Eller, det startet med ettermiddagen/kvelden i går. Før så hadde jeg stadig vondt i ryggen, men det har jeg ikke så mye av lenger. I går på jobb kjente jeg det. Den brennende, prikkende følelsen i korsryggen som brer seg oppover ryggen og nedover rumpa. Jeg kryssa fingrene hardt og håpet at det ville gå over med en natts søvn. Jeg burde visst bedre, men er stadig en smule optimistisk.

Jeg er hjemme fra jobb i dag for å si det sånn. Jeg kan sitte en liten stund, så må jeg stå og gå litt, så må jeg ligge litt, så kan jeg sitte litt igjen. Ingen av alternativene er superbehagelige, men når jeg bytter mellom dem føles det som om trykket letter litt idet jeg bytter og beveger meg litt. Den siste tiden har jeg vært flink når jeg har gått tur. Så langt har jeg gått tur 22 av 30 dager i januar, og jeg har passet på å strekke ut etter hver gang. Dette gjør jeg for å forebygge vondt i ryggen, så nå som jeg har blitt flink da får jeg vondt i ryggen? Det føles litt unødvendig og fryktelig irriterende. Jeg mener, jeg har vært flink og gjort en innsats og så kommer vondt i ryggen?

Jaja, en kan ikke bestemme alt her i verden. Jeg får fortsette å bevege meg litt av gangen i dag, strekke ut litt mer og håpe at det går seg til og ryggvondten forsvinner igjen.

Siden jeg ikke orker å gjøre en ting for lenge av gangen i dag, får jeg ikke gjort studier heller selv om jeg er hjemme. På den annen side, om jeg er såpass bra at jeg gjør ting hjemme hadde jeg jo vært på jobb i stedet og gjort fornuftige ting der (det tjener jeg jo tross alt penger på…).

Satser på at morgendagen blir bedre 🙂

#hverdagsliv

//reklamelinker

Jeg snakker stadig om jobb, men det er jo fordi jeg tilbringer mye tid der. Jeg har hyggelige kollegaer, mange arbeidsoppgaver jeg liker og det er mange bra folk som kommer innom biblioteket.

Som de fleste andre syns jeg det er både hyggelig og litt småflaut noen ganger å få skryt. I dagens samfunn skal en vel kanskje helst ikke si det, men noen ganger fortjener jeg skryt. Kan det kalles å være selvgod? Uansett, jeg fikk skryt på jobb i dag av flere ulike personer. Jeg sier selvfølgelig tusen takk og føler meg både litt snål og beæret på samme tid.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagens skryt fikk jeg fordi jeg hadde dagens litteraturhalvtime; det er en halvtime hvor en ansatt på biblioteket (i dag var det jeg) anbefaler en bok ved å fortelle litt om den og lese litt fra den. Dette er tredje gangen jeg gjorde det. Første gang følte jeg det gikk bra (Havet i enden av veien av Neil Gaiman), andre gangen klarte jeg ikke helt å formidle hvorfor jeg elsket boka jeg snakket om (Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel), men denne gangen følte jeg at det ble en stor hit. Jeg fikk skryt både for hvordan jeg leste, og det var flere som ønsket å lese boka. Boka jeg snakket om og leste fra var Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald. Det er spesielt en scene i den boka jeg bare elsker. Det kan nok ha en sammenheng med at jeg kjenner meg igjen med hovedpersonen enkelte ganger. Hun klarer å være så oppslukt av en bok at hun ikke registrerer en ting som skjer, og sånn har jeg vært hele livet. Jeg glemmer at verden rundt meg eksisterer når jeg leser bøker noen ganger.

Selv om jeg alltid blir kjempenervøs og er nødt til å stå for å kunne bevege meg litt for å få ut litt av den energien, så virker det heldigvis ikke som noen merker der. Det å høre at de likte hvordan jeg leste fra boka, er en (for meg) helt utrolig følelse. Derfor: skryt innimellom av de rundt deg, bare husk å være ærlig og bare gjør det om du virkelig mener det. Du kan være med å gi noen andre en fantastisk følelse! 🙂

#jobb #bibliotekarlivet #boktips #bokanbefalinger

Jeg jobber på et folkebibliotek. Det er et sted som de fleste syns godt om, enten de bruker det eller ikke. At et bibliotek har masse bøker til utlån er noe de fleste vet, men et bibliotek er så mye mer. Derfor har jeg lagd en liste over ting biblioteket jeg jobber på tilbyr. Noe er det en del som vet, andre ting er det mange som ikke vet om – derav navnet “bibliotekets hemmelige tjenester”.

• utlån av lydbøker på CD, mp3-cd og digikort. Digikort er riktignok på vei ut, men vi har mange av dem foreløpig.
• utlån av film på DVD; både spillefilmer, tegnefilmer og dokumentarfilmer av mange ulike slag.
• muligheter for utskrifter fra pc (ja, vi hjelper ofte til med dette), scanning til e-post og til og med faks! – noe av dette koster noen kroner.
• e-bøker: en app som heter ebokbib; bruk lånekort og pinkode for å logge deg inn – fordelen her er at det blir aldri purregebyr på disse bøkene, de innleveres av “seg selv” når lånetiden går ut. Det finnes også noen lydbøker i denne app’en, men foreløpig er det ikke så mange av dem.
• arrangementer: musikk og poesi (åpen scene), filosofisk salong, forfatterforedrag, foredrag om aktuelle temaer, leksehjelp, språkgrupper, it-hjelp, brettspillkvelder, musikkfremføring, litteraturhalvtimen, forsnakk til utvalgte teaterstykker osv. Her er det så mye som skjer at jeg aldri klarer å huske alt – en del av det er samarbeid med andre i nærområdet.
• for de som sliter med å komme til biblioteket selv (f.eks. sykdom, høy alder o.l.) finnes det en tjeneste som før het Boken kommer; nå heter den Bok på døra.
• vi kan fjernlåne bøker fra andre biblioteker om vi ikke har bøkene selv (har du nasjonalt lånekort kan du faktisk gjøre dette selv også).
• vi har noter, musikk-cd’er, bøker (voksen, barn, ungdom) – både faglitteratur og skjønnlitteratur, tidsskrifter (også kalt magasiner eller blader) på flere ulike språk.
• Aviser som kan leses på biblioteket; aviser som kan leses på en app som heter PressReader – der har du tilgang til ferske aviser på mange språk så lenge du har vært tilkoblet bibliotekets nettverk i løpet av de tre siste dagene.
• x-box spill til å spille på biblioteket; litt ulikt utvalg i barne- og ungdomsavdelingen (fifa, minecraft, terraria – her trengs noen flere….tips?)
• gratis internett en kan koble seg til.
• medvirkning – blant annet til hva slags bøker vi faktisk kjøper inn til biblioteket.
• bokprat for skoleklasser
• omvisning i biblioteket
• utstillingsmuligheter
• gode åpningstider (og ledige stikkontakter…)
• bøker på flere ulike språk (dette er materiale vi har lånt inn fra Det flerspråklige bibliotek i Oslo).
• boktips
• boksalg
• informasjonsgjenfinning

Som dere ser er dette en lang liste, og det er godt mulig den kunne vært enda lenger. Dette var uansett de tingene jeg kom på i farten…

Bruker du ditt bibliotek? og i så fall: hvordan? Hvis du ikke bruker biblioteket; hvorfor ikke? Jeg skulle gjerne likt å vite dette. Biblioteket er til for allmennheten, og for at det faktisk skal stemme, kan det være at vi noen ganger trenger tips til hva vi kan gjøre for å være best mulig tilpasset. Jeg føler ikke at det hadde vært helt enkelt å prøve og snakke med masse fremmede på gata for å stille dem disse spørsmålene (men det er kanskje det jeg burde gjøre?) Dermed sier jeg ja takk til alle tips og ønsker.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

#liste #bibliotek #bibliotekliv #bibliotekhverdag

Skulle på et møte på jobb i dag. Fikk bare oppgitt et sted, og tenkte at dette gikk veldig bra for jeg søkte det opp på google og fant ut at det ikke var så langt fra jobb. Dermed fikk jeg en liten gåtur på vei til og fra møtet; frisk luft er alltid godt (i alle fall i godt vær). Tok på meg skjerf og jakke og gikk dit jeg skulle, var ikke ute i veldig god tid, men grei nok.

Når jeg kom fram begynte jeg å ane at det var noe som ikke stemte. Spurte litt rundt, men det visste seg at ingen var helt sikre på hvor stedet jeg skulle til faktisk var. Etter hjelp fra en hyggelig dame i en resepsjon like ved der jeg trodde jeg skulle jeg være, fant vi ut av det. Hun var så snill at hun ringte for å si at jeg var forsinket, og jeg gikk så fort jeg kunne dit vi da hadde funnet ut av hvor jeg faktisk skulle. Var dermed veldig forsinket til møte med en dame jeg aldri hadde møtt før. Ikke akkurat beste førsteinntrykket for å si det sånn; veldig sent ute og følte meg varm og svett fordi jeg hadde gått fort og det var mildt ute i dag.

Likevel, det ble et veldig bra møte. Damen var veldig hyggelig og vi fikk snakket godt sammen, og jeg fant ut at jeg hadde faktisk rett i en del ting jeg har lurt på en stund. Det er alltid litt godt å vite at jeg har rett noen ganger, i alle fall når mange andre er usikre, og ikke helt hvordan de skal svare fordi de ikke vet svaret.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dermed endte dagen godt, og jeg vet nå hvor jeg skal neste gang jeg skal samme sted på møte, sånn at jeg kan gå riktig. Sånn er det når jeg ikke er godt nok kjent i byen, og stedet jeg skulle til er ganske nytt. Det visste seg nemlig at jeg ikke var den eneste som var litt usikker på hvor dette stedet var. Godt å vite at jeg ikke er alene om å ikke alltid finne fram på første forsøk.

Jeg syns også jeg var flink (eller kanskje det rett og slett var desperasjonen?) som spurte om hjelp for å finne ut av hvor det var jeg skulle. Jeg er nemlig ikke god på dette med å spørre om veien, jeg liker å finne fram selv. Det var jo derfor jeg hadde sett på kart til og med før jeg gikk…

#hverdagsliv #retningssans

Det er mye en kan være redd for her i verden, noe er mer logisk enn andre ting. Edderkopper for eksempel – noen av dem er faktisk dødelig (ikke i min del av verden så vidt jeg vet, men likevel).

Sceneskrekk er så vidt jeg vet ikke dødelig, det betyr ikke at det ikke kan kjennes sånn ut. Jeg har aldri vært glad i å ta ordet i forsamlinger. Når jeg gikk på skolen rakk jeg aldri opp handa i timen, og om jeg ble spurt om noe svarte jeg alltid det korteste “godkjente” svaret: vet ikke. Det spilte ingen rolle om jeg visste svaret eller ikke, svaret læreren fikk av meg var “vet ikke”. Noe som nok var en medvirkende grunn til at jeg ikke fikk de beste karakterene i de muntlige fagene.

På jobbintervjuet på min nåværende jobb ble jeg spurt om hvordan jeg var med å snakke foran forsamlinger; jeg svarte at om jeg visste hva jeg skulle si og øvde mye, så skulle jeg nok få det til. Kanskje ikke det ærligste svaret jeg kunne gitt, men jeg hadde behov for en jobb.

Så kom dagen, jeg skulle bokprate for en 7. klasse som kom på besøk til biblioteket. Jeg visste jo at de skulle komme, hadde forberedt meg ved å skrive ned alt jeg skulle si helt ordrett og pugget det. Alt var klart. Bortsett fra meg. Jeg var nok litt blek der jeg stod og ventet, og når kollegaen min spurte meg om det gikk bra, stirret jeg bare på henne. Jeg følte at verden snevret seg sammen rundt meg og ble stadig mørkere, nesten svart. Så bad hun meg om å puste fordi jeg ikke så helt bra ut. Det gikk ikke helt inn, så hun sa nok en gang til meg: pust inn. Så det gjorde jeg; jeg pustet inn. Verden sluttet å snurre så mye rundt en liten stund før den startet igjen. Så gav kollegaen min meg beskjed om å puste ut også. Det var faktisk vanskeligere enn å puste inn. Hun fortsatte dermed et par ganger til med å fortelle meg at jeg måtte puste inn og ut.

Jeg så plutselig en skoleklasse og en lærer komme inn døra, klistret på meg et smil og håndhilste på læreren. Han roet klassen og sa at alle skulle følge etter meg så vi kom oss til riktig sted. På vei fra døra og inn til ungdomsavdelingen kunne jeg dermed fokusere på en (to) ting; puste mens jeg gikk til riktig sted. Jeg var nok en gang heldig fordi dette var en hyggelig klasse, og de hadde respekt for læreren sin, og de var vennlig innstilte til meg.

Den fantastiske følelsen jeg fikk når jeg var ferdig med å snakke og skjønte at jeg hadde overlevd uten å svime av, ble forsterket av at læreren nok en gang tok meg i hånda og sa at han syntes det hadde vært veldig spennende og at han syns jeg var veldig flink til å formidle bøkene jeg hadde med.

Jeg hadde flere klasser på besøk den våren; de ble faktisk mindre nervepirrende etterhvert. Takk og pris! Jeg blir fremdeles nervøs med klassebesøkene, men nå har jeg til en viss grad vendt meg til dem; jeg vet jeg er god på dem. Det er likevel ikke lenge siden jeg nesten fikk et panikkanfall fordi jeg skulle være med å fremføre noe vi hadde jobbet med i et prosjekt. Jeg var omtrent på gråten, og de andre lovet meg at om jeg frøys og ikke fikk fram et ord, så skulle de ta over med en gang. De skulle ikke vente for å se om jeg etterhvert klarte å summe meg. Det gjorde meg noe roligere, men jeg kjente likevel på følelse av å faktisk måtte fokusere på å puste. Jeg overlevde den gangen også.

Jeg fikk aldri takket læreren som hjalp meg den første gangen jeg hadde klassebesøk; det er ikke sikkert han vet hvor mye han faktisk hjalp. Likevel kommer jeg alltid til å være takknemlig. Det er mange som har sceneskrekk eller ikke liker å snakke i forsamlinger; ikke bruk tvang, men heller hjelp oss til å gjøre ting litt av gangen.

#mestringsfølelse #sceneskrekk #fobi #formidling

Tittelen gir nok ingen mening med mindre du vet hva det er. Ungdomsbokgildet var i Drammen i går.

Det er en årlig begivenhet hvor flere gode bibliotekarer snakker om en god slump av årets ungdomsbøker. Det er også andre foredrag, forfattermøte, og ungdommer selv som forteller om bøker de har lest. Det er en dag jeg alltid ser frem til å få lov til å dra på først og fremst for å høre på alt som blir sagt. Dessuten er det alltid en god mulighet til å snakke med andre bibliotekarer jeg sjelden ser.

Jeg hadde lest noen av bøkene som ble snakket om. Andre hadde jeg aldri hørt om. Etter en sånn dag er det alltid bøker jeg får lyst til å lese, de velger ut så mange spennende og interessante bøker. De snakker om bøker med en iver og et engasjement som gjør at vi som sitter og hører på blir inspirert til å lese mange av bøkene.

For å komme meg til Drammen tok jeg toget. Jeg tok dessuten buss fram og tilbake til toget, og all den reisetiden gjorde at jeg fikk lest Som om jeg var fantastisk av Sofia Nordin. En god avslutning på en god dystopisk trilogi.

#jobb #bibliotekarliv #bøker #boktips

Noen dager føles lenger enn andre, enten fordi de er slitsomme og mørke, eller fordi de rett og slett er så bra at en ikke vil at de skal ta slutt. Selv om dagen startet med at jeg slet med å stå opp så jeg nesten ble forsinket til kurset jeg skulle på, ble dagen veldig bra. Kurset var interessant, lærerikt, spennende og gøy. Det var cosplay-foredrag med worbla-workshop, det var enkel bygging av minidroner med tilhøres flygetester (utrolig gøy, og fryktelig vanskelig), og dagen ble avsluttet med å sy en bag og stryke på et bilde. Mine sykunnskap er, vel, omtrent ikke-eksisterende. Jeg rakk ikke bildet, men jeg sydde faktisk en bag!! Ekstremt god mestringsfølelse 🙂

Minidrona var et enkelt byggesett og denne var det mye gøy med. Kunne gjerne lekt masse med dette for å si det sånn 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Etter jobb gikk turen innom ei venninne så jeg fikk slukt litt mat, før jeg dro videre på møte i forbindelse med fagforeningen min. Ikke mange var møtt opp, så det endte med at jeg kommer til å være en av delegatene fra Vestfold til det ekstraordinære møte hvor vi skal stemme over skifte av hovedorganisasjon.

Droneflyging på krasj-nivå…

#jobb #droner #worbla #bibliotekarlivet #fagforening

Årets første  (og siste?) utenlandstur var med mange kollegaer til Aarhus. Vi dro for å se på biblioteket, som var vel verdt turen 🙂 Det var stort, fint og luftig.

Bortsett fra det ble det tid til å kikke litt rundt på byen og shoppe litt. Jeg startet shoppingen allerede på båten ned ved å kjøpe meg en softshelljakke, lilla, myk og vannavstøtende.

Jeg hadde selvfølgelig med meg en bok å lese, men siden jeg leste ut boka på vei ned  (den var mer lettlest enn jeg trodde), “måtte” jeg kjøpe meg en bok også…

Jeg klarte å få vondt i halsen natt til lørdag, så mye av turen følte jeg meg en smule redusert 🙁

Siden jeg har vært på tur har det ikke blitt noe skolearbeid i helga, så nå føler jeg meg på etterskudd…

#jobb #studietur #vondhals #shopping

Dagen i dag startet bra med frokost, gåtur og pensumlesing (burde nok lest enda litt mer…).

Tiden på jobb gikk fort – både fordi det var masse å gjøre, men også fordi dagen var litt annerledes enn det mandagene vanligvis er. På jobb er vi med på et prosjekt hvor vi for tiden skal ansette to ungdommer. Jeg har jo vært på jobbintervjuer før, og jeg er like nervøs hver gang. Selv forrige gang jeg var på intervju – den gangen kjente jeg allerede de som skulle intervjuet meg, og jeg visste at de syns jeg er en bra person som fint kunne klart jobben.

Det som er uvant i settingen jeg er i nå er at jeg faktisk sitter på “andre siden” av bordet – jeg er en av intervjuerne! Jeg var litt nervøs, men følte det gikk greit. Det er alltid litt spennende å gjøre ting jeg ikke har gjort før. En skulle tro at jeg begynte å bli vant til det, etter at jeg startet i jobben jeg har nå har jeg gjort ting jeg ikke kan x antall ganger og det pleier alltid å gå bra 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Morgendagen kommer til å bringe med seg to intervjuer til, og det siste blir på onsdagen. Jeg er spent på de andre vi skal intervjue, og jeg er spent på hvem vi kommer til å velge. Jeg prøver så godt som mulig å ha et åpent sinn, og håper vi klarer å velge to som passer godt til jobben de skal gjøre.