Her om dagen sådde jeg ganske mange frø. Så nå venter jeg i spenning på om de vil spire, og hvilke som vil bli så bra at de er lette å flytte ut når den tid kommer. Variasjonen var stor, så det var ikke mange frø av hver ting jeg sådde. Noe fordi plass vil være en utfordring, og fordi jeg har begrenset med småpotter. Jeg kjøpte riktignok inn en del småpotter i fjor, og skobrett som jeg setter de på, men jeg må også ha bord å ha de på for å få de nærme nok vinduene så de skal få nok lys. Et noe oppvarmet drivhus ville vært genialt, men en kan ikke få alt en vil ha med en gang. Så noen drømmer får lov til å fortsette å være drømmer en stund til.

Papirpottene til tomatene klarer seg greit, men ikke alle tomatfrøene spirte, så jeg har sådd nye frø i de tomme pottene. Skjønt i den ene potten hadde de kommet to spirer, så de er nå i hver sin potte – de så litt triste ut den første dagen, men de kom seg begge to igjen (jeg flyttet bare den ene, men røttene hang nok litt sammen – så når jeg dro opp den ene ble røttene til begge litt forstyrret).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noe som er mindre spennende, men heller mer tvilstilfeller er spirene av blomkål, brokkolig og rosenkål. De er blitt såpass lange og strantne at de ikke kan stå, og sannsynligvis vil de ikke klare seg. Så muligheten for at det skal gå bra er liten, men det betyr ikke at jeg har gitt de opp – så lenge det er liv er det håp! Paprikaplantene vil jeg vente litt til med å potte opp i noe større potter, men jeg håper å kunne gjøre det snart for da vil jeg kunne så nye frø der de står. Stemorsblomstene fikk jeg ikke sådd så tidlig som jeg tenkte, men de gror også saktere enn jeg forventet. Enn så lenge er det flere i hver lille celle, men de vil jeg også bli nødt til å potte opp på et tidspunkt – og det har jeg egentlig ikke hverken potter, underlag eller bordplass til, så det kan bli spennende det også… 🌱

Nå skjer det ting. Jeg har sådd litt forskjellig, og noe har begynt å dukke opp fra jorda.

Tomatfrøene begynner å bli noen år gamle, så ikke akkurat full klaff på spiringen så langt. Likevel, enn så lenge er det 5 som har spirt. 6 av pottene har foreløpig ingen spiring, så jeg lurer på om jeg må så noen flere frø. Der det har spirt vil jeg snart fylle opp litt mer jord i, så plantene får kommer dypere uten at jeg trenger å potte de om.

Brokkoli, blomkål og rosenkål har ikke hatt mange dager på seg, men er likevel på vei opp av jorda. Foreløpig er mindre enn halvparten spirt, men jeg sådde disse frøene 2. mars så det er ikke så pussig. Når jeg studerer de, ser jeg dessuten at det ser ut til at flere er på vei opp.

Paprikaen ser ut til å ha god spireprosent. Enn så lenge er det kun 4 av 12 jeg ikke har sett noe til. Sagt på en annen måte: her er det 8 paprikaplanter på gang. Eller, egentlig er det ni for i den ene ser det ut til å komme to planter.

Den absolutt minste, som også har tatt lengst tid, er månedsjordbær. To små planter er nå såvidt synlig. Bare såvidt for de er på størrelse med et knappenålshode…

Jeg har sådd noen flere frø, som foreløpig ikke har spirt: lavendel, agurk, vill gulrot, dvergkirsebærtomat, svampagurk og cantaloupe. Så jeg krysser fingrene og håper at de også spirer snart.

Etterhvert skal jeg så enda flere ting, men jeg vil også så mer av noen av de jeg allerede har sådd. Jeg har ikke drivhus og noe begrenset innplass for hva som passer for forkultivering, så jeg tar det litt av gangen og håper jeg kommer i mål med det jeg ønsker.

Hjemmelagde papirpotter av avispapir er min favoritt for å så tomatfrø i. Grunnen en enkel: de kan lages høyere enn andre potter og vil dermed ikke ha behov for å bli pottet om. De er nettopp sådd, og frøene er gamle, så det vil enten ta tid eller ikke spire.

Pottene og jorda er i alle fall grei. Om frøene spirer vil de bo i papirpottene resten av liten. Når det blir varmt nok og de blir store nok, vil jeg plante hele greia i bakken – uten å ta av papiret. Så det er to hovedfordeler: trenger ikke ompotting og heller ingen forstyrrelse av røttene når de plantes ut.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er det bare å krysse fingrene for at frøene vil spore.

Å så frø inne mens det fremdeles er masse snø og kaldt ute, er alltid noe jeg har delte følelser rundt. Jeg liker snøen og koser meg med den friske luften (om den ikke er for kald), men jeg savner å ha hendene i jorda ute. Nå har jeg endelig fått startet de første frøene. Jeg har mer igjen å starte, men har funnet ut at det passer meg best å ta litt av gangen. Det jeg foreløpig har startet er stemorsblomst, paprika, månedsjordbær, cantaloupe og svampagurk. Så nå har ventetiden for spiring startet. Månedsjordbærene skulle startes mørkt, så der har jeg lagt litt avispapir over for å få til det mørke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noe annet jeg gjorde var å lage meg såband for lavendelfrøene. Ikke nødvendigvis fordi de er små, men fordi de burde ha en liten kuldeperiode for å spire bedre. Så jeg la de i fuktet tørkepapir og har puttet de i fryseren – der burde det være kaldt nok. Tenker å la de ligge et par uker, og så kan jeg så de i potter da og håpe de vil spire. Jeg prøvde å så lavendel i fjor. De satte jeg i små potter ute i snøen, men når våren kom tørket de for fort ut, og dermed ble det ikke noe i det hele tatt. Så ved å prøve en ny metode i år, håper jeg på bedre resultater.

Alle planer går ikke helt som planlagt. Planen for i fjor høst var å ta jord fra jordet mitt og lagre i plastbokser som jeg så kunne forkultivere i nå. Planen ble ikke gjennomført, men jeg hadde litt jord igjen i en sekk. Sekken lå på låven og var bunnfrossen, så den har nå ligget inne i gangen for å tine i flere dager. Nå nærmer jeg meg dermed å kunne starte forkultivering av noen frø. Det kan ikke bli for mange for jeg har ikke mest jord, så jeg må velge hva som er viktigst og/eller tar lengst tid og trenger det mest.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I våres fikk jeg georginer av min mor. Georginer kalles også dahlia, og de jeg fikk har blomster som er en nydelig mørk lilla farge – i alle fall om blomstene ikke blir spist av rådyr.

Georginerøtter blir ødelagt om de fryser, så de må tas opp om høsten, lagres tørt og kjølig og plantes ut igjen om våren. Jeg tok inn mine på en overskyet dag, men jeg skylte de og fjernet så mye jord jeg kunne før jeg la de i en trekasse med en avis i bunnen. Beklageligvis var det likevel for mye jord og fuktighet til at de likte seg helt. I flere omganger nå har jeg dermed måtte ta ut og fjerne de som er blitt myke og stinkende. De får et pelslag på seg som en indikasjon på at de burde fjernes, og de er lette å kjenne igjen for det er bare å klemme på de – myke røtter må fjernes.

Så det blir stadig færre og mindre georginerøtter igjen i trekassen min. Hvor mye som fremdeles vil være holdbare til våren, det finner jeg ut av til våren. Jeg håper i alle fall at noen av de vil overvintre akseptabelt så jeg kan plante de til våren igjen.

Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.

Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tidligere i høst var mine foreldre på besøk, og de hadde med seg noen små jordbærplanter. Jeg fikk de i jorda, og de overlevde både transporten hit og nytt hjem. Noe annet jeg var veldig spent på, var selvfølgelig rådyr – om de spiser jordbærplanter eller ei. Enn så lenge holder jordbærplantene stand, og selv om det ikke er mange av de – håper jeg i alle fall på noen bær til neste år. Det er viktig med noe å se frem til er det ikke?

At jordbærplanter dessuten formerer seg selv ved å sende ut løpere med nye planter ser jeg også frem til, for da kan jeg etterhvert lage større jordbæråker. Hvilke type jordbærplante det er, aner jeg ikke, men jeg har spist bær fra mine foreldres planter og de var søte og gode – så her blir det bare å krysse fingrene!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er vant til å kalle de georginer, men mange er også vant til at de kalles dahlia. En nydelig blomst jeg dessverre ikke fikk sett mest av. I starten fikk de litt for lite vann, og når det endelig kom til blomstring – tror du ikke at rådyrene spiste de fleste knoppene før de rakk å blomstre?

Nå har det vært frost noen netter og georginene har fryst. Dermed er det på tide å ta de inn. Grave opp knollene, skylle de, tørke de og lagre de på et frostfritt sted gjennom vinteren så de kan settes i jorda igjen til våren. Jobben tar en stund. Kanskje spesielt fordi mine har stått et sted hvor jorda er veldig våt – så det føles litt som å skulle få røttene løs fra jordsuppe – og den har ikke lyst til å slippe taket.

Enkelte av knollene har dessuten fått noe hvite små utvekster som jeg ikke helt aner hva er, men jeg satser på at alt går bra så jeg får pene blomster til neste år. Hvordan jeg skal få rådyrene til å ikke spise de opp, vet jeg ikke, men første mål er uansett å gjøre de lagringsklare for vinteren.

Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.

Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt