Den minste blomkålen

Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.

Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!

Trekasse til lagring

Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.

Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.

Årets blåbærsyltetøy!

Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.

Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.

Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!

Lovlig sent

Det begynner å bli i seneste laget for å kunne plukke blåbær. At jeg i tillegg ikke helt vet hvor det er gode blåbærsteder her jeg bor, er en ekstra utfordring. Jeg fant noe i fjor, men det ene lille stedet var det enten allerede plukket i år – eller så var det ikke særlig der.

Heldigvis fant jeg et lite felt hvor jeg fant noe blåbær i år, men jeg er lovlig sent ute til å plukke. Så det var ikke mye å skryte av. Skulle veldig gjerne hatt mer, men sånn blir det noen ganger. Litt blåbær er bedre enn ingen blåbær. Må bare få omgjort det til syltetøy, men for øyeblikket går det rett i fryseren.

Tomatavlingen brått halvert

Å gro grønnsaker og blomster er noe jeg virkelig trives med. Å kunne se alt insekts-, fugle- og dyreliv utenfor huset er også en hyggelig effekt av å bo på landet. Noen utfordringer er det riktignok.

For eksempel er jeg ganske sikker på at det er rådyrene som har halvert (!) tomatavlingen før den engang er moden. Lenge fikk ikke plantene nok vann, så det har tatt tid. De to største plantene hadde likevel klart å få vokst så de hadde tre grønne tomater hver som ble stadig litt større.

Så ja, jeg ble litt skuffet når jeg sjekket og den ene manglet hele grenen med de tre store tomatene. Jeg mener, jeg har ikke noe imot å dele litt med dyrelivet, men å ta halve tomatavlingen syns jeg var litt grådig. Nå får jeg bare håpe jeg får beholde det som er igjen. Et to meter høyt gjerde rundt hele åkeren vil bli for dyrt, og jeg går ikke på jakt, så alternativene for å holde rådyr unna avlingene er utfordrende. Vel, på den lyse siden forventet jeg ikke mest av åkeren i år siden jeg måtte grave bedene og det tok tid. Neste år, jeg satser på at alt blir bedre da!

Årets rips

Jeg har nå plukket all ripsen. Den ene busken hadde ikke noen bær på seg og den sliter. Den andre busken jeg har, hadde noe rips selv om den busken også sliter. Hvorfor rips-buskene mine sliter aner jeg ikke, men jeg tror jeg må ha noen nye busker.

Tross alt vil ikke nesten en halv nugattiboks med rips vare til noe som helst. Det er alt for lite både til safting og sylting. Det var faktisk mer rips i fjor. Jeg trodde det ville bli noe mer i år, men nå har jeg rips jeg kan bruke som snacks et par dager – det er ikke nok til noe annet.

Kanskje jeg er mer heldig med ripsen til neste år igjen? Det er lov å håpe!

Plukketid for solbær

Nå var noen av solbærene blitt så modne at de har begynt å falle av busken. Da er det mer enn på tide å starte plukkingen.

Siden jeg tenker å lage syltetøy av en del av det, og jeg ikke er så glad i å rense bær, plukker jeg så de er ferdig renset. Dermed tar det tid å plukke solbær – ett bær av gangen og å passe på at det ikke kommer bøss i bøtta.

Solbærbuskene jeg har, er i varierende størrelse; noen store som vokser omtrent inni hverandre og noen små som bare består av et par grener. Solbærene har også varierende størrelse, men de virker til å være noe større i år enn de var i fjor (mon tro om det har å gjøre med at jeg fjernet alle døde grener og beskjærte noe?). Jeg er heller ikke så kjapp til å plukke, så dette vil ta flere dager da jeg også har andre ting jeg er nødt til å gjøre.

Enn så lenge har jeg plukket nesten to kg til sammen. Foreløpig har jeg bare lagt det i fryseren, men der er det begrenset plass så jeg er nødt til å sylte så snart som mulig.

Årets første reddiker

Riktignok er de ikke store, men de hadde stått nesten så lenge som det stod på pakken at de skulle. På pakken stod det at de ville ta 35 dager, jeg høstet de første etter 29 dager. Så vidt jeg kan forstå vil de uansett ikke bli veldig store (selv om jeg nok tror de skulle vært større enn de var).

Manglende vanning har nok bidratt til at de er mindre enn de burde, men innhøstingen av reddiker har startet. Jeg sådde like godt et par nye frø der jeg høstet, for nå har jeg enklere vanningsmuligheter. Reddikene ble vasket, delt i skiver og brukt i pai. Jeg var litt redd de ville bli spicy for jeg har hørt at det er en mulighet, men de smakte egentlig ingenting – men det kan ha med at de ble brukt i pai.

Poenget er at innhøstingen har startet, og jeg vet at det smaker helt greit å bruke reddiker i pai. Så nå blir spørsmålet om jeg finner andre ting å bruke de til også. Et annet spørsmål er om de kan lagres, og hvordan de eventuelt lagres for å holde seg best mulig lengst mulig. Det er mye å finne ut av, men enn så lenge kan jeg bruke de når jeg høster de.

Årets første innhøsting!

Endelig var det blitt to røde tomater på dvergtomatplanten som heter Tiny Tim. Tomatene ble delt mellom mine foreldre og meg fordi de var på besøk og jeg ville skryte. Tross alt er det årets første tomater, og de absolutt første tomatene som har blitt modne her jeg bor nå.

Jeg har de stående i store potter på verandaen, og har gitt de gjødsel. Likevel har de ikke forgrenet seg som de gjorde forrige gang jeg hadde de. Siden jeg ikke spiser mest tomater, så er det kanskje like greit at det ikke kommer for mye på en gang.

Årets innhøsting er dermed startet. Hvor mye det vil bli av det jeg har sådd, vil tiden vise. Med tanke på at det er flere tomater på gang på de to dvergtomatplantene, er jeg i alle fall ganske sikker på at det vil bli flere små tomater!

Hageomvisning: grønnsaker

Tiden går fort, jeg vanner for lite, men siden det er godt og varmt er det noe som gror og vokser.

Potetriset er ikke blitt særlig høyt, men et par av de har startet å nærme seg blomstring.

En miniatyrblomst på det jeg tror er gresskar (jeg har ikke merket alt for å si det sånn).

Sommersquash som jeg direktesådde for ikke lenge siden har god fart, men om de vil rekke å komme langt nok til å produsere squash vet jeg ikke.

Toppen av svampagurken ser ut til å ha tørket inn, men den prøver seg igjen fra bunnen. Det er viktig å aldri gi opp!

Selv om jeg ikke tror det blir mye tomater (manglende vanning), så ser det ut som jeg i det minste kanskje får en tomat?

Reddikene begynner faktisk å nærme seg innhøsting. Kanskje jeg burde så en ny runde når jeg høster siden de er såpass raske.

Spinaten trives ikke så godt, men den er utrolig søt i det minste (selv om den er for liten til å spise på).

Jeg måtte så brekkbønne på nytt fordi det var så få som kom opp, så nå er det ny spiring på gang.

Det blir gulrøtter!!

En av flere kålplanter; enten brokkoli, blomkål eller rosenkål (nok en gang: manglende merking). Noen av kålplantene ser ut til å bli spist av insekter, mens andre ser ut til å klare seg.

Tror ikke det blir størst avling av margerter heller, men jeg tror det blir så jeg kan ha snacks i hagen i alle fall.

Er det nepe eller kålrot? Usikker, men jeg gjetter nepe.

Samme spørsmålet som over, men her gjetter jeg kålrot. Kanskje.

Grønnkålen er ikke stor, men jeg tror aldri jeg har spist grønnkål før og vet dermed ikke hvordan jeg skulle tilberedt den, så kanskje det er like greit?

Paprikaen, som jeg var overbevist om at døde fordi jeg plantet den ut og så kom det et par kalde netter, jobber hardt for å starte opp igjen. Alle sammen av de faktisk. Noe som er helt utrolig, men siden jeg fortet meg å så noen flere frø (som har spirt) lurer jeg veldig på hvor jeg da skal gjøre av nye småplanter…

Ting vokser og gror i hagen, men hvor stor avling jeg får dette første året vet jeg ikke. Regner ikke med at det blir nok til å holde meg hele vinteren for å si det sånn, men jeg får kanskje litt snacks her og der i det minste.