Nummer to på vei

 

Nå har jeg fått startet på andre pulsvarmeren i paret. Allerede har jeg kommet meg til forbi flette nummer to, og flette nummer tre er på neste runde. Fremgang!

Rett over fire cm på første dagen, noe som er lovende for å rekke å bli ferdig i tide til marked. Håndarbeid er tross alt ikke alt jeg gjør, men stort sett så både starter og slutter jeg dagen min med det. Ved å gjøre det får dagene både en myk start og en myk slutt, noe som passer godt for meg.

En skulle kanskje tro at håndarbeid alltid var avslappende, men det kommer ann på prosjektet. Dette er prosjekt som er ganske avslappende, men jeg må huske å telle på grunn av flettene og flettene i seg selv – selv om de er enkle – er litt kronglete. Noen syns fletter er enkelt å strikke, men for meg er de kronglete. Resulatet er verdt det, så da bruker jeg heller litt lenger tid.

Med hjelp fra foreldre

Noen ganger er jeg ekstra takknemlig for foreldrene mine – at de kommer på besøk og jobber hardt når de er her. De må ikke jobbe hardt når de er her, de må ikke jobbe i det hele tatt når de er her, men det er lettere enn å prøve å få de til å sitte stille.

Så når de var på besøk ble det klatrestativ av småtrær til både agurk, tomat og svampagurk, bed ble klargjort og plastikk ble lagt ut for å forberede til enda flere bed.

Dagen etter de var på besøk var jeg dermed ganske sliten av all jobbingen, men fikk heldigvis til litt.

Så nå er plantingen av tomat, agurk, svampagurk, mais, paprika og et par gresskar (tror jeg – manglet merkemuligheter så det er litt gjettekonkurranse) unnagjort.

Hvor mye jeg vil få ut av det jeg planter i år, er jeg veldig usikker på.

Målet i år er uansett å få noe i jorda, at noe vil vokse og gro og gi meg noe grønnsaker og blomster, og at til neste år vil jeg ha en bedre ide om hva jeg egentlig holder på med.

En av to

Den første pulsvarmere i et nytt par er nå omtrent ferdig – må bare feste trådene. Fletter er noe som tar meg litt tid å strikke, men pulsvarmere er ganske korte så det er greit. 12 cm er lengden på de, men de tar tid å strikke. Hele fire dager brukte jeg på den første i paret. Så nå blir vel spørsmålet om jeg vil klare den andre også på fire dager så jeg rekker å bli ferdig til meg skal sitte på marked.

Tre av ni

 

Gårsdagens mål var å komme lengst mulig på den første pulsvarmeren jeg har startet på. Den begynner å nærme seg riktig lengde, så det er bra. Nå er den ni centimeter lang og målet er rundt 13 cm, så jeg har likevel et lite stykke igjen. En skulle tro det ville gå riktig fort, men jeg bruker lenger tid på å strikke rundt på settpinner enn jeg gjør å strikke større ting på rundpinner. Dessuten, flettene tar lengre tid enn alt annet.

Så i går ble det tre nye centimeter av de totalt ni jeg har nå. Seks fletter er det også blitt, og målet i mønsteret er syv fletter, så jeg tror jeg kanskje har telt feil et eller annet sted? (men så lenge jeg gjør det likt på begge to i paret er det ikke noe problem) Enten det, eller så har jeg strikket strammere enn jeg gjorde når jeg lagde mønsteret.

Bare to små fletter

Pulsvarmerne jeg startet på, er ikke langt på vei. Sånn blir det noen ganger.

Likevel, noe fremgang er det. To små fletter ble strikket i går, men det er vanskelig å få frem på bildet siden garnet er svart. Det er sjeldent jeg bruker svart garn for det er vanskelig å se hva en gjør. Sånn sett kunne  jeg kanskje like godt valgt et annet mønster, men jeg liker det mønsteret. Med riktig lys så syns det, men det er ganske diskret.

For øyeblikket er målet på første pulsvarmer 5 cm, så jeg må strikke en god del til før første er ferdig (og så må jeg selvfølgelig strikke nummer to).

Jobb og nytelse

 

Hagearbeid er mye jobb, men det er også å nyte naturen og alt det den har å gi.

De siste par dagene har jeg jobbet hardt med å “grave” frem rips og solbærbuskene. Så utrolig fort det har gått at de er blitt overtatt med grass, brennesle og annet ugrass. Ja, jeg burde absolutt startet på den biten tidligere for da ville det vært mindre av alt jeg ikke vil ha der. Å plante ut småplanter og så frø har likevel vært fokuset. Siden alt ikke kan være fokus, må en ta en ting av gangen.

Noen ganger er det rett og slett å ta en pause mens en går rundt og ser på alt det fine hagen har å tilby.

Tyttebærblomster for eksempel.

Iris.

En annen iris.

Grassløk i lange baner.

En nydelig rosa blomst jeg ikke aner hva er (men gjerne skulle visst så jeg kan skaffe fler for den var helt nydelig!)

Den siste magiske blomsten jeg fant, var en som er på en plante jeg snart håper å få plantet ut. En svampagurk – så ingen vanlig, spiselig agurk, men en agurk som – når den har modnet og tørket – kan brukes som en svamp!

Prosjekt på vent, prosjekt på vei

I går nevnte jeg at jeg ikke var helt sikker på avslutningen på sjalet jeg har strikket. Siden usikkerheten vedvarte, har jeg startet på et nytt prosjekt. Jeg skal fullføre sjalet, og jeg tror det blir en heklet kant rundt når jeg får bestemt meg for masken jeg vil bruke.

Det nye prosjektet er et par pulsvarmere. Jeg skal – så fremt været er med – sitte på marked snart. Riktignok har jeg ikke mye som passer om sommeren, for mye av det jeg har er diverse med ullgarn. Nytt prosjekt er også med ullgarn, nærmere bestemt Drops BabyAlpaca Silk som består av 70% alpaca og 30% silke og er et par pulsvarmere. Mønsteret har jeg lagd selv, og jeg har strikket flere par jeg har fått solgt – så jeg håper å bli ferdig med dette paret til marked og kanskje få solgt det også.

Ble litt usikker

 

Ferdig med strikkingen på sjalet! Med nesten fire nøster, ble resultatet større enn jeg forventet. Det betyr ikke at jeg er ferdig med sjalet.

Med rettstrikk krøller sjalet seg sammen. Så nå er jeg litt usikker – skal jeg feste tråder og skylle det opp og håpe at det retter seg ut og slutter å krølle seg sammen, eller skal jeg bare hekle en kant rundt med en gang? Noe annet jeg da er usikker på, er om det holder med resten av fjerde nøste. Dessuten, om jeg skal hekle en kant – hvilke maske(r) skal jeg bruke for å ha nok hold til å rette det ut, uten at det strammer og blir pussig?

Alltid er det mange avgjørelser når en holder på med håndarbeid; om en har et mønster en følger er det lettere, men en må likevel velge et mønster, garn og farger. Uansett er det mange valg en kan bli usikker på, men noen ting er heldigvis lettere enn andre.

Når vil de komme?

Jeg tror at jeg faktisk har sådd tilnærmet alle frø jeg tenkte å så. Spørsmålet nå blir når de vil starte å dukke hodet opp av jorda. Mange frø er sådd: gulrøtter, rødbeter, margerter, neper, kålrot, ringblomst, brekkbønner, reddiker, spinat, knutekål og salat. En del skrøpelige plantestarter er flyttet ut (har et forbedringspotensiale til neste år), og noen andre småplanter som var noe bedre.

Fremdeles har jeg en god del planter som skal plantes ut, men alle utplantingsstedene er ikke helt klare enda. Ting tar tid når det er ting jeg aldri har gjort før, men heldigvis kan jeg se at det går fremover.

Halvveis i siste nøste

 

Nå har hver rad begynt å ta lang tid å strikke, rett og slett fordi det begynner å bli mange masker (men ikke spør meg hvor mange – jeg har ingen planer om å telle). Markørene setter jeg inn hver morgen før jeg begynner å strikke for å ha en ide om hvor mye jeg har strikket hver dag.

Så i går strikket jeg 3 cm i høyden. Bredden øker (som jeg tidligere har nevnt) annenhver rad, men er vanskelig å måle ordentlig. Totalt tipper jeg at bredden er omtrent 120 cm og jeg begynner å glede meg til å gjøre det ferdig så jeg kan se hele ordentlig. Strikkepinnene er nemlig bare 80 cm, så jeg har ikke mulighet til å strekke sjalet ut i bredden får å se det.

Det store spørsmålet nå er om jeg skal ha noen rader med rettstrikk uten hullmønster i toppen, for å få en litt mer fast kant på toppen. Hver rad bruker litt mer garn, og jeg begynner å tro at jeg må ta et valg før det er for sent.