Hullmønsteret på det nye sjalet har begynt å bli tydelig. Enkelt, dekorativt og lett å strikke. Tror at eneste minuset akkurat nå er at hver andre rad må jeg strikke vrangt hele raden. At det kun syns hvor mye jeg gjør når jeg retter det ut er helt greit. Med “flat” strikking på denne måten ruller sjalet seg sammen mens jeg strikker. Håper og satser på at det vil flate ut når jeg skyller det når jeg er ferdig.
Enn så lenge er jeg fremdeles på mitt første nøste, så det er mange meter på Mini Alpakka fra Sandnes garn (ca 150 meter ifølge lappen). Hvor mange nøster jeg vil ha behov for aner jeg ikke, for jeg aner heller ikke helt hvor stort jeg vil ha det.
Omtrent 6 cm strikket jeg i går, men det vil nok bli mindre og mindre for sjalet blir bredere og bredere. Målet er et passe stort trekantsjal, og siden jeg startet på tuppen kan jeg bare strikke til jeg syns det er stort nok (eller jeg går tom for garn – noe som er usannsynlig da det tydeligvis er et drøyt garn).
Målet i mai var å male i stua, men jeg tenkte at det kanskje var lurt å starte med et mindre prosjekt først siden det er lenge siden jeg har malt.
Så nå har jeg kjøpt grunning og maling for å få fikset den umalte flekken etter den gamle varmepumpa som ble fjernet. Det burde være en rask og enkel jobb, men for øyeblikket står det to bord i veien. Bordene er fulle av planter jeg håper å få plantet ut snart. Med andre ord vil det ta noe tid før jeg faktisk kommer til selve malebiten, men nå er en hindring ute av veien for nå har jeg tross alt malingen. En annen ting; fy søren så dyrt maling er!
Ingen kvinner i kremen i Forsvaret. Av 13 søkere til en toppjobb er det ingen kvinner står det og siden det lenger ned i artikkelen står at det tar minst 25 år å bygge opp riktig kompetanse til stillingen, er det kanskje ikke så pussig likevel? Nå kan ikke jeg påstå at jeg har kunnskap om når kvinner begynte i forsvaret, hvor mange prosent kvinner det er, ei heller hvor lenge de har vært der de som er der nå. At det også skal være “minst 25 prosent av hvert kjønn ved opprykk til høyere stillinger i Forsvaret” høres sikkert fint ut for noen, men personlig tenker jeg det er viktigst at de som har riktig kompetanse burde knive om jobbene. Jeg tenker det er viktig at vi har muligheten til å velge yrke basert på interesser og kunnskap, ikke hva tradisjoner eller andres forventninger er, ei heller at hva vi har mellom beina skal bestemme hva vi kan og ikke kan gjøre. På den annen side, kvinner og menn er biologisk forskjellige og generelt er for eksempel menn sterkere enn kvinner, mens kvinner ofte er bedre på omsorg (jeg bommer litt der for jeg er hverken sterk eller god på omsorg 🤪). De generelle ulikhetene gjelder selvfølgelig ikke alle, men de er ofte en pekepinn på hva som velges.
Sen rydding etter havari. At vrakdeler fra turbinblader fra vindkraftverk blir liggende lenge, og mindre biter kan spre seg langt, før det ryddes opp er fordi det tar tid å inngå kontrakter. Tydeligvis? Hvilke kontrakter som må inngås vet jeg ikke, men at det virker til å ta to måneder før det skjer noe i det hele tatt syns jeg er litt sært. At jeg er motstander av vindturbiner er helt sikkert. Lyd, lys, ødeleggende veier i landskapet, olje som lekker, forsøpling med både store deler av vinger og masse småbiter av glassfiber – det mye å mislike med disse vindturbinene. Om noe burde i alle fall eierne, vindkraftverket, hatt en stående avtale med noen som begynte opprydningen så snart noe skjedde. Ville det kostet penger? Selvfølgelig, men forsøpling er ulovelig…
Noen ganger tar det litt tid før ting blir riktig. Fjerde forsøk er fremdeles ikke perfekt, men jeg likte resultatet godt nok til at det er det jeg fortsetter med.
Målet er et sjal, men jeg har innsett at det også kunne vært et teppe, eller så kunne jeg strikket en genser av garnet. Et godt garn å jobbe med, og silkemykt (men det er 100% alpakka, ikke noe silke her i gården). Ville kanskje blitt noe tynt til en genser for jeg strikker aldri med to tråder sammen. Kunne tenke meg mer av Mini Alpakka fra Sandnes garn – akkurat hva jeg ville lagt er jeg litt usikker på, men det er en fryd å strikke med.
Tross alt er ikke alle garn like, og dette er behagelig å strikke med. Hvor stort sjalet vil bli til slutt er jeg ikke sikker på, men fordelen med å strikke den veien jeg gjør er at jeg kan fortsette til jeg enten tenker det er stort nok, eller til jeg ikke har mer garn (for denne fargen ser selvfølgelig ikke ut til å være i salg lenger).
Vanligvis er det på høsten en samler frø, så om dette jeg nå tester vil fungerer, det vet jeg ikke.
Nå har jeg ikke sett blomstene jeg samler frø fra, for de var ferdig med å blomstre innen jeg flyttet hit. Blomsten er iris og den er blå er jeg blitt fortalt, så jeg tenkte jeg skulle teste ut å spare frø fordi jeg aldri har hatt iris før. Dessuten gror den et sted hvor lupiner har bosatt seg og siden lupiner er invaderende, vil jeg ha en liten forsikring.
Siden jeg ikke har hatt iris før, og ei heller sådd blomsten fra frø, blir dette et spennende prosjekt. Frøkapslene var så fristende der de stod og vaiet i vinden. Så jeg tok en del av de (som ikke sprutet ut frø når jeg kom borti dem) med inn. De må renses og tørkes ordentlig og så får jeg finne ut av når frøene burde sås.
Kanskje jeg får nye irisplanter å plante ut neste år? For det blir nok ikke i år, men det er viktig å forberede seg – og glede seg til – nye ting.
Å starte nye prosjekter er gøy. Stort sett. Andre ganger er det lettere frustrerende. Spesielt når jeg har en ide, men ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre det – og når jeg endelig finner en mulig løsning viser det seg at ting ikke oppfører seg som jeg innbiller meg.
Håndarbeid er ikke bare enkelt; det er overraskende mye matematikk, telling og tankearbeid noen ganger. Sikkert lettere om en bare følger et mønster slavisk, men jeg har ikke noe ferdiglagd mønster.
Garnet er Mini Alpakka fra Sandnes garn; et 100% ren alpakka som er supermykt og jeg bestemte meg for å strikke et sjal. Jeg hadde en ide om hvordan jeg ønsket at det skulle bli.
Første forsøk: jeg var ikke helt fornøyd med kantene, ei heller hullmønsteret som ikke dukket opp sånn jeg ønsket fordi garnet er noe pusete.
Andre forsøk var med en i-cord kant. Kanten ble fin på den ene siden, men den andre siden var ikke jevn i det hele tatt og det føltes ikke riktig.
Tredje forsøk var mye nærmere, men jeg testet en liten endring på den ene kanten fordi selv ikke der ble de like. Etter testen ble kanten mye bedre, men det gjør jo at jeg må starte på nytt en fjerde gang for nå er den ikke lik i kantene på starten.
I går gjorde jeg siste finpusset på gardinene jeg har heklet; festet tråder og strøyk de før jeg hang de opp i vinduene.
Gardinkappene heklet jeg i høst, så de har hengt der en stund. Jeg har vært veldig fornøyd med de, men har hele tiden følt at noe manglet. Nå mangler det ikke noe lenger. Følelsen når jeg hang opp de nederste gardinene, tok en skritt tilbake og så på resultatet: en hjemmekoselig følelse. Jeg er fremdeles ikke overbevist over tapeten på kjøkkenet, men det blir et prosjekt en annen gang. Nå er jeg bare fornøyd med at vinduene endelig har den hjemmekoselige følelsen jeg var på jakt etter.
At jeg også nesten gjorde ferdig et annet halvferdig prosjekt i går også, var en hyggelig bonus. Joda, jeg må feste trådene, men mesteparten av sjalet var ferdig. Måtte bare ha noen få skjell på hver side for å både bruke opp garnet, men også for å få kantene akkurat brede nok til at de kan festes foran med en brosje eller nål av noe slag. Tenke seg til at dette sjalet har ligget på vent siden juletider. Bare å få festet trådene. Jeg vet dessuten at mottakeren vil bli fornøyd, for fargene i sjalet passer perfekt til en kjole det skal brukes til.
Farlige hunder. Dyr er uberegnelige, men når dyrene regnes som husdyr forventes en viss kontroll på de. Hunder skal for eksempel holdes i bånd en del tider; og i alle fall ikke jakte på sauer. Jeg vet at hunder er dyr, og at de har sine instinkter. Problemet er dermed stort sett eierne. En hundeeier har ansvar for hunden og hva den gjør. Sauer har man sjelden i bånd for de går fritt på beiter – med gjerder rundt så de ikke skal stikke av. Hender det at sauer stikker av? Selvfølgelig, de er nysgjerrige dyr som de fleste andre dyr. Forskjellen på sauer og hunder er at hunder fort kan komme til å jakte på sauer, men jeg tror aldri jeg har hørt om en sau som jakter på en hund… Selvfølgelig kan ulykker skje – det er en del av livet, men vi får alle jobbe med å minske mengden ulykker så godt vi kan. Hunder som angriper sauer har muligens odsen mot seg?
Miljøvennlig å ødelegge bilmotorer? Jeg kan kjøre bil, men bortsett fra det så vet jeg lite om bil. Det jeg vet er at en bil trenger bensin for å kjøre (eller diesel eller elektrisitet – det kommer ann på bilen en har) – i alle fall om det er en bensinbil. Bensin er temaet her, og hva som er i bensinen som produseres. Eldre biler er annerledes enn nye biler – det vet til og med jeg. Siden de er ulike, tåler de ulike ting. Gamle biler har ikke godt av mye det nye og såkalte miljøvennlige tingene som tilsettes bensinen. At jeg skulle være enig med MDG om å beholde en type bensin sånn den er, vel, det er ikke alt jeg er enig med MDG om, men her er jeg det. Kanskje spesielt siden eldre biler ikke tåler alt det nye som nå kommer – som igjen gjør at en må skrape gamle biler og kjøpe nye. Ja, nye biler har kanskje mindre utslipp, men jeg tenker det er mye bedre å bruke opp det vi allerede har før vi kjøper nye ting – og da vil jo et av de store poengene faktisk være å ta vare på det en har så det vil vare lengst mulig…
Døgnåpne butikker for bygdene. Det er viktig å holde liv i bygdene, selv om – så vidt jeg har forstått – det bor flest folk i byene. Små steder har ikke nødvendigvis mange eller store butikker. På små steder er det også fort at det er langt til nærmeste sted med flere butikker. At døgnåpne butikker gjør at det fortsatt er butikker på steder som kanskje ville mistet butikken, er supert. Personlig ville jeg nok ikke brukt det. Jeg foretrekker å handle når det er betjening til stede. Faktisk er jeg usikker på om jeg har brukt selvbetjening noen sted; forrige gang jeg var på IKEA prøvde de å henvise meg til selvbetjening – noe jeg ikke gikk med på, så da ble det åpent en kasse så jeg skulle få betalt…det tok ikke mange sekundene før det var kø bak meg for å si det sånn. Heldigvis kommer vi i mange varianter; noen syns selvbetjeningskasser er gull verdt, mens andre (som meg) helst vil forholde meg til betjeningen.
Gratis barnehage! Det er i alle fall ett av målene til SV ved revidert nasjonalbudsjett, og å kutte matmoms for å gjøre maten billigere. Barnehagen bryr meg ikke for jeg har ikke barn; jeg lurer heller på hva jeg som enslig skal få? For jeg tviler sterkt på at maten vil bli billigere bare fordi matmomsen kuttes. Så lenge matbutikken får solgt maten til prisen som er nå, kommer nok ikke de prisene til å kuttes med det første – mellomlegget som kuttes (les: matmomsen) forsvinner nok fort i lommene på de ulike leddene eller bare det siste leddet i salgsrekken.
Når jeg kjøpte eiendommen, stod det i prospektet at garasjen var et rivingsobjekt. Kanskje ikke så rart, for det er et ujevnt jordgulv, dørene kan ikke åpnes helt og hele garasjen er skakk.
På den annen side, garasjen er gammel og solid bygd. Jeg tar meg i å lure på om det er mulig å dra den litt mer rett og feste noen planker som hjelper den med å stå rett. Enn så lenge har jeg fått hengt opp en takrenne på den ene siden.
Jeg kjøpte nye kroker, men takrenna ble funnet under låven. Takrenna var flatere i noen partier enn andre, men med litt hjelp av naboen ble den skjøvet på plass i krokene og sitter nå ganske bom fast. Den var heller ikke lang nok til å rekke hele garasjeveggen, men det passet egentlig helt perfekt. Siden garasjen er skjeiv fikk takrenna naturlig helling. Hadde takrenna vært lenger ville jeg fått en utfordring med helningen på slutten. Nå går vannet naturlig ned i den lille plasttønna jeg også fant på låven.
Riktignok er det ikke helt ideellt, men målet mitt nås fordi det var å samle regnvann nærmere åkeren jeg ønsker å vanne. Etterhvert må jeg fikse mer på garasjen (eller rive den helt ned og bygge opp igjen – det er også en mulighet), men enn så lenge har jeg for mye annet som jeg også skal ha gjort.
Hele 21 rader ble det; ganske så mye, men likevel ikke ny rekord. Så nå må jeg feste tråder på de to første og den fjerde gardinen, for på den tredje festet jeg trådene med en gang. Stryke alle sammen må jeg også gjøre før de kan tas i bruk og vises frem.
Garnet jeg brukte var et jeg hadde liggende; gamle bunter av Solberg 12/4 i ubleket bomull. Et godt garn å jobbe med. Siden det er ubleket har det et lite gulskjær i seg – akkurat hvorfor det vet jeg ikke, men jeg syns det passet fint som gardiner. Tidligere har jeg heklet gardinkapper som henger øverst, så nå blir “looken” fullført som et mer helhetlig utseende for kjøkkenvinduene mine.
