Kjersti Gulli

Noen blomster har jeg sådd, andre dukker opp på tilfeldige steder i hagen.

Løvemunn. Noen av de har begynt å få knopper og jeg er veldig nysgjerrig på hvilke farger de vil blomstre med. Sådd.

Solsikke. Sådd. De er ikke høye, bare 15-20 cm, men de fleste har fått knopp på topp så det er mulig de snart får de søteste solsikkeblomstene en kan tenke seg.

Tagetes. Sådd. Den første til å blomstre. Jeg håper de andre rekker å bli høyere og buskete før blomstringen, for denne er bare omtrent 10 cm høy.

Blomskarse. Sådd. Nyeste tilskuddet som nettopp har spirt.

Georginer. Fikk en haug med knoller fra foreldrene, men de trenger en del mer vekst før de kommer til blomsterstadiet.

En nydelig blomst jeg ikke aner hva er, men den dukket opp i hagen.

En nydelig blomst; det er er par stykker på samme sted. Jeg aner ikke hva det er, men jeg vil ha flere!

En busk av noe slag med en slags blomst. Hadde sikkert gjort seg som ekstra i en blomsterbukett, men alene ser den litt stranten ut.

En nyperose av noe slag. Nesten umulig å få øye på fordi den er god gjemt, så jeg har lyst til å “grave” den fra litt fra buskas. Nydelig er den i alle fall!

I går var jeg på strikkekafe; det pleier å være en del folk der, men i går virket det som om de fleste hadde tatt sommerferie. Å strikke sammen med andre er noe jeg aldri hadde gjort før jeg flyttet til Treungen, men det er hyggelig å bli kjent med nye folk så det kan anbefales.

Lua jeg startet på, har jeg fortsatt på. På en måte i alle fall. Strikker den ovenfra, men likte ikke hvordan maskene ble seendes ut når jeg la de ut. Dermed endte jeg med å rekke opp det jeg hadde gjort og starte på nytt igjen. Fordi jeg var på strikkekafe, ble det mye strikking i går. Ulempen med den typen samstrikk er at telling er gjør det vanskelig å bidra i samtalen. Alle utleggene må jeg jo telle for å få riktig – noe som gjorde at jeg et par ganger måtte strikke litt bakover fordi jeg snakket meg bort.

Heldigvis er det mulig å rette opp i feil, så nå tror jeg alt skal være riktig. Samstrikk gjøres best når en ikke skal telle eller har andre fokus-ting i strikkingen. Alenestrikk kan godt være avansert, men nå er jeg kommet til det enkle partiet i lua – kun rettstrikk en god stund før vrangborden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om det har vært tørt, har jeg vannet noe og ting spirer og gror (det som overlever i alle fall).

Brekkbønner.

En kålplante av noe slag; det er tre alternativer (brokkoli, rosenkål og blomkål), men jeg kan ikke forskjellen på de så jeg burde sikkert lagd noe merkelapp av noe slag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tomat. Den er ikke blitt stor, men en blomst er i hverfall klar til å jobbe.

Vanskelig å se, men gulrøttene spirer!

Kamilleblomst som ikke helt har kommet til blomsten, men den har knupper så jeg tror ikke det blir veldig lenge til.

Nok en gang, jeg har ikke helt oversikt da jeg ikke har merkelapper. Sannsynligvis er det enten nepe eller kålrot.

En liten ugrassplante fremst med en nesten usynlig rødbete bak. Jeg håper inderlig at flere av rødbetene spirer snart!

Paprika! Jeg var overbevist om at alle sammen døde fordi det var for kaldt første natten etter at jeg plantet de ut, men det ser ut som om de jobber hardt med å komme seg?

Svampagurk. Den har mer lengde, men den ser ikke bra ut. Heldigvis ser det ut til at den jobber hardt fra bunnen av så kanskje det blir noe av det?

Gresskar? Flaskegresskar? En av delene. Bitteliten, men likevel en blomst – så jeg har en følelse av at det ikke vil bli mest ut av den?

Nok en gang, enten gresskar eller flaskegresskar. Lenger stilk og grønn i enden, så det er håp!

Potetåkeren min! Alle potetene har spirt, men noen er mindre enn andre – så det betyr jo også at noen er større enn andre.

Grønnkål. Om den blir større kan jeg kanskje få smakt på den også.

Margertene (de som har kommet opp) står pent på rad. Jeg burde sådd flere rader!

En gulrot som det nesten syns at er gulrot.

Dvergtomaten Tiny Tim. Forrige gang jeg grodde den ble den buskete. Denne gangen er det bare en hovedstamme, men det ser ut til å i alle fall bli noen små tomater.

Rabarbra! Mon tro om den vil være stor nok til at jeg kan begynne å ta noe av den til neste år?

Rutinen var bare ute av lage en dag, men virker heldigvis til å være tilbake nå. Jeg skylder på at det var for varmt til å tenke.

Flere ting ble reparert; vanten jeg hadde startet å fikse fingeren på er nå ferdig og brukbar igjen. Sokken fikset jeg også på, men der så jeg et nytt problem når jeg tok bilder (selv om det ikke kommer frem på bildet). Den ene sokken hadde nemlig et hull jeg fikset, det var lett å se. Den andre sokken har ikke et hull, men det vil ikke være mye bruk igjen før det blir et faktisk hull så den trenger også litt reparasjon før den er godkjent.

Siden det var grått og litt vått ble det tid til en ny begynnelse i går. En liten premie til meg selv for å ha reparert noe som har ligget i haugen med ting å ta tak i veldig lenge. Begynnelsen ser kanskje litt pussig ut, men det skal bli en lue. Min mor valgte garn på butikken i en nydelig farge, og fikk velge mellom de luene jeg har strikket tidligere med tanke på hvordan hun ønsket at den skal bli. Garnet er Sterk fra Du Store Alpakka, og jeg har strikket et par votter av det tidligere, men foreløpig ikke fått brukt de. Garnet er innmari mykt og jeg tror det er varmt også fordi det består av 40% alpakka, 40% merinoull og 20% nylon.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Håndarbeid hver dag har vært en rutine i lang tid nå. Plutselig ble rutinen brutt. Joda, jeg kunne gjort noe i går – fortsatt å reparere vantene jeg har startet på for eksempel. Det skjedde ikke.

Så i går var første dag på jeg husker ikke når at jeg ikke gjorde noe håndarbeid i det hele tatt. Det føles nesten litt pussig. Greit nok egentlig for det var for varmt til noe som helst (bortsett fra å vanne grønnsakshagen). Hvordan det blir videre kan en dermed lure på. Vil jeg starte opp igjen rutinen med håndarbeid hver dag – eller vil det være på vent noen dager?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen av dagens overskrifter jeg tittet innom: en del som er stadig lite variert…

For verden gikk av hengslene for en stund siden, og nå har personer med makt tatt det enda lenger. Hvorfor de gjør det kan en lure på, men sånn er verden tydeligvis blitt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En ting er at det er personer med et ønske om makt (av ulike grunner) som ofte sitter med makten. Helt naturlig. De som ikke ønsker makt, søker den heller ikke. Kanskje det er de som ikke ønsker makt som burde ha den? På den annen side, det er jo ikke sikkert at de heller ville vært gode ledere. En god leder er ikke alltid enkle å finne. Sjefer har vi alle hatt, men en god leder – de er det lengre mellom. Dessverre.

Når verden går av hengslene, hvor lang tid vil det ta før vi når et vippepunkt? Vil vi nå et vippepunkt, eller klarer vi å hanke oss inn igjen så vi ikke tipper over? Umulig å si før i ettertid. Det har egentlig ikke med etterpåklokskap å gjøre, men heller det at å ha et helhetligbilde mens vi er midt i virker til å være umulig. Mennesker har tross alt følelser; vi er subjektive (selv om enkelte påstår at de kan være objektive – hvordan skal de klare det så lenge det eksisterer følelser i alle mennesker? Følelser er tross alt ikke noe vi kan slå av og på etter eget valg).

Preppere har vært omdiskutert og blitt gjort narr av til tider, men å ha en viss grad av kunnskap om ulike ting virker kanskje ikke så konspiratorisk lenger? Å ha litt ekstra mat i huset. Kunne fikse ting. Vite hvem du har rundt deg som du kan spørre om ting. Ha et nettverk. Ha mulighet og kunnskapet til å gro litt mat. Det er ikke ting som var uvanlig for 50 år siden – da var det bare sånn livet var.

Jeg sier ikke at vi burde gå 150 år tilbake i tid (jeg er alt for glad i strøm, innlagt vann og internett…), men det er noen ting fra tidligere tider som kan være en god ide å i det minste tenke over nå som verden er som den er. Vi har alle bare ett liv – så det er viktig å ta vare på det, gjøre så godt vi kan og nyte det mens vi har muligheten. Frisk luft, frihet, hygge, god mat – alle ting jeg setter pris på. Hva setter du pris på i livet?

Det er varmt, det er sol og det er tørt. Jeg har dessuten anlagt grønnsakshagen, inkludert litt blomster, et mindre ideelt sted når det kommer til vanning. Nærmeste vannkran er på huset, men den er omtrent halve jordet fra grønnsakshagen.

Vanning blir dermed et prosjekt. Bæring av vann er ikke det gøyeste, spesielt ikke når jeg startet med to kanner og den ene har fått en sprekk og blitt lekk. Så jeg har en vannkanne jeg bærer frem og tilbake siden jeg ikke har noen vannslange som er lang nok til å rekke over halve jordet.

En takrenne jeg fant under låven har fått plass på garasjen og en tønne jeg også fant på låven står klar til å samle vann. Garasjen er nemlig rett ved siden av grønnsakshagen. Uheldigvis hjelper ikke det når det ikke regner, for da blir det jo ikke noe vann å samle til å brukes senere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så vanning er et prosjekt jeg ikke har planlagt godt nok for, og dermed får ikke hverken småplantene eller frøene så mye vann som de burde. At det er treg spiring på frø og treg vekst på planter er dermed ikke merkelig. Nå som jeg er ferdig med å plante ut alle plantene (bortsett fra busknelliken som skal plantes ut på sensommeren), får jeg fokusere på vanningen så kanskje det blir litt mer fart på sakene.

Gårsdagens håndarbeid var på et absolutt minimum. Faktisk så lite at det nesten ikke er verdt å nevne, men så er det noe med å ha en rutine. Rutinen er hver morgen å tenke gjennom hva jeg gjorde i går og hva jeg tenker å få gjort i dag.

Repareringsarbeid tar meg uansett lengre tid enn annet nytt håndarbeid. Nytt håndarbeid er spennende, men å reparere har ikke samme gleden. På den annen side er jeg alltid veldig fornøyd når jeg er ferdig med å fikse noe.

Pekefingeren på den høyre vanten hadde fått hull helt gjennom. Det eneste jeg fikk gjort i går var å neste sammen det innerste laget. Sånn sett er det nå ikke hull helt gjennom. Neste bit av planen blir dermed å reparere resten av tuppen med sort garn jeg fant i lageret.

Noen ting tar definitivt lenger tid enn andre ting. Strikking og hekling tar sin tid, men der pleier jeg å bli ferdig i rimelig tid.

Å reparere ting derimot, det tar ofte litt mer tid. Jeg er nemlig ikke så innmari glad i det, sikkert også fordi jeg ikke alltid syns jeg klarer å få det til å bli så pent som jeg ønsker. Andre ganger er det faktisk så enkelt som at jeg ikke har passende garn. Nå ble ikke dette penest, men det er i alle fall gjort. Både tuppen av hånden måtte fikses, tommelen måtte repareres, og jeg måtte sy fast innlegget for det var også løsnet. Den andre votten har jeg reparert tidligere.

I dette tilfellet har jeg nok hatt garnet lenge, men vottene som måtte fikses har bare blitt liggende – i omtrent to år (om ikke nærmere tre snart?). Så her om dagen fant jeg frem mange av tingene som må fikses og bestemte hvilke garn som ville passe til jobben. Så nå har jeg en kurv med ting å fikse, og endelig har jeg startet!

Er det noe jeg har bakt mye av, så er det horn. Oppskriften fikk jeg en gang på ungdomsskolen tror jeg om jeg ikke husker feil. Utrolig lettlagd, og jeg får alltid mye skryt om andre får mulighet til å smake.

Praktisk å ha i fryseren er de også. Om de tiner av seg selv på benken, eller jeg har dårligere tid og tiner de i ovnen – alltid gode. Nå har jeg også innsett en god måte å fryse de ned på: legger ikke alle i samme pose, men fryser de ned med to i hver pose – for det er stort sett det jeg spiser av gangen. Bortsett fra når de er nybakte – da blir det ofte at jeg dytter i meg tre stykker fordi de er så gode.

En deig blir til 16 horn, men siden de er såpass gode må jeg stadig bake nye for de holder ikke lenge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris