I går startet jeg med å endre en hastverksjobb jeg gjorde i høst.
Starten tok meg en god stund fordi jeg måtte gjøre den hele fire ganger før jeg var fornøyd!
De to første gangene telte jeg rett og slett ikke riktig. Ups? Tredje gang innså jeg etter to rader at gardinen ville bli for bred. Vinduet er rett over 100 cm bredt, og selv om jeg vil at gardinene skal dekke hele bredden ble det litt for mye av det gode når første resultat med seks mønster ble over 60 cm bredt.
Fjerde gang er den jeg beholder. Rett og slett fordi jeg nå har en mer riktig bredde. Med fem mønster ble bredden 51 cm. Tilnærmet perfekt håper jeg.
Lengden er jeg foreløpig mer usikker på. Snoren jeg har tvers over vinduet ønsker jeg å flytte litt lenger ned så det vil være mulig å se over gardinen, så der tror jeg at jeg må flytte snoren før jeg helt bestemmer meg for lengde på gardinen.
Første rapport med mønster ble i alle fall unnagjort i en fei – og jeg tror jeg kommer til å bli fornøyd med resultatet. Grunnen til at jeg fikk gjort såpass mye var at jeg ikke gjorde mest andre ting.
Håndarbeid er tidkrevende, og jeg har funnet ut at for meg er hekling enda mer tidkrevende enn strikking. Heldigvis trives jeg med håndarbeid, så tiden brukt er en god investering i både det jeg lager og i mental helse for det er veldig behagelig arbeid for min del.
Når jeg flyttet inn i fjor sommer hadde jeg bare en begrenset mengde med gardiner – og jeg har ikke kjøpt noen flere. Det jeg gjorde var å først hekle gardinkapper som henger på gardinstengene over kjøkkenvinduene, så heklet jeg kapper som gikk foran vinduet.
Det har fungert bra i vinter, for med litt trekk fra vinduet var det kjekt å ha noe som dempet trekken litt.
Endringen jeg nå gjør er av hastverkjobben jeg gjorde med nedre del av garndinkappene. For i vinter var målet å få noe foran vinduet – til det punkt at jeg ikke engang festet trådene fordi jeg visste jeg ville gjøre endringer.
Nå tar jeg meg litt tid for å endre litt. I stedefor å ha en “blokk” foran nederste del av vinduet, gjør jeg en endring ved å gjøre det hele på nytt. Denne gangen blir det to deler nederst så jeg kan dra de fra og dermed ha bedre utsyn – og så kan de selvfølgelig dras for når det blir kjøligere til vinteren igjen.
Heldigvis er det noe en kan gjøre med håndarbeid – endre ting; både underveis og etterpå.
Garnet er Solberg 12/4 og jeg bruker heklenåler 1,5mm og 2,0mm.
Håndarbeid er viktig for meg; å kunne sitte å holde på med noe når jeg er sliten og trenger en pause, men likevel føle at jeg gjør noe – det er en god følelse for meg.
Jeg er ikke den som kan de mest innviklede teknikkene hverken av strikking eller hekling, men jeg kan basisen og det er utrolig hvor langt en kan komme med basisteknikker.
Hovedpoenget for min del er at det skal være ordentlig arbeid; som at det en gjør skal være jevnt, trådender som festes skal være så usynlig som mulig og at arbeidet skal være solid. Rett og slett et solid stykke arbeid som er pent.
Noen ganger liker jeg litt utfordringer, mens andre ganger må jeg ha noe enkelt å jobbe med. For eksempel kan bomullsgarn enkelt gjøres om til kluter. Av to nøster med Mandarin Petit fra Sandnes garn kan jeg få 5 kluter. De er superenkle å strikke, men en liten detalj gjør at de (etter min mening) er ganske så dekorative. At garnet dessuten er mykt og godt gjør at de passer perfekt. En annen fordel med å strikke kluter er at strikketøyet er enkelt å ta med seg rundt; på strikkekafe, marked, til venner. En genser ville vært mer å ta med seg, og noen ganger er det kjekt at strikketøyet er både lite og enkelt.
Å flytte til et nytt sted; ha mange planer, ønsker og drømmer er på mange måter enkelt.
Vite hvor veien skal gå, og ikke minst: hvordan en skal komme dit – kan være vanskeligere.
Så hvor ønsker og drømmer jeg at min vei skal gå, og hvordan skal jeg klare å legge planer som faktisk er mulig å gjennomføre når det er mye jeg ikke vet?
Først må en finne ut hvor en er, så må en finne ut hvor en ønsker å være, og så planlegge hvordan komme fra første sted til andre sted. Heldigvis betyr det ikke at en må vite alle stegene med en gang. Dessuten kan det jo være at enkelte ting endrer seg underveis – tross alt er ikke livet lineært, men fullt av kriker og kroker og svinger en ikke vet om når en starter.
Både hus, hage og håndarbeid har et startsted og et ønskested. Ønskestedet er ikke nødvendigvis stopp-stedet, men heller et mål for retningen veien vil gå.
Huset trenger litt oppgraderinger, og det gjør hagen også. Håndarbeidet trenger ikke oppgradering på samme måte, men jeg har mange ting jeg ønsker å lære.
Målet for alt er å gjøre det bedre enn det er nå. Huset trenger noen nye vinduer (det har allerede fått ny varmepumpe), nye hyller i kjelleren, maling og en del småflikking her og der. I hagen trenger det meste av trær og busker beskjæring, jordet trenger alt av jobb og med håndarbeidet trenger jeg tid til å lære nye teknikker. Planene, ønskene og drømmene er mange – så jeg må få organisert det i gode lister som jeg så ikke følger slavisk fordi livet vil gjøre seg gjeldende.
De første tagetes-frøene jeg sådde spirte ikke i det hele tatt. Snakk om skuffelse!
Heldigvis (?) er jeg ikke en som gir meg så lett, så jeg prøvde meg igjen. Flere frø i hver potte, i et minidrivhus – som selvfølgelig ble satt i vinduskarmen. Tydeligvis var det trikset for denne gangen har spiringen startet etter bare tre dager!
Foreløpig er det ikke mange som har spiret, men tre stykker har i det minste stukket hodet opp av jorden. Så får jeg bare krysse fingrene for at det kommer flere etterhvert.
Egentlig er det vel på tide å begynne å så frø ute også – i alle fall mer kuldetolerante grønnsaker, for dagene er gode og varme nå selv om det er tidvis fremdeles frost om nettene.
Så blir spørsmålet for dagens bursdags-spirer: er de noe som rådyrene vil kose seg med, eller vil de stå trygt når de har vokst seg store nok til å flytte ut?
En utfordring jeg har innsett at jeg har på eiendommen min, er at det er diverse søppel begravd rundt omkring. Sånn var det før, og det er noe noen av oss sliter med nå. Kjipt, men det er faktisk en del av historien – og historie er noe vi kan lære av.
Min lærdom om en liten bit av søppelet er at ikke alt ligger oppe i dagen. Jeg trodde nemlig det var en liten striesekk i plast som lå delvis begrad der jeg ønsket å plante noe. Jeg tok feil!
Noe annet jeg har lært er å alltid ha med meg en pose jeg kan bruke som søplepose når jeg holder på ute, for jeg finner alltids noe søppel å kaste. Vil jeg noen gang få fjernet all søpla fra eiendommen? Sannsynligvis ikke, men det betyr ikke at jeg trenger å ignorere det jeg faktisk finner. Så jeg kaster det jeg finner i søpla for da blir i alle fall det tatt hånd om!
Det var nemlig ikke en liten striesekk i plast som lå begravd. Neida, det var tre store striesekker i plast i tillegg til to jordsekker av plast… så det å grave det opp/løs/frem var en mye større jobb enn jeg så for meg. Jordsekkene i plast var faktisk ikke så ille; de hadde ligget under jord og dermed løste de seg ikke opp, men klarte å holde seg sammen. De var jo dessuten glatte så røtter hadde ikke grodd gjennom dem.
Striesekkene i plast derimot – det var et stort problem. Endene hadde begynt å løse seg opp og småbitene flagret fra endene når jeg endelig fant noen ender. Røtter hadde vokst gjennom plaststriesekkene i alle bauger og kanter, så det å få løsnet det var et mye større prosjekt enn jeg tror jeg noen gang ville forestilt meg (på den annen side – nå har jeg lært det…). Både grassrøtter og røtter fra brennesle hadde kost seg i plaststriesekkene… Jorda i seg selv var god jord med masse mark, så det er i det minste lovende!
Når jeg stakk spaden ned enkelte steder hvor det ikke var hverken plastsekk eller plaststriesekk under, var det som å dytte en spade ned i smør – noe som gjør at jeg innbiller meg at det er veldig god jord 🤩
Når folk vet at du liker hage og ønsker å gro ting, hender det både at de spør om tips og gir deg planter – begge deler er ting jeg syns er utrolig hyggelig!
Denne gangen fikk jeg et tilfeldig spørsmål om jeg ønsket å få noen jordskokk. Siden jeg aldri har grodd det før, men absolutt har nok plass, takket jeg ja.
Min tanke var at jeg skulle få noen knoller. Når jeg dro og hentet de derimot, kom de med en ti-litersbøtte som var godt over halvfull – så kanskje en åtte liter med jordskokk..? Uansett var det mer enn jeg forventet.
Som sagt har jeg uansett nok plass, men det var også litt overveldende. Etter litt undersøkelse på internett innså jeg at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet, men en del av meg begynner å bli vant til det nå (selv om jeg ikke alltid liker det 😅).
Et par av dem ble satt i potter så jeg kan dele med min mor også, men resten satte jeg (sikkert alt for tett…) i jorda. Så nå er det bare vente og håpe at de koser seg hos meg; gror, vokser, blomstrer og formerer seg. Å bruke de i mat kan jeg gjøre til høsten, for det er mulig å gjøre med knollene når de blir passende store. Får vel bare krysse fingrene for at jeg liker de! (hvis jeg ikke liker å spise de, blir de i alle fall pene blomster!!).
I familien min er det mange kreative sjeler. Noe som er både positivt og negativt.
Mye av det min far lager er ting som er bestilt og dermed forsvinner ut av huset etterhvert. For min egen del, lager jeg mye og så håper jeg på å få solgt det etterhvert (her er salget).
Jeg har så langt vært på tre ulike markedet, og selv om jeg ikke har solgt like mye på alle, har jeg likt det å sitte på marked godt. Min søster lager også ting, men hun har ingen ønsker om å sitte på markeder – dermed har jeg nå fått noen ting hun ønsker at jeg skal selge (så får krysse fingrene for at det dukker opp flere marked jeg kan sitte på…).
Hakkede katter er en av hennes bestselgere – og med tanke på hvor søte de er, er det ikke så merkelig. Hakking er en håndarbeidsteknikk de færreste har kjennskap til, så den biten er også litt artig etter min mening. De store kattene er omtrent 8 cm og de små er omtrent 5 cm.
Gryteklutene er gode og tykke (jeg har allerede flere par min søster har hakket til meg og trenger dermed ikke flere). Doble grytekluter som er enkle å slenge i vaskemaskinene når det blir møkkete – alltid godt å ha på kjøkkenet! De er laget i bomullsgarn og kan vaskes på 40 grader. Størrelsen er litt ulik på disse to parene; de røde er 17 x 13 cm, og de oransje er 16 x 11 cm.
Prismessig er de små kattene til salgs for kr 80 per stykk, de store kattene kr 100 per stykk og gryteklutene kr 350 per par.
For eksempel var det noen hus som var bygd inn i fjellet – er ikke sikker på om jeg har sett det før. Husveggene var tilpasset fjellet, så nå lurer jeg selvfølgelig veldig på hvordan de er på innsiden – og hva som skjer med veggene som går inntil fjellet når det regner? Er veggene i rommene i huset også formet etter fjellet, eller er de som vanlige rette vegger? Jeg aner ikke, men det så absolutt fascinerende ut!
Litt handling ble det også mens jeg var i Arendal. Jeg kjøpte en pakke med minidrivhus til (det er plass til ett til i den ene vinduskarmen jeg har to; og jeg kan få plassert det siste i et vindu i andre etasje), og to skobrett – da burde jeg (forhåpentligvis) ha nok underlag til alle pottene med småplanter.
Så nå blir det enda mer såing inne, selv om det nærmer seg tiden for å så ute også.
Når jeg var ute og tuslet på eiendommen min, så jeg noe som gledet meg.
Siden jeg ikke har bodd her i et fullt år enda, og jeg dermed aldri har bodd her på våren, er det mye nytt å oppdage hele tiden. Å tusle rundt ute er dermed en god ide fordi jeg stadig vekk ser nye ting, og jeg ser ulike ting hver gang.
Denne gangen så jeg på noen av plommetrærne i hagen for å se om de hadde begynt å lage knopper. At det ene som står veldig fritt faktisk hadde fått blomsterknopper, gledet meg stort fordi jeg likte de røde småplommene – både å spise rett fra treet, men også lage syltetøy av de (selv om det å ta ut steinene ikke var det gøyeste og det tok utrolig lang tid fordi plommene var såpass små).
At plommetreet ved låven var kommet enda lenger var også gøy. Der blomstret det nemlig et par blomster. Eneste ulempen med “låveplommene” er at treet er så høyt at de er vanskelig å få tak i (og jeg tror dessuten ikke det er best for låven at noe gror så nærme?). I fjor så jeg flere plommer på det treet, men jeg fikk bare smake på et par stykker fordi jeg rett og slett ikke fikk tak i de andre. På den lyse siden: plommene smakte godt de! Hm, kansje jeg burde beskjære låveplommetreet?