Hodet opp av jorda

For et par uker siden fikk jeg en masse jordskokk. En del av den plantet jeg i jorda et sted hvor det i fjor var masse brennesle, så de burde forhåpentligvis bli fornøyd der.

Noen få satte jeg i potter som min mor skal få neste gang jeg ser mine foreldre. Enn så lenge har jeg ikke sett noe til de jeg satte i jorda, men den ene i den ene potta har såvidt stukket hodet opp av jorda.

Jordskokk er noe jeg aldri har testet før, men jeg håper på både pene blomster, livskraftige planter og noe jeg kan spise – så jeg håper jeg vil like de.

Hver gang jeg sår noe er det spennende å se hvor lang tid det tar før de stikker hodet opp av jorda.

Andre del av gardinen

Rett etter jeg var ferdig med første gardin, begynte jeg på den andre. Skjønt, jeg har hverken festet trådene eller strøket den første. Likevel sier jeg at jeg er ferdig med den (selv om jeg egentlig ikke er det), for jeg hadde så lyst til å henge den opp for å se hvordan det ble.

I går var jeg ganske sliten, men å hekle tar heldigvis ikke mest energi så jeg fikk gjort en del på den andre delen av gardinen. Godt over ett mønster ble jeg ferdig med i går, så her går det unna!

Fortsetter jeg på denne måten vil det ikke ta mange dager før jeg er ferdig med hele. Enn så lenge koser jeg med denne heklingen.

Siden jeg ikke alltid er best på å hekle jevnt helt fra starten, bruker jeg to forskjellige størrelser på nålen. Først legger jeg  opp og hekler de første fire radene med heklenål 1,5mm, og så hekler jeg resten med 2,0mm. Da blir det såpass jevnt at den lille ujevnheten som er igjen kan jeg fint ordne når jeg stryker arbeidet.

Første del er ferdig

Etter flere dager med hekling, er jeg nå ferdig med første del av gardinene. Nesten i alle fall.

Tråder må festes og gardinen må strykes. Likevel, jeg klarte ikke la være å henge den opp – bare for å se hvordan resultatet ble. Føler jeg hadde litt flaks med at mønsteret passet ut med lengde for det er ingen garanti.

Allerede har jeg lagt opp og heklet første rad på neste gardin. Tross alt vil jeg ha et matchende par så jeg har en gardin på hver side. Da kan jeg dra de for og fra hverandre akkurat som jeg ønsker. Kommer til å bli enklere å vanne plantene som står i vinduskarmen også.

Grønnsakshagen starter i stua

I år vil være første året jeg har mulighet til å ha en stor grønnsakshage – etter å ha fjernet mye grass, inkludert kveke… Så med de to tingene minsket muligheten mer enn jeg tror jeg innså i starten.

Grønnsaker er gøy å gro; det er både pent og spiselig. Mange grønnsaker kan direktesåes, men en del burde forkultiveres inne før de har mulighet til å spire ute for å rett og slett rekke å vokse så mye de trenger. Så mye av grønnsakshagen starter i stua. I alle fall i mitt tilfelle.

At jeg ikke bare har grønnsaker, men også blomster, gjør at stua er ganske full om dagen. Potetene har jeg satt ute allerede (og så kom det en frostnatt – heldigvis hadde ikke potetene spirt enda…), men grønnsakene skal få litt mer tid inne først. Så må de “selvfølgelig” tilvennes utelivet før de flytter ut.

Fordelen med å starte i stua er at der er det garantert ingen rådyr!

Håndarbeidsendring

Noen ganger går det litt fort i svingene. Andre ganger testes ting før en bestemmer seg for endelig resultat – og ja, noen ganger må ting testes mange ganger før det finner sin endelige form.

På høsten i fjor, mer tidlig vinter kanskje? ville jeg ha noe som dekket litt av vinduet litt fordi jeg følte det trakk (om det faktisk gjorde det er jeg mer usikker på). Som tenkt, så gjort.

Siden jeg ikke visste helt hva jeg ønsket, gjorde jeg en test (hvor jeg hverken festet trådene eller strøyk resultatet). Testen fungerte bra den, og jeg innså hva jeg faktisk ønsket meg. Dermed har jeg nå startet endringen.

Fra å ha en nedre gardin over hele vinduet, endrer jeg nå til å ha to som jeg kan dra fra om jeg ønsker. Det tar tid, men det er verdt å bruke tid på å få det som en ønsker.

Gardinen tar form

Dag fire av å hekle en gardin. Mønsterrapport nummer tre ble ikke helt ferdig i går, men jeg var ikke så langt unna.

Som jeg har nevnt tidligere tar håndarbeid tid. Hvor mye tid det tar varierer etter hvor rask en person er, og ofte også hvor innviklet arbeidet er.

I dette tilfellet er ikke arbeidet innviklet, men det tar lang tid. Hvor rask eller sakte jeg hekler i forhold til andre aner jeg ikke, og det spiller heller ingen rolle (heldigvis!). På den annen side er det gøy å bli ferdig med ting…

At jeg dessuten må lage to like for å få det som jeg ønsker, er ikke noe problem for min del. Joda, jeg gjør det for å ha noe praktisk, men også fordi jeg trives med håndarbeid.

Rydder i fryseren

I fjor høst var det mye som skjedde. Så når jeg høstet diverse bær, plommer og andre ting, så havnet mye av det i fryseren. Tanken var å sylte og safte i løpet av vinteren.

Vinteren kom med livet og ting gikk ikke helt som planlagt. Dermed er det fremdeles mye i fryseren som må gjøres noe med.

På eiendommen min er det flere plommetrær, og det ene hadde noen små, røde plommer som var ganske så gode – og det ble det også godt syltetøy av. Siden jeg ikke fikk syltet alt, så var det på tide å starte å rydde fryseren. Tross alt går tiden ofte fort når det er mye å gjøre, så plutselig vil det være høst igjen (ja, jeg vet vi bare så vidt har startet på våren) – og jeg vil nok en gang ha behov for å kunne legge ting i fryseren fordi jeg ikke vil rekke å preservere alt mulig på en gang.

Så nå har jeg syltet 1,2 kg med røde småplommer med rett over 400 g sukker og fyllt det opp på fire små syltetøyglass. Veldig fornøyd både med resultatet av syltetøyet (tre av fire glass ble hermetisert) og at jeg ble kvitt en boks fra fryseren.

Gamle lapper sitter ofte på, men jeg skriver alltid nye lapper med riktig dato etter at glassene har fått avkjølt seg – det gjør det enkelt å alltid spise opp de gamleste først.

Dag tre med gardin

Noen prosjekter er mindre, mens andre prosjekter er større.

 

Å hekle gardiner, selv om de er små, tar tid. På den annen side, hekling er (for meg) et håndarbeid som er enkelt å gjøre noen minutter her og der. Jeg er aldri redd for å miste mange masker, så jeg innimellom kan være med strikketøy.

Fordelen med hekling er at jeg kun forholder meg til en maske.

Målet med disse gardinene er at de skal nederst på vinduet, for jeg har en vinduskappe som henger på gardinstangen som er over vinduet. På kjøkkenet mitt, sånn vinduene er i forhold til skap, benker og komfyr, vil jeg ikke ha vanlige gardiner som henger ned på kantene.

Dermed fant jeg en god løsning. Jeg lager det jeg ønsker meg, med garn jeg allerede hadde i lageret mitt.

 

De siste frøene?

Med tanke på hvor mye varmere det er ute nå, skikkelig vår, så er det på tide å begynne å så ute – og å plante ut småplantene som har startet sine liv inne.

Riktignok er det fremdeles tidvis frost om natten, så jeg er ikke helt der enda – men det nærmer seg!

De siste frøene som nå har spirt er busknellik. Frøene var såpass små og jeg tenkte at de dessuten ikke ville bo veldig lenge inne. Dermed var det enkelt å så mange frø i hvert lille rom, men det er mulig det ble litt flere frø enn jeg kanskje tenkte meg… 😂

Så nå er det nok en gang mange søte små spirer på vei opp for å se om livet er noe de ønsker seg. Etterhvert skal de også få flytte ut; de vil ikke ha nok plass inne – og dessuten så er de to-årige planter. Så jeg håper det også vil frøså seg selv så jeg alltid vil ha de der jeg ender opp med å plante de ut.

For det er en ting jeg foreløpig ikke helt har bestemt; akkurat hvor ute de vil bli boende. Heldigvis har jeg tid til å tenke over det, og mange mulige plasser.

Min første potetåker!

Da jeg var liten, hadde mine foreldre en hage hvor vi alle bidro med å plante og høste. Riktignok var det ikke alt jeg syns var like gøy, men sånn er det med alle ting – noen ting er gøy, andre ting må bare gjøres.

Nå som jeg er voksen og har kjøpt meg en eiendom med et jorde, har jeg mye plass til å gjøre mye gøy. Riktignok er jordet ikke kultivert på utallige år, så jeg har mye å gjøre. I høst var jeg heldig nok til at en av gangene mine foreldre kom på besøk hadde de med seg jordfreseren sin.

Jordfreseren kaller jeg ofte mer for en jordhakker, men poenget at det hjalp mye i denne omgangen. Området vi brukte den på var ikke det største, men det ble akkurat stort nok til potetene jeg skulle sette i år.

Siden dette er første gang jeg har satt poteter helt alene er jeg veldig spent på hvordan resultatet vil bli. Radene er ikke rette, men poenget er at potetene skal gro – ikke at jeg skal lage rettes mulige rader. Heldigvis! Potetene er nå i jorda.

Når potetene stikker hodet opp av jorda vil jeg hyppe de, og jeg vil nok også prøve å holde eventuelt ugrass i sjekk så godt jeg kan. Med tanke på at jeg har en god del kveke kan det bli spennende. Uansett, potetene er satt i mine første potetåker!