Det er 10 år siden!

For ti år siden var det også 17.mai – naturlig nok. Den dagen var jeg utslitt fra dagen før.

Jeg hadde ikke vært på fest, men jeg hadde vært i aktivitet siden før syv om morgenen til en stund etter midnatt. 16. mai for ti år siden flyttet jeg inn i nåværende bolig. Så for ti år siden feiret jeg 17.mai med å pakke ut. Det tok sin tid og jeg var utslitt.

Mye har endret seg på ti år, men jeg har spist det samme til middag i dag som jeg gjorde for ti år siden. Artig mimring faktisk. Eller, kanskje ikke så artig, men definitivt en ting jeg husker.

Spaghettien var halvveis kokt og det var på tide å ordne i stand resten av tingene for å lage pasta carbonara. Tok det for gitt at jeg hadde alt jeg trengte fordi jeg hadde rukket å handle dagen før. Det jeg ikke hadde handlet var egg fordi det er noe jeg alltid har i kjøleskapet. Ja, bortsett fra den dagen selvfølgelig og det er jo ikke som om vanlige matbutikker er åpne på 17.mai.

Dermed ble det et pussig første møte med naboene. Jeg var på vei ut døra for å lufte hodet grunnet frustrasjon fordi jeg da ikke ville få lagd meg middag. Der var naboen – i full finstas for å feire 17.mai. Desperat som jeg var sa jeg hei og spurte om jeg kunne låne et egg. Det var hyggelige naboer (som siden har flyttet) så jeg fikk et egg og jeg fikk laget middagen min. Jeg har mange ganger lurt på hva de tenkte om vårt første møte…

Jeg har med andre ord 10-års jubileum i nåværende hus og har desperat lyst på et annet sted å bo – rekkehus er ikke min greie. Naboene kan være så hyggelige de vil (og de er hyggelige), men jeg er ikke lagd for å bo på denne måten – jeg trenger stor hage til å gro masse grønnsaker, blomster og jeg ønsker meg dyr (høner i første omgang – andre dyr vil komme med tiden) – og det er det ikke nok plass til der jeg bor.

Heldigvis er det kort vei til både butikk, skog og sjø (fjord) så sånn sett lider jeg ingen nød. Likevel, når drømmen er småbruk (gård?) med plass til stort drivhus, stor kjøkkenhage og mange dyr (høner, griser, sauer, en hund, en hest, kuer og kanskje et par kalkuner) så er ikke rekkehus ideelt.

Jeg håper du trives med stedet du bor!

Er håpet dødt?

Lenge har jeg vært på utkikk etter hus å kjøpe (eller, aller helst vil jeg ha et lite småbruk med plass til stor kjøkkenhage og noen dyr). Å finne det jeg vil ha – som jeg også har råd til – er derimot ikke så enkelt.

Jeg har nevnt det flere ganger tidligere, og selv om jeg leter begynner jeg noen ganger å lure på om håpet om å finne noe er dødt.

Selv syns jeg ikke at jeg er kravstor, men noe av utfordringen er pris. Det handler om penger. Hvor mye jeg som enslig kan få i lån; hvor mye egenkapital jeg har i nåværende hus; og hvor mye fri kapital jeg har.

Å tenke at jeg fortjener at banken låner meg masse penger så jeg får det jeg vil ha er ikke realistisk – banker leker ikke butikk – de skal drifte på en måte som gjør at de har profitt. Dessuten har jeg ikke lyst til å ha masse lån (ei heller har jeg mulighet til det for øyeblikket).

Er drømmen død? Er håpet dødt? Jeg håper ikke det, men negativiteten siger noen ganger inn fordi det tar lang tid og jeg ikke trives best der jeg bor (en meg-greie – rekkehus passer ikke best for introverten meg som helst vil ha naboer langt nok unna til at jeg ikke engang kan rope til dem…).

Stadig vekk noen som har bursdag!

For en liten stund siden sådde jeg en god del frø hulter til bulter i plantekassen min, og etter en stund dukket den første spiren opp.

Akkurat hva jeg sådde hvor husker jeg ikke – jeg var bare overlykkelig for at jeg endelig kunne putte frø i jorda ute…Jeg vet ca hva jeg sådde, men aner ikke hvor. Med tanke på at jeg ikke er best på å kjenne igjen spirer, så er det foreløpig mye gjetninger for å si det sånn.

Det jeg vet er at reddikene har spirt – mange av dem faktisk.

Av de andre tingene jeg er sikker på som har spirt er spinat, ringblomst og rødbeter. Det er noen andre småtasser som også har hatt bursdag (= dagen frøene spirer), men de er jeg ikke sikker på hva er. Mulighetene er flere: bindsalat, gulrøtter, kålrot, nepe og bladsalat. Jeg vet det ikke er persille for det sådde jeg i en egen potte, men ingen er kommet opp av dem dessverre.

Jeg er påpasselige med å vanne så jorden holder seg fuktig. I fjor var jeg nemlig ikke like flink til det hele tiden og det ble dårlig avling av en god del ting, så i år er målet å jobbe hardt for å holde jorda fuktig.

Paprikaplante: år 2!

I fjor sådde jeg paprikaplanter – og tre spisspaprika ble stående inne i en liten potte. To av de er definitivt døde og har vært det lenge. Den tredje derimot – der er det liv.

Potten med hovedsakelig stammene har stått sammen med andre grønne planter, så den er blitt vannet gjennom hele vinteren. Jeg har nevnt det tidligere at den ene planten hadde startet opp igjen etter en god dvaleperiode (om en sånn dvaleperiode er vanlig aner jeg ikke).

Etter å ha fått noen blader, kom det knopper, så blomster og nå er jammen den ene blomsten i ferd med å forvandles til en paprika.

Jeg har visst en stund at paprika ikke er ettårig, men en flerårig plante. Stort sett regnes den som ettårig her fordi den tåler ikke frost, men inne i stua hele vinteren har tydeligvis gitt den en ny – og tidlig – start på våren.

Om den vil bli utvokst og rød og god å spise vet jeg jo ikke foreløpig, men jeg lurer også på om jeg må potte den om til en større potte? På den annen side så er jeg redd for at den da vil få sjokk og nekte å gjøre noe mer… Jeg har i det minste begynt å gi den litt næring – ikke bare vann…

Det er alltid gøy når nye ting skjer uten å egentlig har gjort noe særlig for det 🙂 Naturen altså!

Den første spire for sesongen

Jeg startet hagesesongen onsdag 19. april i år – da sådde jeg diverse frø i blomsterkassen min som jeg har stående på verandaen.

At jeg ikke hadde noen plan er ekstremt tydelig for det er mange ulike frø og de ble sådd hulter til bulter. I ettertid var nok ikke det den beste ideen, men jeg hadde det veldig gøy mens jeg holdt på!

Siden det er en uke og en dag siden var jeg i ferd med å bli noe utålmodig – jeg tenkte at noe – ett eller annet burde dukke opp snart. På den annen side så har ikke akkurat nettene vært varmest…

Hvilket frø som har spirt og dermed har bursdag i dag er jeg dermed litt usikker på, men det kan være at det er en reddik?

Uansett, det er den første spiren for sesongen i min hage av frø jeg har sådd ute. Forresten er dette året første året på mange år at jeg ikke har forkultivert frø, så alle sesonger er ulike…

Det har startet!

Endelig har jeg startet hagesesongen ute. I år har jeg faktisk ikke startet hagesesongen inne på forhånd som jeg har gjort i flere år.

Ved å endre på plassering av ting inne var det plutselig ikke helt tilpasset å forkultivere frø – ups? Dette må endres igjen ved en senere anledning – kanskje bare bytte hus?

Uansett, jeg har startet og det jeg startet med var å finne larveaktige småkryp i plantekassen. Det gav meg en dårlig følelse – så jeg spurte min far og ifølge han så spiser de røtter mens de er larver, så endrer de form, men fortsetter å spise røtter… Jeg plukket ut alle jeg fant, men tok ikke bilde av dem så jeg vet fremdeles ikke hva de faktisk var.

Sta som jeg er når jeg har startet så sådde jeg en del frø likevel (og håpet jeg hadde funnet og kvittet meg med alle de store larvene – for de var store – ca halvparten av lillefingeren min og samme tykkelse som lillefingeren!).

Om og når frøene eventuelt vil spire er det bare å vente spent på.

I år er det ikke noe system, bare fritt frem for tankene er ikke alltid med. Så det blir ekstra spennende om jeg husker hva som ble sådd hvor i en skjønn forening…

Blomstene skal etterhvert i et blomsterbed – jeg må bare få ryddet det ferdig først…

En overvintret start

I fjor var det ikke alt som ble gjort (er det noen gang det?). En av tingene som ikke ble gjort var å kaste ut den siste paprikaplanten. Burde jeg gjort det? Vel, det kommer ann på øyet som ser.

Paprikaplanter pleier å regnes som ett-årig her fordi de liker det godt og varmt og kan dermed ikke stå ute om vinteren.

At min tilfeldigvis overvintret inne, vel, det var rett og slett glemsel, latskap og lite energi.

Så den har stått i sin lille potte (for jeg pottet den heller aldri om til større potte som den egentlig ønsket seg) og jeg har vannet den ujevnt sammen med de andre plantene mine gjennom vinteren.

For flere uker siden så jeg at den var klar for et nytt forsøk – så nå har jeg en flerårig paprikaplante (og lurer på om det er sånn jeg skal gjøre med paprikaplanter fremover).

Den er liten, vokser høyt oppe på stilken, men blader og et par små blomster er på vei!

Jeg har ikke sådd noe mer paprika i år for det har vært litt mye for meg, så dette er en liten ekstra glede. Dessuten – om jeg hadde sådd paprika hadde den garantert ikke vært så tidlig ute som denne er.

Drømmer meg bort…

Det er viktig å ha drømmer; noen er kanskje litt urealistiske til tider, men det er alltid mulig å gjøre små endringer for å gjøre drømmer til mål som er mulig å nå.

I alle fall satser jeg på det…

Jeg har ofte mange ideer – ikke alle er like realistiske og gjennomførbare. Et mål jeg har (som mange har fortalt meg er urealistisk) er å ha et småbruk. Det er livet jeg drømmer om. Et småbruk hvor jeg gror mesteparten av grønnsakene jeg spiser, har dyr og gror blomster – gjerne for salg. Selvfølgelig er det også mange andre brikker i det puslespillet, men det er vel de større bitene av målet.

Å få til ting som kan virke umulig kan ta lang tid, være vanskelig, “kreve” mye penger og ja, noen ganger føles umulig. Bare fordi det noen ganger føles sånn, betyr ikke at det stemmer. Det umulige tar bare litt lenger tid.

Mens jeg planlegger og jobber mot målet mitt, er det godt å noen ganger kunne drømme seg bort litt – det syns i alle fall jeg – og da er det noen ting som er mer inspirerende enn andre.

Når kan jeg begynne?

Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.

At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.

Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.

Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…

Et lite mirakel?

De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.

Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?

Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?