Når en har restegarn er det ofte litt spennende å se om en faktisk har nok garn eller ei. For det hvite garnet hadde jeg heldigvis nok. Det ble faktisk en liten stump igjen.
En liten stump som det er faktisk en ulempe for det føles ikke som den er brukandes til noe som helst. Den er for stor til å kastes, men for liten til å få lagd noe fornuftig ut av.
Kluten ble 23 x 23 cm stor – en god størrelse på en klut som kan passe til det meste tenker jeg, spesielt med tanke på hvor mykt garnet er. Hm, skulle ønske garnet fremdeles fantes for jeg tror det kunne blitt en nydelig t-skjorte for sommeren.
Jeg vet jeg må bli bedre på vanning nå om dagen, men det er håp i nye spirer.
Spinaten kommer også. Vanning er viktig for planter for uten vann vil de ikke spire, og heller ikke overleve.
Grunnen til at paprikaplantene døde var derimot ikke vann, men heller at paprikaplanter er divaer som vil ha det varmt – også om nettene. Så deres død er på min kappe. Jeg plantet de ut, men dekket de ikke til om natten. Dermed blir det ikke paprika på meg i år, men til neste år får jeg håpe at jeg enten har bygd et drivhus eller i det minste har noe jeg kan dekke de med om natten så de ikke blir for kalde (nei, det var ikke frost, men de vil helst ikke ha under 10 grader om natten tror jeg det er).
Rabarbraen har jeg nettopp plantet ut, og jeg satser på at den vil trives. Vet jeg ikke kan høste av den i år, men det er lov å håpe at den vil vokse seg stor nok til at jeg i det minste kan høste noen stilker til neste år.
Cantaloupemelonen er såpass desperat at den prøvde seg på blomst før jeg rakk å plante den ut. Nå har jeg plantet den ut, men stilken hadde utfordringer med rothalsråte (tror jeg at det er i alle fall). Om den vil overleve aner jeg ikke, men det er jo lov å prøve seg.
De siste tagetesene (fløyelsblomst) og hagetimianen har også fått bosette seg ute. Vann må alt ha, så jeg bærer kanner til den store gullmedalje – og tenker at det kanskje ikke er nok, men litt er bedre enn ingenting.
På markedet jeg satt, startet jeg å strikke på en klut – og den har jeg allerede blitt ferdig med. Størrelsen ble 25 x 23 cm. Det begynner å bli mindre bomullsgarn jeg kan strikke kluter av i garnlageret mitt. En del av garnet er nemlig for tynt, for stivt eller egner seg ikke av andre grunner.
Heldigvis fant jeg noe mer jeg kunne bruke. Et garn jeg også tror er et eldre garn: Johns sejlgarn. Hvitt denne gangen også, med to delvis brukte nøster som forhåpentligvis er nok til å bli en klut. Eneste måten å finne ut av det på er å strikke (eller, jeg kunne sikkert veid og hatt en bedre ide, men tenkte “hvorfor ikke bare strikke?”). Litt annerledes mønster igjen på denne kluten – viktig med variasjon!
I går var det marked. Markedet varte fra 11 til 1, så i to timer visste jeg akkurat hvor jeg skulle være – ved bordet (som jeg glemte å ta bilde av) hvor tingene mine var til salgs.
Mens jeg ventet på at noen skulle kjøpe noe av meg, ble det til at jeg både skravlet med hun som hadde nabobordet, folk som tittet på varene og at jeg strikket litt. Salg ble det ikke et eneste av dessverre, men jeg fikk i det minste startet å strikke på en hvit klut med noe garn jeg hadde liggende. Et eldre garn fra Sandnes Uldvarefabrik: mandarin classic som er 100% merc. egyptisk bomull.
Jeg fikk dessuten heklet rundt mesteparten av kantene til sjalet i løpet av morgenen før markedet. Sliter litt med hvordan jeg skal gjøre øverste kanten, så mulig jeg må dampe det før jeg fortsetter testingen fordi det krøller seg så sammen.
I andre håndarbeidsnyheter har jeg endelig fått lagt ut noe av det jeg har til salgs på siden her; øverst hvor det står “Håndarbeid til salgs”.
For omtrent en uke siden jobbet jeg hardt med å få alle frøene jeg ønsket i jorda. En utfordring har vært vanning. Det har vært varmt nok til at frøene burde spire, men når de ikke får nok vann blir det utfordringer. Jeg har fått vannet noe, men har hele tiden vært tvilende til om det har vært nok.
Heldigvis har de første spirene nå kommet opp, så jeg er positiv til at det snart vil poppe opp flere små spirer. Reddikene er de som har startet showet – og siden de er blant de første frøene jeg sådde, er det lovende.
Trådene er festet, prislappen er på – pulsvarmerne er klare til salgsmarked. Jeg har solgt lignende tidligere; samme mønster – i sort, lyserosa og lyseblå, mønsteret har jeg faktisk også solgt – så kan jeg nå si at dette er en bestselger for meg?
Sjalet jeg strikket på, har jeg nå startet opp igjen. Jeg ville ha en kant rundt det hele, og kanten er hekling. Enkel hekling, men kantene blir mer definert og det liker jeg. Fremdeles så krøller det seg litt, så jeg håper det vil rette seg når jeg damper det etter å bli ferdig med kanten rundt.
Huset mitt har noen gamle vinduer jeg gjerne skulle byttet ut. De vinduene jeg nå har fått tak i, er ikke vinduene jeg skal bytte de med.
Gamle vinduer kan nemlig ha andre bruksmuligheter. Målet mitt er å lage et drivhus, og jeg tror jeg har bestemt meg for hvor jeg vil ha det. Så nå må jeg samle gamle vinduer. Disse fikk jeg gratis. Jeg har dessuten minst ett annet gammelt vindu på låven jeg også tror jeg kan bruke. Så vidt jeg vet er det ingen regel som sier at alle vinduene i et vindusdrivhus må ha lik størrelse. Om jeg vil få det til, vet jeg jo ikke. Å bygge et vindusdrivhus er ikke noe jeg har gjort før, men om jeg kan lage et rammeverk som passer med vinduene jeg får tak i – å bruke masse gamle vinduer på den måten vil være god gjenbruk. På den måten kunne kanskje paprikaplantene mine ha større overlevelsesmuligheter også…
Målet var å strikke ferdig i dag, så jeg har nå veldig god tid til å feste tråder. For jeg strikket ferdig paret med pulsvarmere i går. Med andre ord så rakk jeg det før jeg skal sitte på marked. Om jeg får solgt de aner jeg jo foreløpig ikke, men om de ikke var ferdig ville jeg hvertfall ikke fått solgt dem.
Siste tingene jeg må gjøre nå er å feste trådene og sette på en liten prislapp. Prisen jeg tar for pulsvarmere varierer litt, men disse prissetter jeg til kr 250,-
Noen ganger burde jeg tenke en gang til før jeg gjør noe. I alle fall i dette tilfellet fordi jeg burde visste bedre. Paprikaplanter er kjent for å være “divaer” – de er ømtåelige og kravstore. Så å plante de ut uten å dekke de, var en dårlig ide. Jeg visste det egentlig, men ble litt ivrig når jeg plantet ut tomater og agurker.
Dagen etter utplanting var paprikaplantene dermed et sørgelig syn. Jeg tror de dessverre er døde. Med tanke på at jeg plantet ut alle plantene på en gang, har jeg heller ingen i reserve.
Sannsynligvis er det for sent å rette opp skaden, for den er allerede skjedd. Når sånt skjer, blir målet å finne ut hva jeg kunne gjort annerledes og teste ting. Å slå ned noen småstolper og surre en hyssing rundt de alle og legge granbar over ble testen denne gangen. Stolpene var overraskende enkle å slå ned, og hyssingen holder godt. Det jeg trenger til neste år for å få det til å fungere vil dermed være noe duk av noe slag for å holde kjøligheten unna, men som likevel slipper gjennom vann og sollys.
Så selv om dette gikk skikkelig dårlig med disse paprikaene, og jeg er litt oppgitt over meg selv, har jeg lært hva jeg skal gjøre annerledes neste år (det vil dessverre være for sent å plante nye paprikafrø for i år).
I går ble det veldig lite strikking. Tror det ble mindre strikking enn det har vært på ukesvis faktisk. Kun halvannen centimeter! – og det på en pulsvarmer som har en liten omkrets. Så føler ikke det er så mye å skryte av. På den annen side: håndarbeid ble utført, så det teller. Jeg setter merke i masken jeg starter med hver dag, så det er lett for meg å visuelt se hva jeg faktisk har gjort av håndarbeid i løpet av dagen.
Hovedmålet er å gjøre litt hver dag fordi jeg koser meg med håndarbeid. Akkurat nå er et annet mål å bli ferdig med paret med pulsvarmere i løpet av dagen og morgendagen, for jeg skal sitte på marked og har lyst til å ha de med (og kanskje få solgt de).