De siste dagene har jeg kost meg med å strikke på et sjal. Et sjal jeg brukte fire forsøk på å finne det riktige mønsteret til.
I går kveld ble jeg litt oppgitt over meg selv – for når en ikke følger nok med er det fort gjort å ha skikkelig uflaks. Uflaksen består i feil masker. Det er fort gjort å gjøre feil, men stort sett går det helt greit fordi mye kan fikses. Hadde jeg byttet rettmaske med vrangmaske midt i kunne jeg faktisk tråklet meg nedover og fikset det. Med tanke på at jeg strikket omtrent 7 cm i går, og feilen var på dagen før… yikes?
Siden uflaksen er siste/første maske på raden innser jeg at jeg vil ikke få det til ved å bare gå nedover, så jeg må ta opp alt ned til der jeg har bommet. Noen personer ville kanskje sagt at det var såpass lite og ikke så lett å se at det er bare å ignorere, men siden jeg nå vet at jeg har gjort feil må jeg rette det opp. Det ville gnagd hull i hodet på meg om det fikk fortsette å være feil, så her er det bare å ta opp igjen. Faktisk må jeg ta opp omtrent 11 cm!
Vel, sånt skjer noen ganger. Da er det bare å rekke opp, og fortsette der det er riktig igjen.
Eller ikke? For jeg har begynt å lure litt på om dette er det beste alternativet for dette garnet. Altså, garnet er fantastisk, men resultatet ruller seg sammen og jeg vet ikke om det vil rette seg ut selv om jeg skyller det opp. Godt mulig jeg kan hekle en kant rundt for at det ikke skal rulle seg sammen, men jeg ønsker ikke heklekant på sjalet. Så kanskje uflaksen ikke var så uflaks likevel?