dele litt med dyrelivet, men å ta halve tomatavlingen syns jeg var litt grådig. Nå får jeg bare håpe jeg får beholde det som er igjen. Et to meter høyt gjerde rundt hele åkeren vil bli for dyrt, og jeg går ikke på jakt, så alternativene for å holde rådyr unna avlingene er utfordrende. Vel, på den lyse siden forventet jeg ikke mest av åkeren i år siden jeg måtte grave bedene og det tok tid. Neste år, jeg satser på at alt blir bedre da!
Jeg har nå plukket all ripsen. Den ene busken hadde ikke noen bær på seg og den sliter. Den andre busken jeg har, hadde noe rips selv om den busken også sliter. Hvorfor rips-buskene mine sliter aner jeg ikke, men jeg tror jeg må ha noen nye busker.
Tross alt vil ikke nesten en halv nugattiboks med rips vare til noe som helst. Det er alt for lite både til safting og sylting. Det var faktisk mer rips i fjor. Jeg trodde det ville bli noe mer i år, men nå har jeg rips jeg kan bruke som snacks et par dager – det er ikke nok til noe annet.
Kanskje jeg er mer heldig med ripsen til neste år igjen? Det er lov å håpe!
