Lenge har jeg sett etter hus, men foreløpig ikke funnet noe som passer meg i en prisklasse jeg har råd til. Så jeg fortsetter selvfølgelig letingen. Det jeg har gjort mens jeg leter er litt ulike ting – ryddet, kastet ting, gitt bort ting, prøvd å selge noen ting – alt dette er bra for det gjør at jeg har mindre ting i huset nå enn jeg har hatt på mange år (den “triste” biten er at det omtrent ikke syns at jeg har fjernet haugevis av ting fra huset – jeg tror jeg har hatt for mye ting??).
Den siste tiden har jeg derimot startet å fylle det ene rommet i huset med tomme esker – jeg lever jo i håpet om at jeg skal finne et hus veldig snart. Så kontoret (som i utgangspunktet er et soverom, men siden jeg bor alene hadde jeg mer bruk for et kontor enn et ekstra soverom) er nå ganske fullt av esker…Hvor mange esker jeg vil ha behov for aner jeg ikke, men nå har jeg i alle fall en veldig god start…og begynner å få lagringsutfordringer med alle eskene. Når jeg får kjøpt hus, må jeg jo rydde nåværende hus så det kan selges og da kan jeg jo ikke ha et kontor fullt av esker…så hvor gjennomtenkt dette egentlig var har jeg nå begynt å lure på. På den annen side – nå har jeg esker jeg kan fylle så det enklere å flytte – så jeg håper mitt nye hus snart dukker opp så jeg kan kjøpe det.
Om du vet om noen fine hus som skal selges kan det jo være at jeg vil kjøpe det? 😅
For det første forventet jeg rød paprika – ikke oransje. Greit nok, jeg kan spise oransje paprika selv om jeg foretrekker rød (men paprikaen jeg tok frøene fra var rød og alle de andre har så langt blitt røde…). Når jeg plukket disse derimot… den første var grei, den andre derimot… Hva skjedde med at den vokste nesten innover og ikke utover som en vanlig paprika…da ble det jo mye mindre paprika?
Jeg føler meg lurt – ikke fordi paprikaen var liten (det forventet jeg), men at den vokste innover? Sånt skjer noen ganger når en gror litt av egen mat – den ser ikke så “perfekt” ut som i matbutikken – helt greit – tross alt spiser jeg maten for smaken – ikke om utseendet er perfekt. Det med perfekt utseende gjelder all mat egentlig – en paprika som gror litt innover, en veldig buet agurk, en gulrot med pussig fasong, en kake som faller ned på midten selv om den er gjennomstekt som den skal – så lenge smaken er god ser jeg ingen problemer. Hvor det blir av alle grønnsakene med pussig fasong lurer jeg litt på – hva gjør bonden med de? Hvorfor kommer de ikke til butikk? Kan vi gjøre noe for at de “pussige” grønnsakene kan komme til butikken og bli solgt på vanlig måte? Det er jo ikke som om de ikke kan spises…
Er det noe jeg har ventet på lenge, så er det at paprikaene jeg gror skal bli rød. Jeg vet at det er fullt mulig å spise de mens de er grønne, men jeg foretrekker røde paprika – så hagen lærer meg tålmodighet…eller, den prøver i alle fall? Det er blitt en liten stund siden forrige gang, men nå er det endelig en ny video ute hvor jeg viser frem hagen min – både bra og dårlig…
Jeg håper du har hatt en fin helg og at du avslutter den på en måte du koser deg med!
Nå er det enkelte blomster (og grønnsaker) som er over middagshøyden og det er da neste prosjekt starter. Frøinnsamling! Blomkarse varer ikke nødvendigvis lengst som blomster (i alle fall ikke når det kommer larver og spiser de opp…), men frøkapslene er utrolig enkle og samle inn. Tagetes (fløyelsblomst) blomstrer gjerne lenge, men nå en blomst er ferdig er det mulig å spare frøene selv om det fremdeles er mange blomster igjen på planten. En blomst fra tagetesen har haugevis av frø til nye planter – noe jeg alltid syns er gøy (tross alt spirer sjeldent alle frøene så det er greit å ha mange). Ringblomst er samme greia – veldig enkel å spare frø av.
Alle disse tre har jeg spart frø av før, men kornblomsten er ny for meg i år. Noe mer kålete å spare frøene fordi jeg har ikke lyst til å ta vare på alt bøsset, så det er litt mer pirking. Når jeg tenker meg om kan dette være en fin vinteraktivitet egentlig. Samle sammen blomsterhodene etter at de er avblomstret, og så bare vente med pirkearbeidet med å skille frø og bøss til senere – så lenge en har et sted å ha dem er det jo ikke noe problem.
Uansett; jeg liker å samle frø – ta vare på dem for så å kunne så dem til neste år. Reddikene mine gikk i blomst i år, så jeg har spart frø fra dem også. Løvemunnen er snart klar for frøsparing – de er jeg litt spent på. Jeg sparte nemlig frø fra løvemunn i fjor – lilla – men i år har de blomstret med lilla, lys rosa, mørk rosa med gult og en mer burgunderfarge – så hvorfor årets ble så ulike fra utgangspunktet aner jeg ikke, men jeg kommer til å være veldig spent på hvilke farger det blir på løvemunnen neste år…
Paprikaen min er grønn og har vært det en liten stund – mon tro når den begynner å endre farge?
Jeg har filmet hagen min på morgenen i dag og under her er videoen om du har lyst til å se. Det er også mulig å abonnere på YouTube-kanalen min om du ønsker å høre fortsettelsen om både paprika, tomater, blomster og snegler…
Å gå tur i skogen i går med mine foreldre og plukke blåbær var hyggelig – frem til regnet kom i alle fall – da ble det litt mer stress… Jeg tror vi plukket i rundt en time, men hvor mye vi plukket totalt sett aner jeg ikke. Mens min mor lagde middag, renset min far og jeg bær. De bærene jeg renset hos mine foreldre lot jeg bli igjen der og i dag vet jeg at min mor har kokt syltetøy av dem for meg – jeg føler meg heldig!
Disse renset jeg i dag for det ble så sent i går. Å rense blåbær er en veldig tidkrevende jobb! Jeg brukte litt over en time i dag på å rense disse bærene – og det er “bare” nesten 600 gram… Med andre ord det vil ikke bli mest syltetøy, men det blir i alle fall noe. At det tar så lang tid å rense bær var noe jeg tror jeg hadde fortrengt – sikkert også fordi plukking, sylting og spising er mer fornøyelige aspekter ved blåbærsyltetøy. Nå er det i det minste gjort.
Skjønt – jeg har lyst på mer syltetøy, så det blir nok mer rensing av bær. Først må jeg plukke de riktignok så da må det holde opp å regne…Jeg håper dermed på oppholdsvær snart – gjerne også sol så det tørker opp litt før jeg tusler ut i skogen for å plukke mer blåbær.
Dette har jeg ventet på helt siden i fjor! Årets første margerter var endelig klare til høsting. Riktignok bare tre belger foreløpig, men det er flere på plantene (heldigvis) som etterhvert vil bli klare. Margerter er erter hvor en åpner belgene og bare spiser ertene inni. Sukkererter er ertene hvor du spiser alt – både belg og erter. Sånn sett får en vel mer tilbake ved å gro sukkererter siden du spiser mer på en måte, men jeg er ikke så glad i belgene uansett så jeg foretrekker margerter.
Når jeg får større plass skal jeg ha så mye margerter at jeg kan fryse masse så jeg har hele året. Enn så lenge har jeg mumset i meg de tre som var klare – de var like gode i år som de var i fjor!
Det er jeg ganske sikker på at jeg ikke har gjort, men noe jeg har gjort er å gro et par stykker som jeg nå lurer veldig på hva jeg skal gjøre med. Spise selvfølgelig, men hvordan tilbereder man neper?
Nei, det er ikke det største spørsmålet i verden, men akkurat nå føles det litt viktig. Tross alt har jeg grodd noen små neper og grunnen er jo at jeg vil prøve noe nytt – både i matveien og å gro. De er ikke så store jeg trodde de ville bli, men siden toppene (grasset) er i ferd med å dø vil jeg tro de føler seg ferdig. Om de er klare for å bli spist – vel, der vil de ikke ha så mange valg. Så om du har noen tips til hvordan tilberede neper, er det bare å komme med det i kommentarfeltet 🙂
Nå har jeg smakt på blåbær rundt omkring hver dag jeg har gått tur. De gikk fra å være veldig ikke klare til å nærme seg veldig. I dag når jeg gikk tur ble det nesten ikke grimase i det hele tatt når jeg smakte på noen av blåbærene langs der jeg gikk. De trenger likevel hvertfall noen dager til. Spørsmålet blir om jeg finner nok til å lage syltetøy. Alt i butikkene blir så dyrt om dagen, så det å kunne lage noe selv kan være gull verdt fremover. Skjønt, å lage blåbærsyltetøy er ikke helt gratis – syltetøyet må kokes og glassene må steriliseres og strøm er dyrt…dessuten liker jeg å ha i en god slump med sukker – det gjør jeg av to grunner: søthet på syltetøyet og for å hjelpe med konserveringen så det (forhåpentligvis) ikke blir dårlig når det lagres. Å lage syltetøy som spises samme dag er ikke noe stress, men skal det lagres og spises utover høsten og vinteren er det viktig at det lages på en måte som gjør det trygt å spise.
Markjordbærene er det mye færre av – og de er definitivt mye mindre. Der jeg går ville det ikke blir nok til å lage syltetøy til en eneste brødskive, men det er godt som snacks langs stien.
Jeg har nå lenge lett etter det perfekte huset å kjøpe – enn så lenge har ikke perfeksjonen dukket opp, men det har vært noen gode kandidater. Å kjøpe hus føles risikabelt fordi det er mye jeg ikke, mye jeg ikke vet og mye penger som med i spillet for å si det sånn.
Noen ting er kanskje enda mer risikable enn andre. Å kjøpe et dødsbo kan føles mer risikabelt fordi selgerne ofte ikke har bodd i boligen selv – eller så har de ikke bodd der siden de selv var barn – noe som gjør at kunnskapen om boligen er mindre. Å kjøpe en bolig som selges via tvangssalg vil jeg tro er generelt enda mer risikabelt fordi de selges ikke med hverken boligselger- eller boligkjøperforsikring. Jeg er ikke en person som er mest risikovillig og innbiller meg at det er tryggest å ha forsikring. På den annen side hører en jo stadig om folk som har forsikring, men hvor det ikke er til noen hjelp likevel av ulike grunner.
Så hva er egentlig grei risiko og hva blir for risikabelt når det gjelder huskjøp? Ville du hatt boligkjøperforsikring når du kjøper bolig? Ville du turt å kjøpe et dødsbo eller en bolig som gikk på tvangssalg?
Det føles skummelt å skulle velge – hvilket hus tror jeg at jeg vil trives i? I hvilket område vil jeg egentlig bo? Hvordan fikser jeg opp et hus fra bunnen av? Jeg har mange spørsmål og for øyeblikket få svar, så om du har noen gode tips, triks og anbefalinger (eller frarådninger) ville jeg satt stor pris på all hjelp jeg kan få! 🙂
