Siden jeg var på strikkekafe – og jeg vet at tommelstrikking er litt kronglete – begynte jeg heller på nytt på venstre vott (for at de skal bli like lange). Riktignok måtte jeg først rekke opp og nøste opp første utgave av venstre vott, men det er en helt grei ting å gjøre når en sitter og skravler. Det var forresten da jeg fant ut at ikke alle, selv godt voksne damer som har strikket hele livet, vet hva en nøstepinne er eller har sett en nøstepinne før.
Personlig er jeg ikke så veldig glad i gardiner som henger rett ned, jeg foretrekker gardiner som rammer inn vinduet på en myk måte. Gardinene har hatt hjemmeheklet gardinbånd lenge, men innrammingen har ikke vært ideell.
Selv en liten detalj som at gardinene henger bedre kan utgjøre en stor forskjell i hvordan et rom føles – og jeg liker den nye følelsen av ordentlig innramming av vinduet.
Nå er jeg ganske nærme tuppen på høyre vott. Faktisk bare noen få runder igjen før avslutningen. Jeg fikk med andre ord strikket en del i går. Mønsteret er pent og jeg klarer å få det nokså jevnt – noe jeg er stolt av, for det er ikke bare bare. Når jeg tester votten ser det ut til at lengden denne gangen blir helt perfekt. Veldig fornøyd med det også.
Eneste minuset er jo at jeg da vil være nødt til å rekke opp venstre vott og strikke den på nytt. Det viktigste er å bli fornøyd med resultatet – og jeg får jo ekstra trening i å strikke mønster med to farger, så det er ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Jeg var en liten tur hos mine foreldre, og da fikk jeg nok en ting som vil hjelpe meg i huset i vinter. Gardiner til vaskerommet som dekker hele vinduet – de er hverken de tykkeste eller de varmeste gardinene, men de dekker hele vinduet. Vinduene i huset mitt er ikke de nyeste, og flater av den typen lekker jo noe temperatur.
Med gardiner i vinduet på vaskerommet vil jeg påstå at det er vinterklart. Varmeovnen er allerede koblet til på samme måte som i fjor, så dette vil være en liten forbedring. Et lite ekstra lag med isolasjon er ikke en dum ide.
Dingsen garnet mitt står på fungerer fortsatt veldig bra, så den kommer jeg til å fortsette å bruke ved lignende strikketing også. Tidligere har jeg innsett at vanter nok ikke er noe for meg på grunn av mange fingre, men votter med mønster liker jeg overraskende godt. At de dessuten tar lenger tid å strikke enn for eksempel pulsvarmere er faktisk et pluss – jeg har veldig mye ferdige håndarbeider for salg nå, så å bruke lenger tid på nye ting frem til jeg får solgt en del er utrolig nok en god ting.
Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.
Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).
Selv om jeg ikke går på skole og har vanlig høstferie – føltes det litt sånn noen dager likevel. Grunnen er nemlig at jeg var noen dager hos mine foreldre. Senga var redd opp når jeg kom, og jeg fikk middag hver dag uten at jeg gjorde det selv (eller, jeg skrelte poteter den ene dagen, og hjalp til å skjære opp grønnsaker den andre dagen så jeg gjorde noe altså). Det var luksusfølelse.
En ting jeg gjør når jeg er på besøk hos foreldrene, er å dra en tur inn til byen og handle. Med tanke på at det ikke er så mye butikker her jeg bor, er det viktig å utnytte muligheten når jeg har den. Så da ble det noen nye ting. Jeg var veldig påpasselig med å kun kjøpe ting som stod på listen – for det er så fort gjort å bli ivrig å kjøpe ting en ikke trenger. Handlingen var jeg dermed veldig fornøyd med selv om jeg ikke fikk tak i alt på listen min – og med tanke på hvor lang den var, er det ikke så pussig.
Nå er uansett høstferien over for min del for jeg er hjemme igjen, og har pakket ut og er klar for mer hjemlige oppgaver (klesvask, vasking, baking og litt (mye) hagearbeid). Siden jeg er hjemme omtrent hele tiden, var det sunt å komme seg litt ut av huset. Nå som jeg har vært på tur – blir det en stund til neste gang.
Det vil bli letteret å holde styr på hvor jeg er når jeg er kommet forbi hjelpetråden til tommelhullet, men det er det enda en del runder til. Så jeg får fortsette å strikke sakte både for å holde meg på rett rad på begge steder, men også for å holde mønsterstrikkingen jevn.
Gårsdagens strikking ble med litt ekstra. En ny dings for hjelp til arbeidet. Vott nummer en, den venstre, har blitt satt på en liten pause. Tenkepausen i forhold til lengen hjalp.
Resten av garnnøstene snurret jeg opp på nytt for å kunne starte fra andre enden. For at garnet da ikke skulle surre seg sammen, lagde min far en liten ding hvor jeg kunne sette to nøster. Den dingsen fungerer veldig bra. Faktisk så bra at jeg ble ferdig med mansjetten til den høyre votten.
Votten er lang nok, men det er en del mønster igjen. Om jeg fullfører mønsteret vil votten bli for lang, så nok en gang er jeg i tenkeboksen. Skal jeg bare strikke ferdig votten og la den være for lang eller skal jeg redigere mønsteret så votten blir mer passende på lengden?
