En utfordring jeg har innsett at jeg har på eiendommen min, er at det er diverse søppel begravd rundt omkring. Sånn var det før, og det er noe noen av oss sliter med nå. Kjipt, men det er faktisk en del av historien – og historie er noe vi kan lære av.

Min lærdom om en liten bit av søppelet er at ikke alt ligger oppe i dagen. Jeg trodde nemlig det var en liten striesekk i plast som lå delvis begrad der jeg ønsket å plante noe. Jeg tok feil!

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Noe annet jeg har lært er å alltid ha med meg en pose jeg kan bruke som søplepose når jeg holder på ute, for jeg finner alltids noe søppel å kaste. Vil jeg noen gang få fjernet all søpla fra eiendommen? Sannsynligvis ikke, men det betyr ikke at jeg trenger å ignorere det jeg faktisk finner. Så jeg kaster det jeg finner i søpla for da blir i alle fall det tatt hånd om!

Det var nemlig ikke en liten striesekk i plast som lå begravd. Neida, det var tre store striesekker i plast i tillegg til to jordsekker av plast… så det å grave det opp/løs/frem var en mye større jobb enn jeg så for meg. Jordsekkene i plast var faktisk ikke så ille; de hadde ligget under jord og dermed løste de seg ikke opp, men klarte å holde seg sammen. De var jo dessuten glatte så røtter hadde ikke grodd gjennom dem.

Striesekkene i plast derimot – det var et stort problem. Endene hadde begynt å løse seg opp og småbitene flagret fra endene når jeg endelig fant noen ender. Røtter hadde vokst gjennom plaststriesekkene i alle bauger og kanter, så det å få løsnet det var et mye større prosjekt enn jeg tror jeg noen gang ville forestilt meg (på den annen side – nå har jeg lært det…). Både grassrøtter og røtter fra brennesle hadde kost seg i plaststriesekkene… Jorda i seg selv var god jord med masse mark, så det er i det minste lovende!

Når jeg stakk spaden ned enkelte steder hvor det ikke var hverken plastsekk eller plaststriesekk under, var det som å dytte en spade ned i smør – noe som gjør at jeg innbiller meg at det er veldig god jord