Å handle (eller shoppe som jeg tror de fleste sier?) er ikke noe jeg gjør mest av, men innimellom blir det noe nytt på meg også.
I dag var jeg en tur i nabobyen – jeg hadde et mål, men kom bare delvis til målet. Noe av målet var å kjøpe mangote i løsvekt til min mor – den biten fungerte veldig bra.
Så var det til det jeg skulle ha til meg selv, der var treffprosenten noe mindre. Målet var maskemarkører i lys metallfarge – der var treffprosenten dårlig. De hadde maskemarkørene jeg ønsket i andre farger, så jeg endte opp med noen i en mørkere metallfarge. Så der var det delvis treff.
Noe annet jeg skulle ha var maskewire – resultatet ble bra, om enn litt mer fargerikt enn jeg kanskje skulle ønske meg. På den annen side – de kommer til å være synlige og dermed vanskelige å miste.
Med andre ord var begge tingene jeg jaktet på håndarbeidsrelatert; mest strikkerelatert, men maskemarkører er praktisk for hekling også.
Etter å ha prøvd å gå innom en garnbutikk til – som min mor påstår kanskje har gått konkurs? – gikk jeg innom biblioteket.
Der oppholdt jeg meg i en god stund, og kunne sikkert sett gjennom flere av bøkene, men så var det det med parkeringstid… Er det noe jeg ikke føler noe behov for å få så er det parkeringsbot – tenker at det er virkelig unødvendige penger.
Også på biblioteket holdt jeg meg til håndarbeid. Der tittet jeg innom mange av strikkebøkene, og endte med å låne med meg tre stykker hjem for videre studering. De to andre bøkene har jeg lånt på nærbiblioteket mitt. Så nå har jeg litt å se gjennom av flere grunner: finner jeg noen mønster jeg har lyst til å strikke (i så fall må jeg nok kjøpe garn), blir jeg inspirert til å komme på egne ideer, og ikke minst se hvordan ulike mønster er forklart….
Å strikke helt enkel ullsokker med vrangbord oppå foten og vrangbord på hele leggen tar ikke lengst tid. Greit nok.
At jeg nå også har generelt vendt meg til å strikke sokkene fra tå og opp er også noe jeg føler er tidsbesparende for tåen tar kortere tid på denne måten (og lager mye mindre frustrasjon).
Poenget er likevel ikke å strikke så fort som mulig, men å kose meg mest mulig – og da blir det mye strikking for jeg liker det veldig godt…
Når jeg lærte å strikke sokker tå-opp, måtte jeg lære å strikke en ny hæl for den jeg pleide å strikke fungerte kun ovenfra og ned. Dermed lærte jeg meg “shadow short row heel” som var grei nok, men jeg fikk den aldri så pen som jeg ønsket. Jeg gav meg ikke i starten, så jeg tror jeg sikkert har strikket snart 10 par med den hælen uten at jeg helt følte jeg fikk det best til. Så når en av de jeg abonnerer på YouTubekanalen til la ut en hæl som var veldig lik, men litt ulik likevel tenkte jeg at jeg kunne jo teste den.
Dermed har jeg nå lært meg enda en ny hæl – som jeg liker bedre. Denne heter “german short row heel” og har til og med mulighet for modifikasjoner (som jeg får teste ut på neste sokkepar kanskje?).
Uansett. Jeg rakk både å strikke ferdig sokk nummer to i går og feste alle trådene. Så dette sokkeparet brukte jeg bare 6 dager på! Noe som betyr at jeg nå kommer til å fortsette på ullshortsen, og at jeg ikke har mer garn jeg kan bruke til større ting igjen. Selv ikke sokker har jeg nok likt garn igjen til (i alle fall ikke som jeg har tilgang til).
Dagens store spørsmål blir dermed om jeg skal strikke noen flere par med pulsvarmere eller om jeg må kjøpe mer garn?? (og hva skal jeg eventuelt kjøpe garn til for å strikke?)
I går ble jeg ferdig med første sokken i paret, så da var det bare å starte på sokk nummer to.
Tross alt har de fleste av oss to bein, og da kan det være greit å ha to sokker – en til hver fot. Om en liker variasjon er det fullt mulig å strikke mange enkle sokker og så kombinere de tilfeldig hver gang en bruker sokker, men for de av oss som liker at ting matcher så er to like sokker litt viktig.
Nå har jeg også hørt at mange ikke er så glad i å strikke sokker (eller ermer på gensere) for da må de gjøre samme jobben to ganger. Heldigvis for meg er ikke det noe jeg tenker særlig mye over – jeg er bare glad for at jeg har garn jeg kan strikke sokker og andre ting av.
Jeg kom faktisk så langt på sokk nummer to i går at jeg ble ferdig med både tå, fot og hæl. Så nå klarer jeg ikke la være å fundere på om jeg vil klare å strikke leggen i løpet av dagen – og feste trådene så sokkene vil bli helt ferdig i løpet av dagen. Vel, du kan finne ut av det i morgen, mens jeg vil vite det før jeg legger meg i kveld 😊
Fredagskvelden i går var kos: te, sokkestrikking og se interessante og underholdende videoer på YouTube.
Planen var å få gått en tur i løpet av gårsdagen, men en periode regnet det, og så blåste det så mye at jeg ikke følte for å gå tur ute. Dermed ble jeg sittende inne og lese mye av dagen i går. Strikking ble det ikke før etter middag, men siden middagen var noe tidligere ble det god tid til strikking.
Jeg ble ferdig med den nye hælen jeg lærte meg (via en YouTubevideo – hva ellers?), og den var egentlig enda enklere enn jeg trodde. Så kanskje det blir min nye “favoritthæl”? Det blir en avgjørelse jeg tar senere, enn så lenge får jeg først strikke ferdig første sokken i paret…
Om du ikke har vært innom her før: velkommen! Om du har vært innom her før: velkommen tilbake!
I det siste har jeg (tydeligvis) fått dilla på føljetonger. Først et heklet bomullsteppe, så en strikket ullgenser, jeg er midt i en strikket ullshorts og i midten av en strikket sokk. Har jeg håndarbeidsdilla? Absolutt.
Det er noe interressant med å se hvor mye jeg får gjort av det hver dag. Poenget er ikke å gjøre mest mulig, men å kose seg med det jeg gjør. Dessuten har jeg startet året med å lage ting til meg selv, eller, sokkene er jeg noe usikker på hvor vil havne. Ingen dager er like og det er heller ikke hvor mye håndarbeid jeg får gjort.
I går strikket jeg resten av foten på sokken og startet på hælen. Hælen er en “ny-for-meg” hæl jeg ikke har strikket før, så nå lærer jeg noe nytt også. Om den blir sånn jeg ønsker og tenker meg vet jeg foreløpig ikke, men den virker lovende. Takk og pris for informative YouTube-videoer sier jeg bare. Må bare se siste biten for å komme til der jeg strikker rundt igjen.
Å vise fram hælen på bilde er noe jeg derimot ikke har lært meg foreløpig. Kanskje en gang i fremtiden?
Selv om jeg nesten ikke var hjemme i går fordi jeg skravlet…så rakk jeg litt strikking på kvelden.
Ullshortsen er på pause, så da er det flaks at jeg har nye ullsokker jeg kan strikke litt på.
Jeg har startet fra tåa (som er blitt vanlig for meg nå), og kom et godt stykke på foten i går. Nå skal det sies at det å strikke rundt på strømpepinner med mest glattstrikk og litt vrangbord går ganske radig. Det syns i alle fall jeg. Det er noe befriende med å strikke enkle ting. Mønster med farger eller mye annet styr er ikke nødvendigvis noe for meg, men på den annen side så har jeg ikke prøvd så mye av det (kanskje jeg burde? men hva skulle jeg i så fall valgt?).
Med en liten pause fra ullshortsen, startet jeg på et par sokker. Grunnen er enkel – jeg ville gjøre det enklere for meg selv, og da måtte jeg ha “pausejobb”.
Fra jeg lærte å strikke sokker tå-opp, har jeg ikke gjort det på noen annen måte. Hælene jeg lærte meg var helt grei, men i går fant jeg en ny type hæl som virker til å bli mer rund enn den jeg har gjort i det siste. Dermed “må” jeg jo strikke et par sokker for å teste ut ny informasjon. Tross alt har en ikke lært noe før en har gjort det (minst flere ganger…?).
Siden jeg er ferdig med økningene, og nå har strikket langt nok nedover rumpa, er neste skritt et jeg ikke helt gleder meg til…
Rett og slett fordi jeg vet det fort blir litt kålete – det ble det i alle fall forrige gang. Å felle noen masker og å sette av masker til bein høres kanskje greit ut, men med flere pinner slengende rundt og i veien for hverandre er det litt kålete.
Maskene til beina vil være på hver sin pinne mens jeg strikker kilen. Dessuten har jeg en plan om å endre litt på hvordan jeg gjør kilen… Mønsterendringer er ikke noe jeg har gjort særlig av tidligere, men jeg får prøve meg fram litt etter litt. Det meste ordner seg, så jeg satser på at dette også blir bra.
Endelig har jeg skyllt opp ullgenseren jeg har strikket!
Så nå ligger den og tørker. Å tørke en sånn ullgenser tar lang tid for jeg er ikke sterk nok i klypa til å klemme ut så mye av vannet. Dermed blir det å ta tiden til hjelp og satse på at det likevel ikke tar for lang tid. Jeg gleder meg tross alt til å bruke den og har ikke lyst til å vente i en evighet (eller til neste vinter for den saks skyld).
Selv om det å øke masker ikke er vanskelig, så det det bittelitt mer tid enn å bare strikke som resten av maskene.
Ullshortsen er nå godt på vei. Linningen med økningene bak er ferdig. Økningene for å få plass til hele rumpa er ferdig. Så nå skal jeg bare kosestrikke et stykke før jeg kommer til kile og bein.
Det kan være vanskelig å se fremgang noen ganger på strikketøy som dette, og derfor er jeg veldig fornøyd med å ha maskemarkører. Jeg setter inn en i masken jeg er i hver dag før jeg starter dagens strikking – da kan jeg se tilbake på hva jeg har gjort i løpet av dagen. (de andre markørene er økningene)
Selvfølgelig har jeg også gjort andre ting enn å strikke på ullshortsen i løpet av dagene. I går for eksempel – i tillegg til å strikke, gikk jeg tur, lagde middag og skyllte endelig opp den grønne strikkegenseren jeg ble ferdig med her om dagen. Dere skal få se strikkegenseren når den har tørket, men tørketiden er jo en stund. Kan jo ikke vri opp en hjemmestrikket ullgenser, men må bare klemme ut vannet som best en kan (og jeg er ikke helt sterk nok i klypa… tips mottas med takk 😇). Så nå ligger genseren til tørk – og det må den gjøre en stund…
