Selv om jeg elsker å planlegge, er det en del ting i livet hvor jeg ikke akkurat har gjort det for å si det sånn. Jobber og studier har for eksempel ikke alltid vært like gjennomtenkt. Noe som en del kanskje ville tenkt på som litt pussig siden jeg liker kontroll.

Det er ikke før de siste par årene at jeg virkelig har tenkt over hva jeg egentlig har lyst til å gjøre med resten av livet mitt. Foreløpig har jeg ikke noe definitivt svar, men jeg har i det minste en del ideer nå om hva jeg ønsker og hva jeg ikke ønsker. Ting tar tid, så jeg har innsett at jeg må la meg selv få tid til å tenke over det og bestemme meg for ting.

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Så i slutten av april tok jeg et valg som jeg hadde tenkt på en stund. Jeg sa opp jobben min uten å ha en ny jobb å gå til. Det var superskummelt!

Grunnen til det valget var at jeg hadde gått sykmeldt i over ett år, og merket at stedet jeg jobbet fremdeles påvirket meg negativt fordi det var der jeg ble syk. Selv om mye har endret seg der mens jeg har gått sykmeldt, blir jeg fremdeles påvirket av det mentale mørket jeg opplevde der. Så selv om jeg nå er blitt mer komfortabel der igjen, er det fremdeles et sted jeg ikke føler meg bra. Noe som er veldig synd fordi en del av meg er komfortabel der på grunn av kollegaer og det at jeg kan oppgavene mine.

Målet nå er ny jobb på nytt sted med nye mennesker (jeg kommer så til å savne nåværende kollegaer!). Et sted hvor jeg ikke har dårlig mentale minner fra. Så jeg krysser fingrene for at ting ordner seg (og at jeg får jobben jeg skal på intervju for).

Har du noen gang sagt opp en jobb uten å ha noe nytt å gå til? I så fall; hvordan håndterte du eventuell panikk og redsel i den perioden? (tips mottaes med takk!!)

#mål #planlegging #jobb #oppsigelse

Siden jeg er nysgjerrig og liker å være med på ting, har jeg en tendens til å si ja til ting. Det at jeg også innimellom har lyst til å være med å bestemme litt og definitivt har et lite kontrollbehov til tider, er også en medvirkende årsak. Når jeg blir spurt om å ha verv, har jeg fått en vane for å si “ja, det høres spennede ut”.

Derfor har jeg vært innom diverse styrer. Like før jul kunne jeg legge til nok et styre på den listen. Nemlig Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet. Bibliotekarforbundet er en fagforening for bibliotekarer. Forbundsstyret er de som er med å styre denne fagforeningen. Jeg sitter ikke helt i selve styret, jeg er “bare” 3. vara, men jeg får likevel være med på ting.

De to siste dagene har jeg for eksempel fått være med på styreseminar på Kringler gjestegård hvor mye interessant har vært snakket om. Eller, jeg syns det har vært interessant. Å lære mer om styrearbeid, om økonomi, om målprogrammet til Bibliotekarforbundet og pensjon – og dette var bare første dagen!

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Den blå timen på Kringler gjestegård – det så mer hvitt ut i virkeligheten, men bildet fikk naturlig blåskjær. Helt magisk lys! (jeg har ikke redigert en ting på det bildet…!)

Andre dagen var det Bibliotekarforbundet som fagforening som stod i forsetet.  Det var historie, kommunikasjon, informasjon om alle tingene forbundet gjør for medlemmer og tillitsvalgte og tilslutt en kort styremøte. Jeg visste jo at Bibliotekarforbundet gjorde mye, men må innrømme at jeg ikke visste hvor omfattende det var. Det er ikke det største forbundet, men jeg føler det har stor betydning. Jeg har nå fått hilst på alle i sekretariatet, og både de og alle i Forbundsstyret er lette å prate med noe som gjør meg tryggere på å stille spørsmål. (ofte må jeg bli litt kjent med folk før jeg begynner å buse ut med spørsmål og ideer og kommentarer og alt mulig annet som faller meg inn) Det er ofte bedre å stille et spørsmål for mye enn ett for lite.

Å ta et fint bilde i mørket mens det snør, vel, da blir det med at det snør… 🙂

Når det gjelder stedet vi hadde styreseminar, Kringler gjestegård, var det et veldig bra sted. Hyggelig betjening, bra rom og fantastisk mat. Et nydelig sted, så jeg angrer på at jeg ikke rakk å ta noe særlig med bilder. Det var idyllisk med masse snø; rene “winter wonderland”.

#styre #verv #styreverv #fagforening #matnyttig #lærerikt #interessant

Dagens møte på jobb ble veldig bra. Liker det når ting går riktig vei. Vi snakket masse, og kom opp med gode ting selv om det var få direkte løsninger. Det var også bra folk å ha møte med.

Når det gjelder møter det veldig ulikt hvordan folk ser på møter. Hvordan en snakker og hvor møtet tar oss. Noen møter har veldig fast form – formelt med seriøs saksliste. Andre møter er mer som viktig prat mellom kollegaer. Dagens møte var mer av sistnevnte. Det var jeg som hadde innkalt til møte, men jeg hadde ikke akkurat satt opp en saksliste for å si det sånn. Jeg visste hvilke ting vi var nødt til å snakke om, hva vi burde snakke om og hva vi kunne snakke om. Møtet ble etter min mening veldig godt og alle kom til ordet og virket til å få kommet med sine meninger.

Vi fikk luftet ting vi ikke var fornøyd med og ting vi var fornøyde med. Vi snakket om ulikheter og likheter; vi snakket om fordeler og ulemper med ting. Det kom noen nye tanker på banen og “gamle” tanker kom frem nok en gang.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Noe skal vi (jeg) ta videre, mens andre ting lar vi bero. Verden er hele tiden i endring og det gjelder jobben vi gjør også. Det er spennende å se hvor utviklingen tar oss; jeg håper det blir tatt hensyn til fagkunnskapen vi har – at den blir sett og verdsatt. Vi har alle gode (og dårlige) kvaliteter, det er noe av det som gjør oss til dem vi er. Jeg har et ønske om at svakhetene våre skal blir tatt hensyn til, og at vi kan bruke de sterke sidene vi har på en god og smart måte.

#arbeidsliv #hverdagsliv

Jeg er litt nervøs; det er ikke ofte jeg skriver jobbsøknader. Dessuten syns jeg det er vanskelig. Å skrive bare litt som folk skal dømme meg ut ifra, for å finne ut av om jeg kommer videre. Grunnen til at jeg skriver en søknad nå er fordi stilling hørtes så utrolig spennende ut, og jeg tror jeg ville både likt den og kunne gjort en god jobb. Det er lov å skryte av seg selv er det ikke?

Nervøsiteten kommer nok litt fordi det er en type jobb jeg aldri har verken hatt eller søkt på før. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har det som skal til; men jeg prøver å lære meg selv å slutte å nedvurdere meg selv. Det er vanskelig, men viktig. Denne jobben er litt utenfor min komfortsone, men en kommer jo ingen vei ved å kun være komfortabel hele tiden. Da blir en ofte stående på stedet hvil, noe jeg syns kan bli kjedelig i lengden.

Stillingen jeg nå har sendt en søknad på har med litteratur å gjøre. Litteratur for barn og unge fra 10 år. Jeg kan ikke nekte for at jeg elsker ungdomsbøker; ikke bare fordi det er en del av jobben min, men rett og slett fordi jeg syns det er så mange fantastisk bøker og historier der ute som er skrevet for denne aldersgruppen. Selv om jeg teknisk sett ikke hører til gruppen ungdomsbøkene er skrevet for, leser jeg de uansett. Jeg leser de ikke på tross av at de er ungdomsbøker, men jeg leser dem på grunn av det. De er godt skrevet, det er så mye å kjenne seg igjen i mange ganger. De inneholder så mye; så mange følelser som bare snor seg sammen og setter seg fast og sliter seg løs. #allthefeels

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Uansett, tilbake til søknaden. Det er så vanskelig å vite hva de kommer til å fokusere på. Joda, jeg vet at de har skrevet hva de søker, men folk kan legge ulike kriterier i de samme tingene. Kommer de til å fokusere på den samme vinklingen som jeg har gjort? Vel, søknadsfristen er søndag 12. februar, så uansett så vet jeg ikke noe før en stund etter det.

En annen ting, de etterspør bilde i dagens søknader tydeligvis. Jeg har ingen nyere bilder av meg selv. Kanskje jeg må øve på selfie-greiene så jeg har bilder å sende med? Ønsk meg lykke til; jeg krysser fingrene fordi dette er noe jeg absolutt kan tenke meg!

#jobb #søknad #jobbsøknad

Jeg glemte noen av bibliotekets hemmelig tjenester, det betyr ikke at de er hemmelige for meg. Noe av grunnen til at jeg ikke tenkte på enkelte av dem var nok at flere av dem er så integrert i det daglige arbeidet at jeg ikke tenker over dem. Andre tenkte jeg ikke på fordi det er oppgaver det ikke nødvendigvis er jeg som har. Dermed måtte jeg jo lage en liste til:

• Utskrifter – disse må vanligvis betales for, men det er en bra mulighet å ha når printeren hjemme går tom for blekk
• Scanne og sende til epost
• Fakse(!)
• Boktips som publiseres i avisa
• Bibliotekarer som drar ut til foreninger og forteller om bøker
• Lån en bibliotekar – dette er en tjeneste for de som ønsker mer hjelp med noe som kommer til å ta mer tid; da blir det funnet tidspunkt og dag og personen har da en mulighet til å få mer hjelp med for eksempel data-ting og søking. Dette er ikke en tjeneste som er mye brukt, men den finnes.
• Utstillinger av bøker
• Biblioteket finnes på flere sosiale medier: facebook og instagram er vel de mest brukte (vet det finnes bibliotek som også bruker snapchat), biblioteket har selvfølgelig også en hjemmeside hvor en kan finne mye informasjon.
• Brukermedvirkning – i form av å foreslå bøker og annet materiale til innkjøp (og dermed utlån); og noen ganger ønskes også ulike arrangementer.
• Stikkontakter så du kan få ladet mobilen og pc om det trengs.

Jeg er veldig spent på om jeg plutselig kommer til å komme på flere tjenester biblioteket har som jeg ikke har nevnt. Ulike biblioteker har noe ulikt tilbud. Jeg vet at det er bibliotek som låner ut gitarer, fiskestenger, kunst og annet fysisk materiale som vi ikke låner ut der jeg jobber. Uansett hvordan en snur og vender på det er biblioteker en gullgruve når det gjelder mange ulike ting. Biblioteker er generelt godt likt, også blant de som ikke engang bruker biblioteket. Det syns jeg viser at biblioteker er en viktig del av demokratiet og en gyllen mulighet for å utjevne ulikheter i befolkningen.

#bibliotek #bibliotekarer #bibliotekliv #bibliotekarlivet

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Eller, det startet med ettermiddagen/kvelden i går. Før så hadde jeg stadig vondt i ryggen, men det har jeg ikke så mye av lenger. I går på jobb kjente jeg det. Den brennende, prikkende følelsen i korsryggen som brer seg oppover ryggen og nedover rumpa. Jeg kryssa fingrene hardt og håpet at det ville gå over med en natts søvn. Jeg burde visst bedre, men er stadig en smule optimistisk.

Jeg er hjemme fra jobb i dag for å si det sånn. Jeg kan sitte en liten stund, så må jeg stå og gå litt, så må jeg ligge litt, så kan jeg sitte litt igjen. Ingen av alternativene er superbehagelige, men når jeg bytter mellom dem føles det som om trykket letter litt idet jeg bytter og beveger meg litt. Den siste tiden har jeg vært flink når jeg har gått tur. Så langt har jeg gått tur 22 av 30 dager i januar, og jeg har passet på å strekke ut etter hver gang. Dette gjør jeg for å forebygge vondt i ryggen, så nå som jeg har blitt flink da får jeg vondt i ryggen? Det føles litt unødvendig og fryktelig irriterende. Jeg mener, jeg har vært flink og gjort en innsats og så kommer vondt i ryggen?

Jaja, en kan ikke bestemme alt her i verden. Jeg får fortsette å bevege meg litt av gangen i dag, strekke ut litt mer og håpe at det går seg til og ryggvondten forsvinner igjen.

Siden jeg ikke orker å gjøre en ting for lenge av gangen i dag, får jeg ikke gjort studier heller selv om jeg er hjemme. På den annen side, om jeg er såpass bra at jeg gjør ting hjemme hadde jeg jo vært på jobb i stedet og gjort fornuftige ting der (det tjener jeg jo tross alt penger på…).

Satser på at morgendagen blir bedre 🙂

#hverdagsliv

//reklamelinker

Jeg snakker stadig om jobb, men det er jo fordi jeg tilbringer mye tid der. Jeg har hyggelige kollegaer, mange arbeidsoppgaver jeg liker og det er mange bra folk som kommer innom biblioteket.

Som de fleste andre syns jeg det er både hyggelig og litt småflaut noen ganger å få skryt. I dagens samfunn skal en vel kanskje helst ikke si det, men noen ganger fortjener jeg skryt. Kan det kalles å være selvgod? Uansett, jeg fikk skryt på jobb i dag av flere ulike personer. Jeg sier selvfølgelig tusen takk og føler meg både litt snål og beæret på samme tid.

Dagens skryt fikk jeg fordi jeg hadde dagens litteraturhalvtime; det er en halvtime hvor en ansatt på biblioteket (i dag var det jeg) anbefaler en bok ved å fortelle litt om den og lese litt fra den. Dette er tredje gangen jeg gjorde det. Første gang følte jeg det gikk bra (Havet i enden av veien av Neil Gaiman), andre gangen klarte jeg ikke helt å formidle hvorfor jeg elsket boka jeg snakket om (Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel), men denne gangen følte jeg at det ble en stor hit. Jeg fikk skryt både for hvordan jeg leste, og det var flere som ønsket å lese boka. Boka jeg snakket om og leste fra var Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald. Det er spesielt en scene i den boka jeg bare elsker. Det kan nok ha en sammenheng med at jeg kjenner meg igjen med hovedpersonen enkelte ganger. Hun klarer å være så oppslukt av en bok at hun ikke registrerer en ting som skjer, og sånn har jeg vært hele livet. Jeg glemmer at verden rundt meg eksisterer når jeg leser bøker noen ganger.

Selv om jeg alltid blir kjempenervøs og er nødt til å stå for å kunne bevege meg litt for å få ut litt av den energien, så virker det heldigvis ikke som noen merker der. Det å høre at de likte hvordan jeg leste fra boka, er en (for meg) helt utrolig følelse. Derfor: skryt innimellom av de rundt deg, bare husk å være ærlig og bare gjør det om du virkelig mener det. Du kan være med å gi noen andre en fantastisk følelse! 🙂

#jobb #bibliotekarlivet #boktips #bokanbefalinger

Jeg jobber på et folkebibliotek. Det er et sted som de fleste syns godt om, enten de bruker det eller ikke. At et bibliotek har masse bøker til utlån er noe de fleste vet, men et bibliotek er så mye mer. Derfor har jeg lagd en liste over ting biblioteket jeg jobber på tilbyr. Noe er det en del som vet, andre ting er det mange som ikke vet om – derav navnet “bibliotekets hemmelige tjenester”.

• utlån av lydbøker på CD, mp3-cd og digikort. Digikort er riktignok på vei ut, men vi har mange av dem foreløpig.
• utlån av film på DVD; både spillefilmer, tegnefilmer og dokumentarfilmer av mange ulike slag.
• muligheter for utskrifter fra pc (ja, vi hjelper ofte til med dette), scanning til e-post og til og med faks! – noe av dette koster noen kroner.
• e-bøker: en app som heter ebokbib; bruk lånekort og pinkode for å logge deg inn – fordelen her er at det blir aldri purregebyr på disse bøkene, de innleveres av “seg selv” når lånetiden går ut. Det finnes også noen lydbøker i denne app’en, men foreløpig er det ikke så mange av dem.
• arrangementer: musikk og poesi (åpen scene), filosofisk salong, forfatterforedrag, foredrag om aktuelle temaer, leksehjelp, språkgrupper, it-hjelp, brettspillkvelder, musikkfremføring, litteraturhalvtimen, forsnakk til utvalgte teaterstykker osv. Her er det så mye som skjer at jeg aldri klarer å huske alt – en del av det er samarbeid med andre i nærområdet.
• for de som sliter med å komme til biblioteket selv (f.eks. sykdom, høy alder o.l.) finnes det en tjeneste som før het Boken kommer; nå heter den Bok på døra.
• vi kan fjernlåne bøker fra andre biblioteker om vi ikke har bøkene selv (har du nasjonalt lånekort kan du faktisk gjøre dette selv også).
• vi har noter, musikk-cd’er, bøker (voksen, barn, ungdom) – både faglitteratur og skjønnlitteratur, tidsskrifter (også kalt magasiner eller blader) på flere ulike språk.
• Aviser som kan leses på biblioteket; aviser som kan leses på en app som heter PressReader – der har du tilgang til ferske aviser på mange språk så lenge du har vært tilkoblet bibliotekets nettverk i løpet av de tre siste dagene.
• x-box spill til å spille på biblioteket; litt ulikt utvalg i barne- og ungdomsavdelingen (fifa, minecraft, terraria – her trengs noen flere….tips?)
• gratis internett en kan koble seg til.
• medvirkning – blant annet til hva slags bøker vi faktisk kjøper inn til biblioteket.
• bokprat for skoleklasser
• omvisning i biblioteket
• utstillingsmuligheter
• gode åpningstider (og ledige stikkontakter…)
• bøker på flere ulike språk (dette er materiale vi har lånt inn fra Det flerspråklige bibliotek i Oslo).
• boktips
• boksalg
• informasjonsgjenfinning

Som dere ser er dette en lang liste, og det er godt mulig den kunne vært enda lenger. Dette var uansett de tingene jeg kom på i farten…

Bruker du ditt bibliotek? og i så fall: hvordan? Hvis du ikke bruker biblioteket; hvorfor ikke? Jeg skulle gjerne likt å vite dette. Biblioteket er til for allmennheten, og for at det faktisk skal stemme, kan det være at vi noen ganger trenger tips til hva vi kan gjøre for å være best mulig tilpasset. Jeg føler ikke at det hadde vært helt enkelt å prøve og snakke med masse fremmede på gata for å stille dem disse spørsmålene (men det er kanskje det jeg burde gjøre?) Dermed sier jeg ja takk til alle tips og ønsker.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

#liste #bibliotek #bibliotekliv #bibliotekhverdag

Skulle på et møte på jobb i dag. Fikk bare oppgitt et sted, og tenkte at dette gikk veldig bra for jeg søkte det opp på google og fant ut at det ikke var så langt fra jobb. Dermed fikk jeg en liten gåtur på vei til og fra møtet; frisk luft er alltid godt (i alle fall i godt vær). Tok på meg skjerf og jakke og gikk dit jeg skulle, var ikke ute i veldig god tid, men grei nok.

Når jeg kom fram begynte jeg å ane at det var noe som ikke stemte. Spurte litt rundt, men det visste seg at ingen var helt sikre på hvor stedet jeg skulle til faktisk var. Etter hjelp fra en hyggelig dame i en resepsjon like ved der jeg trodde jeg skulle jeg være, fant vi ut av det. Hun var så snill at hun ringte for å si at jeg var forsinket, og jeg gikk så fort jeg kunne dit vi da hadde funnet ut av hvor jeg faktisk skulle. Var dermed veldig forsinket til møte med en dame jeg aldri hadde møtt før. Ikke akkurat beste førsteinntrykket for å si det sånn; veldig sent ute og følte meg varm og svett fordi jeg hadde gått fort og det var mildt ute i dag.

Likevel, det ble et veldig bra møte. Damen var veldig hyggelig og vi fikk snakket godt sammen, og jeg fant ut at jeg hadde faktisk rett i en del ting jeg har lurt på en stund. Det er alltid litt godt å vite at jeg har rett noen ganger, i alle fall når mange andre er usikre, og ikke helt hvordan de skal svare fordi de ikke vet svaret.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Dermed endte dagen godt, og jeg vet nå hvor jeg skal neste gang jeg skal samme sted på møte, sånn at jeg kan gå riktig. Sånn er det når jeg ikke er godt nok kjent i byen, og stedet jeg skulle til er ganske nytt. Det visste seg nemlig at jeg ikke var den eneste som var litt usikker på hvor dette stedet var. Godt å vite at jeg ikke er alene om å ikke alltid finne fram på første forsøk.

Jeg syns også jeg var flink (eller kanskje det rett og slett var desperasjonen?) som spurte om hjelp for å finne ut av hvor det var jeg skulle. Jeg er nemlig ikke god på dette med å spørre om veien, jeg liker å finne fram selv. Det var jo derfor jeg hadde sett på kart til og med før jeg gikk…

#hverdagsliv #retningssans

Det er mye en kan være redd for her i verden, noe er mer logisk enn andre ting. Edderkopper for eksempel – noen av dem er faktisk dødelig (ikke i min del av verden så vidt jeg vet, men likevel).

Sceneskrekk er så vidt jeg vet ikke dødelig, det betyr ikke at det ikke kan kjennes sånn ut. Jeg har aldri vært glad i å ta ordet i forsamlinger. Når jeg gikk på skolen rakk jeg aldri opp handa i timen, og om jeg ble spurt om noe svarte jeg alltid det korteste “godkjente” svaret: vet ikke. Det spilte ingen rolle om jeg visste svaret eller ikke, svaret læreren fikk av meg var “vet ikke”. Noe som nok var en medvirkende grunn til at jeg ikke fikk de beste karakterene i de muntlige fagene.

På jobbintervjuet på min nåværende jobb ble jeg spurt om hvordan jeg var med å snakke foran forsamlinger; jeg svarte at om jeg visste hva jeg skulle si og øvde mye, så skulle jeg nok få det til. Kanskje ikke det ærligste svaret jeg kunne gitt, men jeg hadde behov for en jobb.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Så kom dagen, jeg skulle bokprate for en 7. klasse som kom på besøk til biblioteket. Jeg visste jo at de skulle komme, hadde forberedt meg ved å skrive ned alt jeg skulle si helt ordrett og pugget det. Alt var klart. Bortsett fra meg. Jeg var nok litt blek der jeg stod og ventet, og når kollegaen min spurte meg om det gikk bra, stirret jeg bare på henne. Jeg følte at verden snevret seg sammen rundt meg og ble stadig mørkere, nesten svart. Så bad hun meg om å puste fordi jeg ikke så helt bra ut. Det gikk ikke helt inn, så hun sa nok en gang til meg: pust inn. Så det gjorde jeg; jeg pustet inn. Verden sluttet å snurre så mye rundt en liten stund før den startet igjen. Så gav kollegaen min meg beskjed om å puste ut også. Det var faktisk vanskeligere enn å puste inn. Hun fortsatte dermed et par ganger til med å fortelle meg at jeg måtte puste inn og ut.

Jeg så plutselig en skoleklasse og en lærer komme inn døra, klistret på meg et smil og håndhilste på læreren. Han roet klassen og sa at alle skulle følge etter meg så vi kom oss til riktig sted. På vei fra døra og inn til ungdomsavdelingen kunne jeg dermed fokusere på en (to) ting; puste mens jeg gikk til riktig sted. Jeg var nok en gang heldig fordi dette var en hyggelig klasse, og de hadde respekt for læreren sin, og de var vennlig innstilte til meg.

Den fantastiske følelsen jeg fikk når jeg var ferdig med å snakke og skjønte at jeg hadde overlevd uten å svime av, ble forsterket av at læreren nok en gang tok meg i hånda og sa at han syntes det hadde vært veldig spennende og at han syns jeg var veldig flink til å formidle bøkene jeg hadde med.

Jeg hadde flere klasser på besøk den våren; de ble faktisk mindre nervepirrende etterhvert. Takk og pris! Jeg blir fremdeles nervøs med klassebesøkene, men nå har jeg til en viss grad vendt meg til dem; jeg vet jeg er god på dem. Det er likevel ikke lenge siden jeg nesten fikk et panikkanfall fordi jeg skulle være med å fremføre noe vi hadde jobbet med i et prosjekt. Jeg var omtrent på gråten, og de andre lovet meg at om jeg frøys og ikke fikk fram et ord, så skulle de ta over med en gang. De skulle ikke vente for å se om jeg etterhvert klarte å summe meg. Det gjorde meg noe roligere, men jeg kjente likevel på følelse av å faktisk måtte fokusere på å puste. Jeg overlevde den gangen også.

Jeg fikk aldri takket læreren som hjalp meg den første gangen jeg hadde klassebesøk; det er ikke sikkert han vet hvor mye han faktisk hjalp. Likevel kommer jeg alltid til å være takknemlig. Det er mange som har sceneskrekk eller ikke liker å snakke i forsamlinger; ikke bruk tvang, men heller hjelp oss til å gjøre ting litt av gangen.

#mestringsfølelse #sceneskrekk #fobi #formidling