I dag er siste dagen i livet mitt som 39-åring. Et kapittel avsluttes og et nytt starter i morgen – kanskje – eller kanskje ikke?
Hvor mye endres egentlig livet bare fordi vi har bursdag?
Så vidt jeg vet er det ingenting annet som magisk vil endres for meg i morgen, bortsett at jeg må endre svaret mitt til å si førti om noen skulle slumpe til å spørre hvor gammel jeg er. For så vidt sjeldent det skjer – at noen spør om alderen min altså.
Ting jeg ønsker skal endres når jeg er førti derimot, det er det en god del av. Noen er mer sannsynlig enn andre. Ny jobb, nytt bosted, salg av håndarbeid, gro masse egne grønnsaker og blomster, kanskje ha dyr (om nytt bosted har plass) og lære mer når det kommer til haugevis av ulike ting.
Jeg hadde i utgangspunktet startet en slankekur av garnet mitt en god stund før jeg hadde første innveiing. For tiden slanker jeg ullgarnet mitt – sagt på en annen måte: jeg lager ting av ullgarnet fordi jeg har lyst til å kjøpe nytt, men det føles litt i overkant når jeg har så mye allerede. Dermed gjør jeg en innsats for å bruke en god del av ullgarnet før jeg får lov av meg selv til å kjøpe mer (for ja, det vil bli kjøpt garn! 🙂 ).
Etter første innveiing har jeg brukt en del garn, men jeg har helt glemt å følge med og veie garnet jeg har brukt.
Så det er på tide og prøve noe nytt (er lov å håpe jeg klarer å holde en råd tråd gjennom dette…).
Planen er ikke å veie alt garnet hver dag, men å starte dagen med å se hva jeg jobbet med i går og hva jeg tenker å jobbe med i dag.
De siste dagene har jeg jobbet mye med nok et babyteppe – jeg hadde garn og jeg har innsett at jeg liker å strikke babytepper (så håper inderlig at jeg kan selge de når de er ferdige…for jeg har ikke bruk for dem sånn sett). Et babyteppe bruker litt garn, men det tar også tid.
Så fargen som heter Lyng (34) har jeg 34 gram igjen av for øyeblikket (joda, jeg har tre nøster til, men velger å fokusere på nøstet jeg jobber med) – alt det skal etterhvert inn i babyteppet. Fargen Natur (02) tenker jeg å lage et par korte pulsvarmere av – fordi jeg kan og vil bruke opp mest mulig av alt garnet – de vil bli veldig korte for der er det kun 11 gram igjen av nøstet.
Hvor mye jeg gjør i dag er usikkert; det er søndag, det har snødd lett i løpet av natten så det frister ikke å gå ute (jeg vet ikke hvor glatt det er under snøen…), men jeg har andre ting jeg er nødt å få gjort i løpet av dagen. På den annen side så har jeg en tendens til å bli sittende en god stund når jeg kryper sammen i sofaen med strikketøyet mitt…
Jeg pleier å fleipe med at en av mine beste venner er sofaen min. Med tanke på hvor mye tid vi to tilbringer sammen, stemmer det egentlig ganske godt – litt for godt noen ganger…
Det siste halvåret har jeg slitt med lite energi, så da har sofaen og jeg oppnådd det tilsynelatende umulige: vi ble enda bedre venner enn vi allerede var. (blir vi bedre venner nå må vi kanskje sys sammen eller noe?)
Trening derimot – har jeg aldri vært bestevenn med. Det er slitsomt og kjedelig. Dessuten, for en del trening virker det som en må ha energi for å lage ny energi – og når en ikke har energi blir det litt catch-22 (jeg har forresten lest den boka – den frarådes på det sterkeste!!).
Etter nesten en måned med ingen jobb (mistet den på grunn av nedskjæringer), og mye sofasitting, har det endelig blitt noen gåturer. Med gåturer følger frisk luft. At jeg heller ikke blir skremt livet av hver morgen av vekkeklokka (våkner tydeligvis ganske tidlig likevel) er en midlertidig bonus (antar jeg må bruke vekkeklokke igjen når jeg får skaffet meg ny jobb).
Så nå som jeg innimellom har litt plutselig energi har jeg funnet et triks jeg håper kan fungere. Det tar kort tid, får opp pulsen, krever ingen reisevei, og kan gjennomføres når som helst. For eksempel når jeg lager meg en kopp te – trikset er nemlig å løpe opp og ned trappa til andre etasje et par ganger.
Med tanke på at en periode hvor jeg hadde minst energi tok jeg en minipause mens jeg gikk sakte opp trappa…og nå kan jeg løpe opp og ned trappa flere ganger på rad mens jeg venter på at tevannet skal koke – og at teposen skal være i vannet lenge nok til å lage te – er dette en genial egentrening til og med jeg syns er helt grei å gjennomføre. Selvfølgelig er det et must å ha en trapp en faktisk kan løpe i, så flaks for meg at jeg har det.
Ha en bevegelig lørdagskveld – det kan enkelt gjøre ved å sette på litt musikk som gjør deg glad og danse rundt i stua 🙂
De eggene jeg snakker om er ikke egg jeg kjøper på butikken, putter i kjøleskapet for å spise dem senere. Ei heller er de den typen egg kvinner har som kan bli til barn (jeg har ingen planer om å ha barn så de eggene er ganske unyttige for min del).
Nei, eggene jeg snakker om er ikke egentlig egg. De er mer som et bilde på inntektsstrømmer.
Lenge hadde jeg for vane å ha ett egg (les: inntekt) som jeg la i en kurv og gav til noen andre for å holde (les: arbeidsgiver). Nå hadde jeg litt uflaks med min forrige kurvholder av egg – de gav den tilbake til meg og sa de ikke hadde råd til å holde egget mitt trygt i kurven. Så det var litt kjipt for å si det sånn.
For øyeblikket har jeg ikke et eneste egg. Det vil etterhvert skape et problem.
Er det noe jeg har tenkt på i flere år er det faktisk å skaffe meg flere egg (igjen, les: inntektsstrømmer). Jeg mener, tenk om det ene egget jeg har gitt til noen andre knuser så jeg ikke har et eneste egg?
Så jeg ønsker meg flere egg i ulike varianter: egg jeg gir til andre for å holde trygge, og egg jeg holder trygge selv. Noen egg kan jeg holde hele tiden, mens andre egg kan jeg plukke opp ofte eller en gang i blant. På den måten, om ett av eggene knuser så går det greit – fordi jeg har flere egg.
Hvilke egg jeg kan ha er jeg derimot litt usikker på – også fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg lager disse eggene. Joda, det vil helt sikkert bli noen omeletter på veien når jeg prøver å lage og holde mange egg på en gang. Likevel, jeg kan starte i det små – lage ett egg av gangen for å se hvordan det går. Tross alt er det godt mulig at lagringsforhold for ulike egg ikke er lik – at de må lagres på ulike måter og passer best til ulike årstider.
Riktignok vil jeg sjekke at alle tall stemmer, men foreløpig ser det ut til at årets skattesmell ble veldig liten (med tanke på hvor stor den var i fjor og hva jeg muligens forventet i år, kom det som en meget hyggelig overraskelse).
I fjor fikk jeg nemlig en veldig kjip skattesmell på rundt kr 25.000 – ikke hyggelig i det hele tatt.
Jeg gjettet (på grunn av NAV-ting) at jeg nok ville få smell i år også; kanskje sånn 7-8.000. Så det ville uansett vært bedre enn fjoråret. En kjapp titt nå bare for å se smell-tallet gjorde kvelden mye mer positivt. Tross alt – å måtte betale en skarve tusenlapp føles lite når jeg vet hva jeg forventet.
I løpet av de neste dagene vil jeg gå gjennom tallene for å sjekke at alt stemmer – vil ikke risikere å gjøre staten hissig når det har med penger å gjøre. Mon tro om jeg til og med klarer å finne noen fradrag jeg kan få? Det ville vært gøy, men jeg vet aldri helt hvilke typer fradrag jeg kan se etter…
I går hadde jeg et møte med en karriereveileder. Jeg vil tro dette er et tilbud som finnes rundt om i hele landet (men jeg er ikke sikker altså); i fylket jeg bor i er det gratis for for alle voksne.
Tross alt er det ikke alltid lett å vite hva en vil, og da kan det hjelpe å snakke med noen andre som kan se ting fra andre sider jeg ikke har tenkt på før. Jeg kan fort kjøre meg fast i et spor og der graver jeg meg ofte ned – meget upraktisk – spesielt om jeg innser at det er et dårlig spor…For selv om jeg kan forstå at det er et dårlig spor betyr ikke det at det er enkelt å komme seg ut av det igjen. Sånn er det i alle fall for min del.
Damen som skulle veilede meg gjorde så godt hun kunne, men når jeg sliter med å forklare hva jeg egentlig vil (fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil) kan jeg skjønne at det ikke var enkelt for henne. Skjønt, når jeg sier at jeg for tiden føler meg ferdig med bibliotekaryrket og har lyst til å prøve noe annet, noe nytt og hun foreslår arkivjobber – som er mye lignende, innser jeg at jeg ikke er tydelig nok i kommunikasjonen min.
Å foreslå at jeg skal søke litt rundt på nettet og legge inn åpne søknader er en god ide, eller, det ville vært en god ide om jeg visste hva jeg så etter. Siden jeg ikke helt hva jeg leter etter blir det vanskelig å lete etter det.
Nå hørtes jeg veldig negativ ut, men det kom gode ting ut av møtet også. For eksempel at jeg foretrekker å ha færre kollegaer fremfor mange; at jeg vil at innsatsen jeg legger inn i jobben faktisk skal ha en betydning (ikke som at jeg skal redde verden eller noe, men at hvor hardt en jobber skal få en form for “belønning”).
På kjøreturen hjem igjen fra møtet slo det meg dessuten: jeg var hos en karriereveileder – de er der for å hjelpe folk finne en studieretning og/eller en karriere – jeg vil ikke ha en stor karriere – jeg vil bare ha et liv jeg trives med. Jobb er selvfølgelig en del av livet – det er sånn vi tjener penger så vi kan betale regninger, kjøpe mat og klær og andre ting vi har behov for. Det betyr ikke at jobb må være det eneste store i livet – selv vil jeg gjøre ting jeg trives med; ting jeg ønsker å bruke tid på; ting som gir meg glede og energi.
Hvordan jeg skal tjene penger på de ting jeg setter pris på å gjøre er jeg usikker på, men folk tjener penger på utallige ulike ting – så hvorfor skal ikke jeg kunne klare det?
For en måned siden ble jeg arbeidsløs grunnet nedskjæringer der jeg jobbet. I mange år har jeg jobbet i ulike serviceyrker, og siden jeg ble ferdig med bachelorgraden min har jeg jobbet som bibliotekar i nesten 13 år.
En skulle kanskje tro at siden det er utdannelsen min så ville jeg fortsette som bibliotekar, men det er så mye spennende som er mulig å gjøre at jeg har litt lyst til å prøve noe annet, noe som er nytt for meg. Utfordringen er at jeg ikke helt aner hva jeg vil. Eller, til en viss grad vet jeg hva jeg vil, men foreløpig har jeg ikke penger til å gjennomføre og dessuten er det ikke noe som vil gi meg inntekt heller – så det er jo et problem i dagens samfunn. Tross alt er dagens samfunn lagt opp til at folk har en jobb og tjener penger.
Så hva vil jeg fremover? Det er spørsmål jeg har stilt meg selv lenge, men hvor jeg foreløpig ikke har noen gode svar. Så i dag skal jeg ha et møte – en karriereveiledning – og jeg er spent på hva utfallet blir.
På nettsidene til Utdanning.no fant jeg en liste med yrker og har lest meg gjennom dem – nesten alle i alle fall. Hva høres interessant ut? Hva kan passe? Er det yrker jeg ikke har hørt om før? Hvilke valg og muligheter har jeg egentlig? Det er mye å tenke gjennom og jeg har tenkt mye den siste tiden – så nå er det på tide å få hjelp til å rydde opp i noen av tankene og kanskje komme litt nærmere en mulig løsning 🙂
Vel, jeg har blitt ferdig med to ting og gjort store fremskritt på et tredje prosjekt. Et par korte pulsvarmere og et babyteppe – begge jeg håper å få solgt på ett eller annet tidspunkt (gjerne med en gang siden jeg tross alt er ferdig med de).
Det pågående prosjektet er sokker – strikket fra den andre enden enn jeg er vant med for å si det sånn. Dette er nemlig første gang jeg prøver å strikker sokker fra tåen og opp. Jeg begynte på det prosjektet for over to måneder siden, men først nå har det endelig skutt fart. Tross alt var det mye nytt å prøve og lære: magic loop, starte med tåen, en ny type hel og til slutt en ny felling for mitt tilfelle.
Er du nysgjerrig kan du se på videoen under for der snakker jeg meg gjennom alt sammen (på engelsk…) og linker til noen gode videoer som hjalp meg med sokkene og ny læring.
Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.
At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.
Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.
Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…
Jeg har lenge hatt en kurv med skam. Skammen består enkelt og greit i at jeg har ting som må repareres, men jeg har (enn så lenge) heller fokusert på å lage nye ting – noe jeg syns er mye gøyere.
En skulle tro at jeg ville klart å ta meg sammen og bare gjøre det snart, men enn så lenge venter jeg fremdeles i spenning på når det skal skje.
Fra toppen kan jeg se to par sokker og et par votter og jeg vet det er mer selv om kurven ikke er av de største. Har for så vidt et par vanter hvor den ene pekefingeren trenger litt reparasjon også, men de vanter bruker jeg så de har ikke engang kommet til reparasjonskurven. Ups?
Jaja, for øyeblikket holder jeg på med et par sokker (og en cardigan som har hatt pausestatus fra midten av september eller noe tror jeg – til mitt forsvar så strikkes den i bomullsgarn så jeg ville mest sannsynlig ikke brukt den i vinter uansett). Sokkeparet var forresten allerede på pinnene når jeg hadde innveiing av ullgarnet så det kom ikke engang med i slankeprosjektet (kan jeg legge de til når de blir ferdig?).
Vel, dagen er ikke over enda og i morgen venter en ny dag så mulighetene er mange!
