Sitter og leter etter hus å kjøpe. Det i seg selv er et prosjekt – å finne det jeg ønsker til den prisen jeg kan tilby. Leser prospekter og tilstandsrapporter – jo mer jeg leser, jo mer innser jeg at jeg ikke vet og ikke kan. Noe føler jeg at jeg kanskje burde hatt en ide om, andre ting…vel…utforet trevegg, kryprom, åpne avløp og vannrør, fuktsperre, bunnsvill, beslag, mønepanner, etablere lufting, fuktskjolder, kondensmerker – listen kan fortsette lenge…
Hva er dyrt og hvor dyrt vil det bli? Kan jeg gjøre noe av det selv (med hjelp fra mine foreldre)? Må alt fikses med en gang eller kan jeg bruke noen år på å få gjort alt litt etter litt? Hvor lenge vil jeg være villig til å bo i en byggesone? Burde jeg være bekymret for at noe er værre enn fremstilt? Kan jeg bli gledelig overrasket over at noe både er billigere og enklere enn jeg tror? Hvordan skal jeg klare å bestemme meg for hvilket hus jeg faktisk ender opp med? Vil jeg komme til å trives på et nytt sted?
Det er mange spørsmål og for øyeblikket tilnærmet ingen svar føles det som. Heldigvis er det mulig å få/finne svar på mye – selv om ikke svarene vil komme med en gang. Noen av svarene vil ta lang tid og være vanskelige. Det er greit – det er tross alt en del av livet. Utfordringen blir å ta steget – bare hoppe i det, krysse fingrene og jobbe for at det blir best mulig (selv om det kan føles litt skummelt…). Jeg krysser dermed fingrene for at jeg finner mitt nye hus og med tanke på hvor mye jeg ikke vet – kommer jeg ikke til å kjede meg fordi jeg har mye læring foran meg! 🙂
Det er jeg ganske sikker på at jeg ikke har gjort, men noe jeg har gjort er å gro et par stykker som jeg nå lurer veldig på hva jeg skal gjøre med. Spise selvfølgelig, men hvordan tilbereder man neper?
Nei, det er ikke det største spørsmålet i verden, men akkurat nå føles det litt viktig. Tross alt har jeg grodd noen små neper og grunnen er jo at jeg vil prøve noe nytt – både i matveien og å gro. De er ikke så store jeg trodde de ville bli, men siden toppene (grasset) er i ferd med å dø vil jeg tro de føler seg ferdig. Om de er klare for å bli spist – vel, der vil de ikke ha så mange valg. Så om du har noen tips til hvordan tilberede neper, er det bare å komme med det i kommentarfeltet 🙂
Jeg var ute og gikk en lang tur i dag. Husket å smøre noen steder med solkrem, men bak på skuldrene – vel, litt solbrent er en del av sommeren? Uansett, å vandre rundt ute i sola ikke langt fra sjøen er en herlig ting å gjøre.
Jeg har riktignok en høne å plukke med noen – akkurat hvem er jeg litt usikker på. Flere av veiene og stiene jeg tok for å komme meg helt ut til fjorden og svabergene ledet til privat grunn. Flotte eiendommer som tydeligvis har alle rettigheter til sjøkanten, men ikke liker å dele med andre?
Jeg er ikke den som vandrer inn på andres grunn – både fordi jeg syns det er litt respektløst, men også fordi jeg syns det er ubehagelig. Så jeg slet litt med å finne en sti som førte helt til svabergene hvor jeg kunne sette meg ned og spise en medbrakt niste.
Heldigvis fant jeg litt kos på veien – villbringebær!
Jeg har aldri strikket noe før hvor jeg har hatt behov for maskemarkører. Nå som jeg holder på med min første genser derimot, var det tydeligvis et behov for den typen ting. Heldigvis finnes det alltid en annen mulighet.
Når jeg la ut på armene, brukte jeg bare en tråd for å markere i hvilken runde jeg hadde lagt ut – den fungerte også som et merke for hvor starten på runden var.Gen
På for- og bakstykket kunne jeg gjort det samme, men der har jeg brukt en sikkerhetsnål – og det er det jeg fortsatt bruker som maskemarkør når jeg nå har alt på en pinne (både for- og bakstykket og begge armene). Eller, jeg bruker fire sikkerhetsnåler nå for å vite hvor jeg skal felle og det er mye enklere enn jeg trodde det ville være (heldigvis). Det er ikke noe mønster på genseren jeg strikker, men det blir jo en liten detalj når jeg strikker med raglanfelling.
Bruker du maskemarkører som er lagd for det eller bruker du diverse som du har?
Strømprisene har vært høye en god stund nå – og det ser ut som det kommer til å bli værre. Til og med strømrasjonering snakkes det om – til vinteren – i kalde Norge… Jaja, det er bra vi har en regjering som “følger nøye med”. Jeg trodde regjeringen skulle regjere og jeg trodde det betydde at de faktisk gjorde noe? For øyeblikket føles det litt som jeg har tatt fullstendig feil. Jeg har ikke noe imot å tro feil – det betyr ofte at jeg kan lære noe. Når det gjelder dette har jeg ikke lyst til å ta feil – regjeringen har et ansvar for folket de er valgt av og for.
Maten har gjort et hopp i pris også. Lenge har jeg fulgt med på prisene når jeg kjøper mat – i en del tilfeller kjøper jeg litt mer enn jeg trenger så lenge jeg kan dele det opp og fryse det for senere bruk – da kiloprisen ofte (men ikke alltid!) er lavere på større kvanta. Gulost for eksempel – som aleneboende er det ikke enkelt å spise opp en hel kilo, men det går greit for den er like god etter en stund i fryseren. Kjøtt er blitt dyrere – nå spiser ikke jeg mest kjøtt, men jeg er nødt til å ha litt for at kroppen skal fungere best mulig.
Pengene flyr fort ut av konto om dagen. Heldigvis er det sommer, varmt og jeg har ferie fra jobb – det betyr at jeg lager noe mindre varme middager (og heller tar noe som ikke trenger så mye tilbredning på komfyren), ingen varmeovner står på i huset og jeg bruker mindre bensin da jeg ikke kjører til og fra jobb hver dag. Alle monner drar er det noe som heter. Spesielt når alle priser og regninger går opp – da drar alle monnene pengene rett ut av konto…
Så i dagens bloggpost blir det reklamelenker – er jeg heldig så drar monner der også… 🙂
Etter å ha blitt ferdig med den heklede spisebrikken/dekkebrikken på fredag, har jeg endelig fortsatt på genseren. Det var litt kålete i starten, men etter bare et par runder er det blitt noe enklere – nå er alt på en pinne: for- og bakstykket og begge armene!
Siden dette er noe jeg aldri har gjort før, er det alltid litt spennende å komme til en ny ting jeg skal gjøre. Å få alt inn på samme pinne og så begynne raglan-fellingen – der er jeg nå. Fellingen skal foregå en stund før jeg kommer til neste del av genseren. Enn så lenge blir det felling på annenhver runde. Strikking er kos! Den eneste ulempen jeg kan se med strikkingen akkurat nå er at garnet er halvparten ull så det blir litt i overkant varmt om jeg skal sitte med det på fanget og strikke ute i sola (eller til og med i skyggen i dag). Jeg ville smeltet – og vi mennesker er ikke egentlig lagd for å smelte. Så det blir å dele opp dagen litt – strikke inne, sol og lesing ute (ja, jeg husker solkremen nå…).
Nå har jeg smakt på blåbær rundt omkring hver dag jeg har gått tur. De gikk fra å være veldig ikke klare til å nærme seg veldig. I dag når jeg gikk tur ble det nesten ikke grimase i det hele tatt når jeg smakte på noen av blåbærene langs der jeg gikk. De trenger likevel hvertfall noen dager til. Spørsmålet blir om jeg finner nok til å lage syltetøy. Alt i butikkene blir så dyrt om dagen, så det å kunne lage noe selv kan være gull verdt fremover. Skjønt, å lage blåbærsyltetøy er ikke helt gratis – syltetøyet må kokes og glassene må steriliseres og strøm er dyrt…dessuten liker jeg å ha i en god slump med sukker – det gjør jeg av to grunner: søthet på syltetøyet og for å hjelpe med konserveringen så det (forhåpentligvis) ikke blir dårlig når det lagres. Å lage syltetøy som spises samme dag er ikke noe stress, men skal det lagres og spises utover høsten og vinteren er det viktig at det lages på en måte som gjør det trygt å spise.
Markjordbærene er det mye færre av – og de er definitivt mye mindre. Der jeg går ville det ikke blir nok til å lage syltetøy til en eneste brødskive, men det er godt som snacks langs stien.
Litt usikker på om det heter spisebrikke eller dekkebrikke, men nå er i alle fall den første ferdig – nesten i alle fall. Den må presses og strekkes noe. Pressing er greit nok – bare å finne frem strykejernet. Strekkingen derimot – det har jeg aldri gjort før, så det må jeg finne ut av hvordan gjøres (har du noen tips?). Uansett, dette er andre gang jeg hekler akkurat denne brikken (rakk opp første gang fordi den ble så ujevn – spesielt i starten), og denne gangen ble jeg fornøyd med resultatet. Målet er å lage tre helt like til, så det blir et sett med fire.
Av en eller annen grunn gir mønsteret meg en litt sommerlig følelse, så tenker de kan passe perfekt en varm sommerdag ute på et glassbord når en serverer lunsj (eller frokost). Tross alt greit å være noe forsiktig med glassbord selv om de er lagd for å holde (naboens glassbord har nettopp eksplodert, så litt forsiktighet kan være lurt…). Det er selvfølgelig mulig å bruke dekkebrikkene på andre bord også, men det var å bruke de til glassbord som først slo meg.
Innså nettopp at det er fredag i dag (tror jeg?). Så dette er faktisk slutte på min andre ferieuke? Wow, vet ikke helt hvor dagene ble av, men tiden har gått fort. På den annen side – i dag var første dagen jeg glemte både hvilken dag det var for en liten stund – og jobben. Av en eller annen grunn henger hjernen min seg opp i alt mulig rart – og først i dag (frem til nå i alle fall) har hjernen min ikke påminnet meg jobb. Så jeg tror jeg virkelig kan si nå at feriemodus er aktivert på ekte (ikke bare yes, jeg kan starte dagen min på sofaen med en tekopp og litt skriving – uten å bli vekt av vekkeklokka…).
Selv om feriemodus er aktivert legger jeg fremdeles ut innlegg her på blogg – det er tross alt en hobby jeg har hatt i mange år og det føles rart de dagene jeg ikke legger ut noe. Så selv om det virker til å være begrenset med andre folk på blogg om dagen, fortsetter jeg å suse rundt her 🙂
Jeg startet dagen med en liten gåtur – men tok ikke med meg kameraet så det ble ingen bilder (naturlig nok). Mange av stueplantene mine kommer seg aldri ut (med mindre jeg skal potte de om, det skjer i boden så da har de vært utenfor døren i alle fall). Andre blomster og grønnsaker har bodd ute lenge. Så nå har det nok vært på tide for paprikaene å lufte seg en god stund allerede, men bedre sent enn aldri.
Foreløpig får de bare noen timer ute hver dag – og litt og litt mer sol for hver gang. Tross alt har noen av dem begynt å lage paprikafrukter, så jeg vil ikke at de skal bli triste og solbrente. Dermed får de gradvis tilvenning som gjør at jeg håper de vil trives ute godt nok når jeg flytter de ut for godt til at de fortsetter med fruktlagingen. Ingen av dem er ferdige foreløpig, men paprika er ikke kjent for å være kjapp…
