For eksempel var det noen hus som var bygd inn i fjellet – er ikke sikker på om jeg har sett det før. Husveggene var tilpasset fjellet, så nå lurer jeg selvfølgelig veldig på hvordan de er på innsiden – og hva som skjer med veggene som går inntil fjellet når det regner? Er veggene i rommene i huset også formet etter fjellet, eller er de som vanlige rette vegger? Jeg aner ikke, men det så absolutt fascinerende ut!
Litt handling ble det også mens jeg var i Arendal. Jeg kjøpte en pakke med minidrivhus til (det er plass til ett til i den ene vinduskarmen jeg har to; og jeg kan få plassert det siste i et vindu i andre etasje), og to skobrett – da burde jeg (forhåpentligvis) ha nok underlag til alle pottene med småplanter.
Så nå blir det enda mer såing inne, selv om det nærmer seg tiden for å så ute også.
Det er fort gjort å bli forvirret og å misforstå noen ganger. Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på at jeg nok kanskje har misforstått en ting – fint å få en forklaring (og litt flaut å misforstå?).
Omtrent alt en kjøper nå om dagen er merket med hva skal type avfall det er; om det er plast, papir, metall og så videre. I utgangspunktet helt greit det (og noen ganger veldig praktisk), men denne gangen førte det til at jeg ikke helt skjønte greia.
Så såbrettet jeg lot være på Europris fordi det på lappen sto “resirkuleres som papir” – som gjorde at jeg lurte på om hele greia var noe papirgreier – var bare at lappen var papir – ikke hele greia… 😅 Når jeg fikk forklaringen, skjønte jeg det jo, men du så forvirrende enkelte ting er noen ganger (spesielt når en er sliten 😅). Etter forklaringen endte jeg dermed opp med såbrett fra Europris. Såbrettene passet perfekt i vinduskarmen min, og jeg vurderer å skaffe meg ett til (men her blir utfordringen at de kommer i to-pack – og det er bare plass til ett til i vinduskarmen min).
Brettene er nå fyllt med jord og frø, så nå er det bare å vente å se hva som gror!
Når planter gror, er det viktig at de har nok plass til røttene. Med tanke på hvor trangt det var for noen (to typer paprika) og hvor lite plass det var i utgangspunktet for enkelte andre (ringblomst, brokkoli, rosenkål og blomkål) – tenkte jeg det var på tide med litt opp-potting.
Paprikaene hadde riktignok mye mindre røtter enn jeg forventet, men siden jeg hadde bestemt meg – og allerede startet når jeg innså det med røttene – pottet jeg de opp. Før så delte de nemlig en potte alle sammen, nå har de hvert sitt lille rom. Forhåpentligvis går det bra med de.
Kålplantene og ringblomstene hadde jeg sådd i såbrettet. Såbrett er noe jeg aldri har hatt før, så jeg bruker nok litt tid til å venne meg til det i forhold til vann og når planter burde pottes opp.
Ringblomstene hadde det greit nok, men det begynte å komme røtter ut i bunnen. Kålplantene hadde også fått røtter som kom ut i bunnen, i tillegg til at de hadde strekt seg mer enn jeg håpet. Så jeg gjorde noe jeg håper vil gå bra – jeg plantet kålplantene lenger ned for å støe de litt; hvordan de vil ta det aner jeg ikke, men jeg håper alle småplantene vil bli fornøyd og fortsette å vokse og gro.
Stort sett er det en fordel om selv småplanter har en del røtter når de pottes om, det gjør livet stort sett enklere for de. Jeg får vel egentlig bare krysse fingrene og håpe det går bra med alle selv om det kanskje var i tidligste laget med nytt bosted for noen av dem…🌱
På bare noen få dager mens jeg var på påskeferie, vokste maisen min godt. Riktignok ble et par av de litt skjeve, emn jeg håper jeg kan rette de opp litt når jeg planter de.
Siden jeg aldri har plantet mais før, er jeg litt usikker på hvordan de liker å leve livene sine. Jeg vet de trenger plass, og at de ikke kan leve alene fordi da blir det faktisk ikke mais (for å få maiskorn så må de pollineres). Ganske sikker på at de trives best i varmen, men usikker på når de kan bosettes ute…
Heldigvis er det mulig å prøve seg fram litt og krysse fingrene og håpe at det går bra. At maisen vokser opp, trives godt og dermed faktisk blir spiselig mais.
Forskjellen på første og andre bilde her, er fem dager, så hvor lenge de kan bli boende i småpottene før de må pottes opp er jeg veldig usikker på…
For noen dager siden sådde jeg noen frø. Noen av de startet å spire for to dager siden, og flere har kommet til både i går og i dag.
Oversikten min får stadig flere datoer for spiring, men i går var jeg såpass opptatt med å lage min første sagkrakk at jeg ikke fikk suset meg til en oppdatering her på de spirene frøene.
Så, her kommer en liten oppdatering. I går var det brokkoli, grønnkål, kornblomst og rosenkål som spirte. Den eneste jeg har grodd før av disse, er kornblomst – og der var jeg fornøyd med resultatet forrige gang. Jeg liker både brokkolig og rosenkål; grønnkål derimot har jeg aldri smakt før, så det blir spennende.
I dag har også vært en spennende dag, og dagens spirer er: blomkål, cantaloupe melon, mais og solsikke. Solsikker er en favoritt for min del, så jeg gleder meg til den blomstrer! – og siden den er gul så er det lov å håpe at rådyrene ikke spiser den opp 🤣
Grønnfargene kommer det dermed stadig mer av i stua, og det er knopper på utallige trær og busker i hagen som venter på å skyte ut i en kakefoni av grønnfarger – et av vårens mange undere!
For bare noen få dager siden sådde jeg nok en gang en del frø.
Bordet de står på, er midt i solsteken hele morgenen – og det har vært solfylt hver eneste dag siden jeg sådde. Dermed har frøene fått godt med varme fra sola til å starte spiringen.
Ja, jeg forventet at de ville ta litt tid – sikkert en uke, men flere frø har nå startet – og det etter bare tre dager!!
Enn så lenge vil jeg si det er ringblomst og sinnia som leder, men jeg kan se antydning til at flere er på vei opp. Så det vil kanskje være flere som har bursdag i morgen?
Uansett, spirene til ringblomst og sinnia er overraskende like – så jeg er glad jeg lagde “kart” over hva jeg sådde hvor i såbrettet… (nederste bilde er ringblomst; øverste bilde er sinnia).
Våren er ankommet. Ting har begynt å spire og gro, og jeg starter opp igjen jobben jeg startet i fjor høst. En gedigen jobb jeg regner med å bruke flere år på. En jobb som består av flere deler (drenering, grassfjerning, lage bed, så frø, plante småplanter, lage gangveier, gjerde inne planteområder så rådyrene ikke spiser opp alt jeg planter – og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå…).
Noe jeg tenkte var en god ide – som gjør mindre ut av seg enn jeg innbilte meg – var pappesker.
La meg forklare. Jeg har kjøpt noen nye møbler (vitrineskap, seng og nyeste tilskuddet: kommode) – og disse møblene kom flatpakket i esker (ja, fra Ikea). Så jeg tok vare på eskene for å bruke de. Pappeskene var store – når de var i huset. Steinene var ikke så store, men det er ganske mange av de i jordet mitt så å holde pappeskene nede er ikke noe problem. De store eskene ble veldig små når jeg la de ut på jordet for å få litt hjelp til å drepe grasset. For det er målet; drepe grasset under pappeskene så jeg slipper å grave det vekk.
Å plante småplanter og å så frø i alt grasset vil ikke bli stor suksess, så her er det bare å finne mer pappesker å legge på grasset i tillegg til å grave vekk så mye grass jeg klarer… Det er tungt, hardt arbeid så det er veldig begrenset med hva jeg klarer av gangen. På den lyse siden: jeg få bevegelse, småprat med naboer som går forbi og masse frisk luft (og når jeg husker å ta med vannflasken min ut er pappeskene perfekte å sette seg ned på for å ta en liten pause!).
Nå som jeg har kjøpt et såbrett og noen flere småpotter (burde kjøpt noen skåler eller et brett å ha småpottene i…), var det på tide å gjøre ferdig mars-planene. Så det gjorde jeg, i tillegg til å så en del frø som kan forkultiveres fra april.
Så nå er jeg tilbake i moduset hvor jeg stirrer på ny jord mange ganger i dagen for å se om jeg ser små spirer (og ja, jeg vet at det vil ta flere dager før det skjer noe som helst – men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre meg selv litt sprø ved å sjekke utallige ganger hver dag…).
I går var det flere som fikk større hjem. Dvergtomatene og de store tomatene fikk egne potter. Løvemunnene derimot…
Om jeg hadde hatt nok plass, potter – og skåler (akkurat nå er det faktisk den største mangelen) – så skulle hver enkelt løvemunn får sin egen potte. Mangelen på skåler er stor, så her blir det som vanlig å bruke det en har. Diverse plastikk fra matbutikken for eksemple; ting det har vært kylling, kjøttdeig, gulrøtter og koteletter i… Innser nå at jeg burde tatt vare på det over lengre tid så jeg hadde hatt mer. For jeg har flere potter, men jeg kan jo ikke sette de rett på bordet.
Dermed endte løvemunnene opp med mange planter i hver potte. Noe som kanskje betyr at jeg vil måtte potte de opp enda en gang før jeg kan plante de ut. Må spise mer mat som har plastikk som kan brukes som skål… (og huske å ta vare på de) 😅
Løvemunnen får det uansett bedre enn de hadde det fordi de grodde omtrent inni hverandre – og nå har alle (bortsett fra to) litt bedre plass rundt seg.
I starten av mars skrev jeg en liste over frø jeg har som kan forkultiveres i mars. Fordi jeg manglet småpotter, var det ikke mye som ble gjort.
Så her om dagen når jeg var på tur, fikk jeg tak i et såbrett. I utgangspunktet tenkte jeg å kjøpe et som var på Europris fordi det så greit ut på nettsiden og det var billig. Når jeg så det, ble jeg litt ettertenksom. Jo, det er fantastisk at ting kan resirkuleres, men når et minidrivhus – som vil ha jord, plantestarter og vann i seg – står at det skal resirkuleres som papir…blir jeg litt skeptisk. Tross alt er jeg vant til at papir løser seg opp etterhvert når det er for mye i kontakt med vann.
Målet mitt med å kjøpe såbrett var jo å ha noe som kan brukes igjen og igjen og igjen. Så selv om jeg prøver å begrense plastbruk (er det nesten egentlig mulig i dagens samfunn?), tenkte jeg at plantebrett i hardplast ville vært ypperlig for holdbarheten.
Jeg fant et på Plantasjen som står at er i resirkulert materiale, men ikke hva slags materiale – og jeg finner det heller ikke på nettsiden deres?
På Clas Ohlson kjøpte jeg noen små plastpotter som jeg ikke tror har best kvalitet fordi de virker litt tynne. Jeg har noen andre gamle småpotter jeg kjøpte for flere år siden i samme størrelse som ikke har best kvalitet, men likevel har de holdt i flere år så det er håp!
Mange steder fant jeg fiberpotter i diverse sammensetninger og størrelser, men de er også av den varianten at de plantes i jorden og løser seg opp. På mange måter supert, men jeg har ingen interesse av å måtte kjøpe haugevis av nye fiberpotter hvert år – det vil etter min mening ikke akkurat være økonomisk lurt… Dessuten liker jeg gjenbruk.
