Nå som jeg har kjøpt et såbrett og noen flere småpotter (burde kjøpt noen skåler eller et brett å ha småpottene i…), var det på tide å gjøre ferdig mars-planene. Så det gjorde jeg, i tillegg til å så en del frø som kan forkultiveres fra april.
Så nå er jeg tilbake i moduset hvor jeg stirrer på ny jord mange ganger i dagen for å se om jeg ser små spirer (og ja, jeg vet at det vil ta flere dager før det skjer noe som helst – men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre meg selv litt sprø ved å sjekke utallige ganger hver dag…).
I går var det flere som fikk større hjem. Dvergtomatene og de store tomatene fikk egne potter. Løvemunnene derimot…
Om jeg hadde hatt nok plass, potter – og skåler (akkurat nå er det faktisk den største mangelen) – så skulle hver enkelt løvemunn får sin egen potte. Mangelen på skåler er stor, så her blir det som vanlig å bruke det en har. Diverse plastikk fra matbutikken for eksemple; ting det har vært kylling, kjøttdeig, gulrøtter og koteletter i… Innser nå at jeg burde tatt vare på det over lengre tid så jeg hadde hatt mer. For jeg har flere potter, men jeg kan jo ikke sette de rett på bordet.
Dermed endte løvemunnene opp med mange planter i hver potte. Noe som kanskje betyr at jeg vil måtte potte de opp enda en gang før jeg kan plante de ut. Må spise mer mat som har plastikk som kan brukes som skål… (og huske å ta vare på de) 😅
Løvemunnen får det uansett bedre enn de hadde det fordi de grodde omtrent inni hverandre – og nå har alle (bortsett fra to) litt bedre plass rundt seg.
I starten av mars skrev jeg en liste over frø jeg har som kan forkultiveres i mars. Fordi jeg manglet småpotter, var det ikke mye som ble gjort.
Så her om dagen når jeg var på tur, fikk jeg tak i et såbrett. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe et som var på Europris fordi det så greit ut på nettsiden og det var billig. Når jeg så det, ble jeg litt ettertenksom. Jo, det er fantastisk at ting kan resirkuleres, men når et minidrivhus – som vil ha jord, plantestarter og vann i seg – står at det skal resirkuleres som papir…blir jeg litt skeptisk. Tross alt er jeg vant til at papir løser seg opp etterhvert når det er for mye i kontakt med vann.
Målet mitt med å kjøpe såbrett var jo å ha noe som kan brukes igjen og igjen og igjen. Så selv om jeg prøver å begrense plastbruk (er det nesten egentlig mulig i dagens samfunn?), tenkte jeg at plantebrett i hardplast ville vært ypperlig for holdbarheten.
Jeg fant et på Plantasjen som står at er i resirkulert materiale, men ikke hva slags materiale – og jeg finner det heller ikke på nettsiden deres?
På Clas Ohlson kjøpte jeg noen små plastpotter som jeg ikke tror har best kvalitet fordi de virker litt tynne. Jeg har noen andre gamle småpotter jeg kjøpte for flere år siden i samme størrelse som ikke har best kvalitet, men likevel har de holdt i flere år så det er håp!
Mange steder fant jeg fiberpotter i diverse sammensetninger og størrelser, men de er også av den varianten at de plantes i jorden og løser seg opp. På mange måter supert, men jeg har ingen interesse av å måtte kjøpe haugevis av nye fiberpotter hvert år – det vil etter min mening ikke akkurat være økonomisk lurt… Dessuten liker jeg gjenbruk.
Jeg sådde to ulike paprikaer når jeg sådde forrige gang.
En vanlig variant som hadde bursdag (= spirte) i går, og en søt variant – du vet, en sånn lang og ganske tynn du kjøper på butikken. Den søte har spirt i dag, og kommer godt i gang den også. For øyeblikket er det seks små spirer som er på gang der.
Noe sier meg at jeg ikke kommer til å savne paprika når de først kommer igang med produksjonen. Synd de ikke allerede produserer siden paprika tydeligvis er blitt ekstra dyrt nå om dagen.
Vel, sånn blir det når en prøver å følge naturen til en viss grad – det er alt for kaldt om natten til at paprikaene kan bo ute foreløpig; får satse på at temperaturen blir bra når de er store nok til å flytte ut. Enn så lenge har de jo ikke engang blitt ferdig med sitt første ordentlige bladpar – bare to har så vidt fått hele hodet opp av jorda så de har litt å jobbe med. Å gro mat tar tid!
Det er alltid gøy å så frø, og enda gøyere når de spirer.
Løvemunnen som spirte for en stund siden har allerede begynt å bli for stor til å bo så tett. Noen av cellene er trangere enn andre, rett og slett fordi de har flere spirer. De fleste (om ikke alle?) har fått sine første blader – ikke bare frøblader (første sett med blader en ser som bruker energi fra frøet til å starte opp).
Jeg tror de nå begynner å stå for trangt, og å mangle litt næring fordi noen av bladene har begynt å krølle seg litt – noe som ikke burde skje. Dermed er jeg nødt til å ta tak i dette snarest. Tross alt ønsker jeg jo at de frøene jeg sådde som har spirt faktisk skal klare seg så jeg kan plante de ut etterhvert og jeg kan få masse blomster 🌱
Selv om frø bli gamle, hender det at de spirer likevel. Sånn som paprikafrøene jeg har; om jeg ikke husker feil sparte jeg de for fire år siden.
Med tanke på alderen tenkte jeg at det var lurt å så litt flere enn jeg hadde behov for. Tross alt tok jeg det for gitt at ikke alle ville spire – og de har ikke gjort det foreløpig.
I en liten potte lagde jeg fem hull og puttet to frø i hvert hull, og så langt kan jeg se at syv av de ti frøene har begynt å spire. Dermed får jeg flere paprikaplanter enn jeg forventet. Godt jeg har et stort jorde å plante på (om jeg får vekk nok av diverse grass og kveke…). Hvordan paprikaplanter vil trives midt ute på et jorde aner jeg ikke, men det blir et spennende prosjekt 🤣
Jeg har fått flere gratulasjoner i dag; både på sms og ansikt til ansikt. Et sted jeg ikke har fått gratulasjoner er på Facebook – av den enkel grunn at jeg ikke deler datoen der, så “ingen” der vet at jeg har bursdag. Grunnen min er at jeg ikke så noe poeng å få gratulasjoner av folk jeg ikke lenger har kontakt med (eller helt husker hvem egentlig er… betyr det at jeg burde slette folk fra “vennelisten” på Facebook?).
Middagen blir enkel i dag fordi jeg glemte å ta ut noe av fryseren, men godt blir det uansett. Jeg har dessuten vært på årets andre sykkeltur! (årets første sykkeltur skjedde på mandag) Bursdagsgavene til meg selv kjøpte jeg i går, og jeg gleder meg til å benytte de 🤩
Alltid gøy når frø spirer. Denne gangen er det en salat som tar sats og stikker hodet opp av jorda. Jeg sådde i tre små potter, og i to av dem spirer det!
En salat som ifølge pakken kalles Bindsalat. Jeg har sådd den før og den smaker skikkelig godt; akkurat passe søt, litt crispi og uten bitter ettersmak.
Ifølge frøpakken tar det 120 dager (4 måneder) før den er klar, men siden jeg ikke spiser hele salathoder trenger jeg ikke å vente så lenge. Jeg tar bladene når de har fått litt størrelse, men ikke så store at de rekker å få noen bitter smak. Salat med bitter smak er nemlig ikke en greie for meg.
Jeg tipper det vil ta et par måneder før jeg kan spise noe av denne salaten, men en sped begynnelse er også en begynnelse! Hadde jeg hatt plantekassen min klar med knotteplast og jord, hadde jeg sådd denne salaten ute nå fordi den kan tåle litt kulde (men jeg tipper at den ville blitt meget misfornøyd om det ble mange kuldegrader…).
Akkurat hvor mange frø jeg slapp oppi de tre pottene jeg sådde aner jeg ikke, men planen blir å potte de om når de er store nok så de skal få enda bedre plass å vokse på 🌱
Den første potten jeg sådde basilikum i, var ikke den mest suksessfulle. Faktisk sådde jeg frø i den to ganger. Heldigvis innså jeg feilen – eldre frø (= lavere spireprosent) og jeg som ikke ville være lettsindig med frøene – jeg har tross alt begrensende mengder.
Nå har jeg lært; fremdeles samme frø, men jeg strødde på frø uten å helt ta hensyn til hvor mange jeg sådde. Noen ganger er det så enkelt…
Så nå kommer det opp mange flere, og jeg tror spiringen bare har startet. Potten er ganske litt, et bittelitte hakk større enn forrige – kanskje like greit siden jeg har mange flere frø som spirer. Disse vil nok kanskje flytte ut på verandaen når sommeren kommer, men jeg tviler på at de vil overleve på jordet (men jeg burde kanskje så noen i en liten potte bare for å eksperimentere?).
Basilikum liker det godt og varmt så vidt jeg har forstått, så de må uansett holde seg inne til det ikke er mer frost ute.
Jeg trenger fremdeles såbrett for å få fullført mars-planen, men det kommer litt av gangen (kamillen for eksempel).
Det tok ikke mange dagene før det begynte å spire. Under en uke, så jeg er fornøyd og regner med at det vil komme mer etterhvert.
Først ute var kamille. Kamille har frø som er bittesmå, så det var vanskelig å se hvor de landet i potten. At de klumper ser litt sammen er dermed ganske naturlig.
Kamille er en blomst, som også kan brukes som te og som naturmedisin så vidt jeg har forstått, skjønt, jeg har ikke kontroll på hvordan den kan brukes. Om en er heldig, så sår den seg selv om den står på et godt sted i hagen. Jeg har sådd kamille tidligere og vært fornøyd med resultatet, men i år har jeg lyst til å gjøre mer med den om jeg får det til.
Siden kamille er en blomst kan den selvfølgelig brukes i buketter, men jeg har også lyst til å tørke noe av den og prøve å lage te. Planene er i alle fall klare, og nå som de har startet å spire – er målet allerede nærmere.
